lørdag 17. august 2013

På tide å kutte navlestrengen

Voksen sønn eller hodeløs tenåring?


Himmel og hav, hva skjedde egentlig nå? Jeg synes det ikke er lenge siden jeg satt der med en liten pjokk i armene, aldeles ny her i denne verden, og nå er han på vei ut av redet.

Dette bildet er tatt bare en time etter at han kom til verden
3. juni 1995 å Ringerike Sykehus.

Verden ble plutselig snudd på hodet. Nå var det ikke jeg og meg lenger, nå var det han hele livet dreide seg om. Alt som skulle gjennomføres måtte planlegges med det i mente at det var en liten fyr som måtte få "siste ordet". For en herlig tid.

Gøy med musikk. Her er det full konsentrasjon
og jeg skal hilse å si at det ikke var "pausemusikk".
 
 
 
Klar for trilletur

Howdy

Hjemme hos mormor og bestefar.
Bestefar forsøkte å gjemme telefonen, men det var bortkastet,
for poden var snartenkt, det var jo bare å følge telefonledningen,
og i enden av den så befant jo telefonen seg.

Første besøk hos storesøster i Bergen


Første store milepæl i hans liv var selvfølgelig den dagen han begynte i Veien Barnehage. 3 dagers tilvenning ble det sagt. Har tenkt i ettertid at det var kanskje meg det gjaldt, for han strente inn og snudde seg, vinket til meg og forsvant bort til sandkassa hvor det satt en annen liten gutt. Jo, det var nok definitivt mor som sto igjen med tårer i øynene når porten til barnehagen ble lukket igjen.
På vei til første dag i barnehagen


I sandkassa med gode naboer
 
Juletreet på Søndre Torg kom fra hagen til mormor og bestefar dette året. Treet ble plantet i hagen der med det i minnet at det skulle settes julelys på det, når det bare ble litt større.
Vel, det ble jo litt større da, og plutselig så var det alt for stort til å ha i hagen med julelys på.
Da var det jo hyggelig at Ringerike Kommune hadde bruk for det.

"Jeg vet det er Thomas toget jeg"

Skal hilse å si at mor var glad for at det var akkurat Thomas-toget
som befant seg i den pakken
 
Og selvfølgelig ble det Thomas-tog kake på bursdagen det året

og ja, blå kake farge setter farge på munnen
 
Første skoledag, Veien Skole
 
Da Harry kom til Hønefoss
Jammen ble det ikke nesten en hel dobbelt-side i Dagbladet
 
 
Ikke akkurat han jeg skulle ta bilde av, men han kom nå hoppende rett foran linsa

Fotball-venner/klassekamerater

Gummi-tryne
 
 
 
Noen år i Veien og Helgerud Skolekorps ble det også.
Koselige turer med oldefar
 
 
Norway Cup, og med fetter på besøk fra Irland, som fikk være med å spille på laget.
 
 
Climbing "the reek" in Ireland (Croagh Patrick)
 

Klar for Mushin Challenge, Ringerike Karateklubb
 
Her er det bare å gi alt man har

og da var det blå beltet "i boks"

Høytidelig beltebytte
 
Tid for pus
 
 
Ikke akkurat lett å få tatt et skikkelig konfirmasjonsbilde
 
Alltid noen grimaser som bare MÅ komme
 
Phuu, vi klarte det. En flott konfirmant (og et normalt ansikt)
 

Og selvfølgelig var storesøster med på den store dagen.

Klasse-tur til Frankrike (ungdomskolen) og plutselig har håret fått ny farge
Lurer på om han kan fly jeg? Han henger nå i løse lufta i alle fall.

Ti øre for tankene dine
 
Joda, det hender at ting står litt på hodet fra tid til annen fortsatt.
 

Og hva er det du tror kommer ovenfra?
 
 
Fortsatt like vanskelig å få tatt et skikkelig bilde

Men, fikk det til tilslutt denne gangen også
 
 
Nå har vi kommet til en ny milepæl. I morgen reiser han på folkehøyskole og skal være borte i et år. Ja, jeg vet, han kommer hjem i høstferien (både høstferie I og høstferie II (og ja - de får 2 høstferier)). Og han kommer hjem i juleferie og vinterferie og påskeferie. Men allikevel da?????
 
Men alt skjedde så fort. Misfornøyd med skoleplassen nå i høst gjorde at vi kastet oss rundt på tirsdag - ja, tirsdag denne uken. Fant en folkehøyskole med en linje som var midt i blinken, og hvor det til alt overmål sto at det fortsatt var ledige plasser. Men, var det plasser på akkurat den linja, eller var det skolen generelt som hadde igjen ledige plasser?
 
Vel, du sendte av sted en søknad tirsdag kveld. Og onsdag kom mailen - du hadde kommet inn. Vel, fordelen med at ting skjer så fort er jo at mor ikke får tid til å grue seg.
 
Det er vel unektelig på tide å kutte navlestrengen, men det er vanskelig ja. Trøster meg med en kommentar jeg fikk jeg: "navlestrengen mellom mor og sønn blir aldri kuttet helt, den blir bare veldig veldig laaaaaaaaaaaang.
 
Så får jeg bare håpe og tro at det jeg har forsøkt å lære han opp gjennom disse årene som har gått har hatt litt grobunn, så det er en ung voksen mann som reiser og ikke en hodeløs tenåring. En mor vil vel uansett alltid bekymre seg for det som kan gå galt.
 
Uansett, jeg ønsker deg et flott år på Bjerkely Folkehøyskole. Jeg er helt sikker på at du vil få et uforglemmelig år. Og kanskje (bare kanskje) har jeg like godt av dette året som det du har.
 
Klem fra mamma
 
 
 
 
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar