Det finnes en balanse i alt; balansen mellom natt og dag, balansen mellom våkentid og søvn. Det finnes en balanse mellom stress og hvile og det finnes en balanse mellom surt og søtt.
Når det gjelder balansen mellom natt og dag så er denne vanskelig å finne, all den tid jeg er B-menneske så det holder, dette fører igjen til at det blir en dårlig balanse mellom søvn og våken tilstand, noe som igjen fører til at det er vanskelig å finne balansen mellom stress og hvile, noe som igjen fører til generelt dårlig balanse når jeg går (og sitter), og vi er inne på den onde sirkelen......
Når jeg la meg for å sove i går kveld hadde jeg en pipetone i venstre øret (høres ut som hviningen fra gamle toghjul som bremser mot togskinnene, men heldigvis ikke fullt så høyt da). I det andre øret hadde jeg en helt annen tone, lignet tonen man hørte på nrk når prøvebildet ble vist i gamle dager, i tillegg til buldringen fra en vedovn med full fyr. Hvordan skal man finne balansen mellom disse lydene? Det endte med at jeg lå i senga og trakk skuldrene opp rundt ørene, noe som igjen fører til stramme muskler i nakke og skuldre som igjen fører til høyere lyder i ørene...... og når man til slutt sovner så er det av utmattelse og man våkner igjen og er spent som en buestreng... Jomenn sa jeg balanse og gylden middelvei.
Så jeg har bestemt meg for at jeg skal bare gi alt jeg har til å begynne med, og bare øke på etter hvert.....
Det første jeg skal gripe tak i er at nå er det totalt slutt på å misslike enkelte personer. Jeg erklærer herved at jeg er glad i ALLE. Noen er jeg glad når jeg ser de kommer mot meg, og andre er jeg veldig glad i når jeg ser de forsvinner. Det vil gi en god balanse i hverdagen.
Noen personer er jeg veldig glad for å høre stemmen til i telefonen, og andre personer er jeg veldig glad for å kunne avslutte telefonsamtalen med.
Så ja, definitivt, jeg er glad i alle :-) Og når jeg er glad i alle så slipper jeg å irritere meg over noen, og når jeg slipper å irritere meg så blir hverdagen min bedre. Sånn er det med den saken. Det gjelder bare å bestemme seg.
Jeg har også bestemt meg for at denne sykdommen jeg sliter med ikke skal være et problem, den er isteden en utfordring. Problemer har det nemlig med å bli til stress og plager, mens utfordringer kan i enkelte tilfeller være direkte underholdende.
Utfordringer kan også bli et problem, men all den tid jeg har bestemt meg for ikke å ha problemer så legger jeg slike utfordringer til siden og går videre til neste utfordring isteden.
En slik utfordring som gjerne heller over til et problem er når jeg har hatt en telefonsamtale med en venn eller venninne. En slik person som jeg blir glad for ringer, men etter en litt lengre telefonsamtale så faller jeg ut litt, ordene blir borte, jeg klarer ikke å holde tråden i samtalen, jeg klarer ikke å holde blikket fokusert og fru Tinnitus spiller to- og noen ganger tre-stemt i ørene. Vel, da legger jeg den utfordringen til side. Jeg takker pent for praten, legger fra meg telefonen og stuper ned på sofaen med teppe dratt godt over hodet. Jeg er da gjerne så utmattet at jeg sovner (føler at jeg besvimer) og er borte i en periode på 30 minutter til et par timer. Og når jeg da våkner igjen så er ikke utfordringen et problem lenger, men er igjen "bare" en utfordring. Da gjelder det å finne noe glede seg over, slik at fokus holdes vekk fra fru Tinnitus, kvalme og alle de tingene som jeg ikke ønsker å ha noe med å gjøre.
Da gjelder det bare at jeg klarer å holde på denne bestemmelsen så lenge som mulig.
