tirsdag 30. desember 2014

På årets nest siste dag

Det har vært noen trivelige juledager. Har vært på besøk og fått besøk, har gitt gaver og fått gaver. Har spist tradisjonelle julemåltider og ikke minst julekaker.

Trykket i hodet og ørene, Tinnitus og svimmelhet, joda, de har også vært med på julefeiringen. Tenk om man bare kunne finne volumknappen på den Tinnitusen., og åpne en ventil å slippe ut litt trykk i hode. Jeg er sikker på at det hadde hatt god innvirkning på balansen også. 

Hadde en litt morsom, merkelig opplevelse på lørdag. Jeg var i 50-års lag, ja det var jo ingen merkelig opplevelse i og for seg, selv om selskapet var veldig hyggelig og hadde en del morsomme innslag underveis. Men det jeg skulle frem til, en av gjestene som var der, passerte stadig stolen jeg satt på, på vei til og fra ulike steder. Og hver gang han passerte meg så masserte han skuldre og nakke litt. Bare litt hver gang, men han fant absolutt alle de vonde punktene.

"Du er stiv" fikk jeg høre "mye stivere enn hva godt er" sa han. Jo, jeg kan jo forsåvidt skrive under på det. Du vet, når det bråker og trykker i hodet så strammer man jo gjerne en del muskler, og de kjennes jo, og så fører jo som kjent det en til det andre. Tinnitus følger til stramme skuldre, stramme skuldre fører til stive muskler, stive muskler strammer skuldre og nakke noe som igjen fører til at tinnitus øker. Got the point?

Vel, denne personen så det på lang vei at jeg hadde vondt, og han hjalp meg litt i så måte hver gang han passerte meg. Jeg snakket med "bursdags-barnet" etterpå. Joda sa hun, det stemmer det, han bare er sånn han. Om jeg viser meg i nærheten av han når jeg har vondt i hodet så er det aldri nødvendig å si noe, han kommer bare å legger hendene på hodet mitt.

Ja tenk om disse problemene kunne fjernes med litt håndspåleggelse du *sukk*

Vel, så enkelt er det nok ikke, men at han klarte å løse opp i litt stramme muskler denne lørdags kvelden er det ikke tvil om. Og når jeg kom hjem og satt meg ned så kjente jeg at det var skikkelig varmt over hele skulderpartiet, akkurat som om det var noe som fortsatte å jobbe der.

Jeg har fått invitasjon til å komme hjem til han og kona, slik at han kunne jobbe litt mer på skuldrene mine, og den invitasjonen tror jeg faktisk jeg skal benytte meg av. Egentlig burde alle ha et par varme hender liggende i påkommende tilfeller.

Nå er det slutten på 2014, nest siste dag faktisk. Det er tid for en oppsummering. Hvordan har dette året vært for deg?



Vet du hvordan mitt har vært? Vel siden du er syk så har det sikkert vært kjedelig vil du kanskje si. Men nei, det har ikke vært et kjedelig år, det er kjedelig at jeg er syk, der skal jeg gi deg rett, men jeg har hatt et langt fra kjedelig år. Jeg vil påstå at jeg har hatt et fargerikt år.

Jeg har opplevd masse, vel i alle fall har jeg opplevd mye.

Jeg har vært heldig å fått gå på mestringskurs for sykdommen min, noe som har vært et alfa og omega når det gjelder å kunne takle hverdagen og kjenne på de gode opplevelsene. Så stor takk til HLF Briskeby som har gitt meg denne muligheten.

Jeg har hatt familie og venner rundt meg, til glede og til behag. Middagsselskaper, festlige sammenkomster, grilling og spilling i hagen, jeg har vært på gårdsopera, jeg har vært på Sommerrevyen her i byen. Jeg har vært på fjellet og jeg har vært ved sjøen. Jeg har vært i Kongsberg, jeg har blitt bedre "kjent" med min tippoldefar takket være en kopi av hans pasientjournal fra et sykehus. Jeg har vært på avslutningsfest på Bjerkely Folkehøyskole da min sønn sluttet der i vår. Jeg har vært på Harry-handel i Sverige. Jeg har vært på besøk hos familie i Telemark, og jeg har funnet igjen to av min fars fettere, som selv han ikke hadde sett siden 1957.

Jeg har vært på flere julebord og jeg har vært på julelunsjer. Jeg har vært på rakfisklag og jeg har vært på "en helt alminnelig fredag" med gode venner. Jeg har vært i juleselskap og i juli-selskap. Jeg har vært i 50-års lag og jeg har vært i barneselskap.

Ja, jeg har hatt så og si daglige dårlige perioder, og jeg har vært totalt utslitt, men det har gjerne kommet fordi jeg har "vært ute på noe". Jeg har vært opptatt med hyggelige ting. Jeg vet at mye av dette hadde jeg ikke klart å gjennomføre om jeg hadde vært på jobb.

Mange mennesker forstår ikke dette med at jeg ikke savner å gå på jobb. Vel, det gjør jeg altså ikke.Jeg har slitt meg gjennom arbeidsdagene i 5-6 år og ikke hatt overskudd til noe annet. Det har vært jobben og så har det vært sofaen. Jeg orker ikke å ha et slikt liv, eller rettere sagt mangel på liv. Jeg antar det er denne sykdommen som har arbeidet i kroppen min, for tinnitus og trykk i hodet, samt tildels lydoverfølsomhet, har jeg hatt i alle disse årene. Det var først i oktober 2013 at den slo ut med voldsomme svimmelhetsanfall og hørselsdropp og forvrengning av lyd på grensen til det utrolige og synsforstyrrelser og dårlig balanse.

Jeg orker ikke så mye, men det jeg orker vil jeg glede meg over. Orker jeg ikke mer så er det egentlig bare å legge seg, sove litt, og så fortsette der man slapp etterpå. 

Jeg kommer meg jo ikke så mange steder, all den tid jeg ikke kjører noe særlig bil. Jeg føler meg ikke komfortabel med å kjøre. Når balansen er dårlig og man påvirkes av lyd, lys og bevegelse så er ikke bilkjøring først i prioriteringslisten. Men med en snill sønn som kjører meg når jeg har behov for det, og venner og annen familie som stiller opp, så går det greit.

Jeg er glad for alle de gode opplevelsene jeg har vært så heldig å få oppleve i 2014. Jeg er takknemlig for det som har blitt meg til del. Jeg er takknemlig for at jeg har hatt overskudd til gode opplevelser og sist men ikke minst jeg er takknemlig for at jeg har familie og venner som stiller opp for meg.

Takk til dere som har vært med å påvirke til at mitt liv i 2014 er verdt gode ord, jeg håper (og tror) at jeg får et minnerikt 2015 også.

Godt Nytt År til dere alle




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar