.... og etter nedturer kommer det oppturer

Et langt og klagende innlegg sist, så nå er det på tide å snu den andre veien.

Jeg var hos min nye ØNH-lege i går og det var en sann glede. Vel, det var jo ikke alt som var like hyggelig da, alle testene som ble utført var slitsomme, noen direkte plagsomme om jeg må få si det, men i det store og hele en god opplevelse.

Jeg var først i noe som het VNG laboratoriet. Her ble trykket i ørene målt, og det ble tatt hørselstest, i tillegg ble fokuset mitt testet.

Jeg var etterpå inne å snakket med en Balansefysioterapaut, og til slutt var jeg inne hos ønh-legen.

Legen fortalte at hun kunne se at jeg hadde problemer med balanse ut fra testene som hadde blitt tatt, jeg hadde problemer med å fokusere skikkelig, men her kommer da øvelser fra balansefysioterapauten inn. Ja, jeg har fått noen av de øvelsene tidligere, nei jeg har ikke vært flink til å gjøre dem for de er så ubehagelige. Men nå har jeg fått beskjed om å gjøre dem, om ikke mer enn en eller to ganger på hver øvelse, og bare to av øvelsene i starten, men de skal til gjengjeld gjøres 3 ganger per dag. Vanligvis vil jeg si at en slik opptrening tar ca 3 måneder sa Balansefysioterapauten, men i ditt tilfelle vil jeg nok si minimum 6 måneder. OKi, så det var såpass ja. Ja ja, her er det bare å bite tennene sammen forstår jeg.

Inne hos legen etterpå så spurte hun meg om hvordan jeg oppfattet ulike lyder og jeg fortalte etter beste evne. Hun fortalte meg da, at ut fra testresultatene og ut fra det jeg fortalte, så var det mye som tydet på at jeg har et bitte bitte lite hull i tinningbenet, det kunne nemlig føre til en slik reaksjon på ulike bass-type-lyder. Så nå blir det CT på jakt etter det lille hullet. Jeg forsøkte å søke på nettet i går kveld etter informasjon om dette, men fant ingenting, så om noen vet noe så si ifra.

Når jeg har fortalt om disse problemene til tidligere ønh-lege så har vedkommende bare blåst i nesa og sagt at jeg må bare utsette meg for lyd, ikke skjerme meg hele tiden. Nei, jeg har ikke skjermet meg hele tiden, jeg har utsatt meg for lyd, men reaksjon på denne typer lyder har hele tiden holdt seg der, den har ikke blitt bedre.

Jeg ble også fortalt at det jeg har oppfattet som starten på et vertigo-anfall, som jeg følte jeg fikk roet ved å legge meg ned, er noe som den nye ønh-legen kaller mini-anfall uten svimmelhet, hun avfeide det ikke bare, slik tidligere ønh-lege har gjort.

Og når jeg til slutt ble spurt om hvordan jeg hadde kommet meg til klinikken der, og jeg fortalte at joda, jeg har noen som er med, som har kjørt meg. "Ja, jeg skjønner jo at det er problematisk for deg å komme deg hit alene" sa legen, og skrev ut en bekreftelse på at jeg hadde vært der og at jeg måtte ha følge.

Jeg nevnte mestringskurset på Briskeby som jeg hadde vært på (og reaksjonen til min tidligere ønh-lege når jeg hadde meldt meg på - se tidligere innlegg), og min nye ønh-lege fortalte at hun sendte mange pasienter dit selv. Ja, jeg pleide å sende til Landaasen tidligere sa hun, men Briskeby er bedre. Jeg fikk lyst til å rope Halleluja. Når jeg så fortalte hvilken lege som hadde vært foredragsholder der så sier hun: "oj, ja det er jo liksom mentoren i nord Europa på dette da". Min tidligere ønh-lege ante ikke hvem han var.

Så deilig å bli tatt på alvor, så deilig å møte forståelse, så deilig å få noen forklaringer, så deilig å komme videre.