tirsdag 8. juli 2014

En hel uke kvalitetstid

Det har gått en og en halv uke siden jeg kom hjem fra en herlig tur på Tjøme. Det har vært en uke i avslappning, ro og kvalitetstidens tegn.

Jeg er nemlig så heldig å ha ei venninne som har tilgang til en del firmahytter. Vi har vært på tur tidligere på fjellet, men denne gangen var det en hel uke helt helt på "tjuv-starten" av Sørlandet.


Havna Skjærgårdspark

Dette betydde totalt senkede skuldre, telefonen på lydløs (ja jeg måtte sjekke facebook innimellom da, men allikevel...), gode opplevelser, gode samtaler, god mat, godt drikke.

En rusletur ut på Verdens Ende. Et flott sted hvor man rett og slett bare kan sette seg ned og la tankene fly, bare nyte synet av svaberg, vann og Færder Fyr der langt ute i det fjerne.






Barndomsminner som ble vekket til livet, dette har jeg jo faktisk sett før, sa en tanke langt bak i bakhodet. Og faktisk, akvariet på Verdens Ende ble lagt ned i 1974, og jeg har fått 
bekreftet at jeg har vært der.

Sjømannens kone og barn, speider ut over havet og venter...


Slottsfjellet, Tønsberg




Hvalmuseet, Vestfold Museum, Tønsberg



Barder fra en Bardehval
En slik hadde jeg hjemme tidligere, kjøpt som souvernir,
nettopp på Akvariet på Verdens Ende...
Jada, jeg kjøpte mye rare ting når jeg var på tur,
og det var igrunnen typisk meg å kjøpe noe slikt....
.... lurer på hvor den ble av?


Brygga i Tønsberg



På besøk hos Anders og familien


Ulefoss Hovedgaard



Strålende være


Mye god mat




Mye godt drikke



Herlige omgivelser





Tusen takk for turen Anne Marie


Det var så utrolig herlig, jeg følte meg i toppform, litt ustø og Donald-stemme og alle de andre plagene som følger med Menieres, men de var så langt i bakgrunnen, jeg følte meg så bra.

Vel hjemme igjen, og hverdagen meldte fra at alt var som normalt og jeg følte at jeg gikk i gulvet. Jeg var svimmel, kvalm, ustø, dott i øret. Men det var telefoner og besøk fra venner som ville vite hvordan turen hadde vært, det var utpakking av koffert, det var klesvask, det var vekkerklokke på morgenen, det var legebesøk og tannlege. Uken med total avslapping var definitivt over. Og blodtrykket var nå oppunder skyene :-( Sammen med Mr Menieres føltes det som det totale kaos.


torsdag 19. juni 2014

Gapt over litt mye kanskje?

Full av pågangsmot så startet jeg uken med en Harry-tur til Charlottenberg med en god venninne. Jeg var heldig og kunne lene meg tilbake i passasjersetet og nyte turen.


Med fulle handlekurver og tomme lommebøker satte vi kursen hjemover igjen etter en innholdsrik dag. Heldigvis stille og rolig på kjøpesenteret der borte sånn midt i uka før skolene gikk ut i sommerferie.

Må innrømme at jeg var kjempesliten etter turen, men fryseren er i alle fall full, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Onsdag ble en stille og rolig dag, skulle egentlig ha vært på besøk på jobben, men idet jeg skal reise hjemmefra så fikk jeg besøk, som hadde med både vaffel og syltetøy (og jeg hadde rømme selv).

Vel, planene for onsdag ettermiddag ble forskjøvet, og det var kanskje like greit, for formen var slett ikke på topp etter tirsdagens handletur.

I dag har det gått slag i slag. Begynte med at jeg ble vekket av telefonen i dag tidlig, så besøk. Det ene besøket etter det andre, det var nesten kø-ordning. Fikk sjåførhjelp av ei venninne, slik at jeg fikk ordnet et par ting i byen, en telefonsamtale fra en kamerat og har avsluttet kvelden med at 3 naboer var innom en tur.

Nå skal jeg sette opp lapp på døra med "Du har nå kommet inn i køen til....." Kjenner at jeg må nok prøve å planlegge besøkene mine litt bedre, for det her var ikke bare bare å komme gjennom.

Kjenner nå at jeg sjangler og surrer. Må lete etter ord for å snakke, jeg er kvalm og jeg er svimmel, det smeller i det syke øret og "badehetta" sitter godt ned på hodet.






mandag 16. juni 2014

Jeg er så glad for mine venner

Ny uke - nye muligheter


Det er veldig hyggelig med kaffebesøk og venninne-prat, og i dag fikk jeg igjen besøk av ei venninne. Vi koste oss med kaffe og is på terrassen og skravling, ikke minst.

Jeg kjente jeg ble "en smule" revet med" når vi snakket sammen i dag, og iver er ikke noe Monsiur Mènières trives noe særlig godt med. Men det er utrolig godt å skravle om det man er interessert i og brenner for da, så det hender jeg glemmer meg bort litt.

Vel, jeg glemte meg bort litt i dag, og ble som sagt litt for ivrig, men det var verdt det. Jeg slang meg ned på sofaen etterpå og slappet av.

Et par telefoner senere, og jeg sliter nå med litt småkvalme og at det er en eller annen (mest sannsynlig Monsiur Mènières) som hopper trampoline på trommehinna mi.

Tenker vi sier at det er kvelden nå jeg, for i morgen kommer en ny dag, og jeg skal på tur med en venninne.

Takk mine herlige venner, for at dere er der for meg, og holder meg aktiv, skravler, tar meg med på tur og gir meg gode oppelvelser, da er det godt å kunne legge seg ned etterpå og tenke på det som har blitt sagt og gjort, selv om Monsiur Mènières står over meg som et trehodet troll. Da kan jeg le han opp i anskitet og si at "ha ha, du tar ikke rotta på meg", for jeg må jo ikke innrømme ovenfor han at det er hans skyld at jeg må legge meg ned, jeg sier selvfølgelig til han at jeg bare er litt sliten og trenger en liten lur.

søndag 15. juni 2014

En herlig sommerdag

Livet kan virkelig være herlig, selv om man har fast følge med Monsiur Mènière.



Lørdag var nok en strålende sommerdag og jeg hadde fått en lovnad om besøk i løpet av dagen.

Kaffen var klar og koppene sto på bordet på terrassen når Nina kom ruslende inn i hagen, det var tid for litt kaffeslarving. Og det ble like hyggelig som forventet. Latteren satt løst og det var deilig avslappende.

Det finnes vel ikke noe bedre en det å kunne slappe av med gode venner. Tiden gikk som vanlig utrolig fort, noe den gjerne gjør i godt selskap, og andre aktiviteter sto i kø :-)

Heldige meg, mens Nina var på besøk fikk jeg sms fra Bibbi, som ville ha meg med ut å spise senere på dagen.

En stund ble vi sittende å skravle alle tre, før Nina måtte reise, og jeg gjorde meg klar for omverdenen. Subber gjerne i utvasket t-skjorte og shorts hjemme, men kan jo ikke vise meg blant folk slik. Gode venner er det derimot ingen grunn til å pynte på fasaden for, de vet hva som er viktig.

Bibbi og jeg reiste til Jevnaker, hadde egentlig tenkt oss på "Den gamle låven" på Hadeland Glassverk, men der var det stengt (de stenger klokken 16:00 på lørdager, til opplynsing), så vi fortsatte på samme veien og kjørte til Oldemors Karjol

 Oldemors Karjol

Vi ble sittende på terrassen der med utsikt til skog og jorder, litt trafikk på veien nedenfor, men ingen sjenerende støy. Noen av dere husker kanskje at dere har sett dette stedet i programmet "Hellstrøm rydder opp" på TV3. Link til Oldemors Karjol sin hjemmeside hvis dere trykker på logoen over her.

Bilde er lånt fra sofiego.blogg.no da jeg dessverre ikke hadde tenkt på å ta bilde fra utsiden selv.

Nydelig mat, vi bestilte begge ishavsrøye med kokte sommergrønnsaker og hvitvinsaus

og hjemmelaget vaniljeis med bringebærsorbet og mango/passjonsfruktsorbet til dessert (og så sløv at jeg ikke husket på å ta bildet av den heller dessverre).

Men nydelig var det, det kan jeg skrive under på.

En liten kjøretur etterpå, slik at vi fikk sett oss litt omkring på Jevnaker, og så strake veien hjem.

Bibbi ble med innom en tur, så vi fikk skravlet litt til, men når jeg begynte å stamme, glemme ord og hun så øynene begynte å krysse seg så fikk jeg beskjed om at "nå reiser jeg hjem, så du kan få slappet av litt".

Ja, jeg var helt kjørt og det var godt å bli igjen her alene, men det går an å tåle "vondtene" når de kommer etter hyggelige opplevelser.

Takk for en herlig lørdag Nina og Bibbi :-) I dag skal jeg gjøre ingenting :-)

torsdag 12. juni 2014

Overload..... overload...... overload.....

Det kan være greit å teste ut sine grenser, og det gjorde jeg til gangs i forrige uke (skal ikke gjenta her hva jeg gjorde, for det har jeg skrevet om tidligere). Men, det ble uansett i meste laget.

Jeg har stort sett gjort ingenting siden søndag. Vel, jeg har hatt besøk da, kjempekoselig besøk av ei god venninne og min svigerinne, men bortsett fra det - ingenting.

Jeg har rett og slett følt meg "helt kjørt" og Fru Tinnitus har blåst i fløyta si av alle sine lungers kraft. Jeg må si at jeg gjerne skulle klart meg uten hennes konsertopptreden, men dama vil rett og slett ikke høre på meg.



Jeg følte meg forholdsvis uthvilt og i god form når jeg sto opp i dag, men nå har min kjære far vært her. Han hører dårlig og det fører til at jeg må anstrenge meg mer for å snakke høyere og tydeligere til han, noe som gjør seg utslag i formen min. Men missforstå meg rett, jeg er evig takknemlig for at jeg har han og for den hjelpen jeg får fra han.



Vi har i dag lempet hengeren full av ting og tang som skulle kastes, så nå har han og min kjære sønn reist på gjenvinningstasjonen for å bli kvitt skrapet. Men den "kraftanstrengelsen" det var å takle alle de skarpe lydene når han demonterte det gamle huskestativet og anstrengelsen ved snakkingen har ført til at jeg har fått "håndtak i hodet" igjen. Det føles som om det er noen som "styrer" meg og gjør at jeg rett og slett trenger en god strekk på sofaen, eller kanskje på benken uten på terrassen. Mye mer behagelig temperatur for min del i dag, så ja, jeg tror faktisk jeg velger meg terrassen.

onsdag 11. juni 2014

Testing av sivilforsvarets alarm

Jeg satt ute på terrassen i går formiddag med en kopp kaffe og ei bok. Det var stille og rolig rundt meg, sola skinte fra en knallblå himmel og temperaturen nærmet seg tropiske høyder. Katten lå under furuhekken og myste opp på småfuglene som holdt til litt høyere opp i hekken. Det var sommeridyll av ypperste klasse.



Langt langt borte hørte jeg sivilforsvarets alarm. Hm, det var jo rart, ikke har jeg hørt at det skal være testing av den, og den jeg hørte var laaaaangt unna. Det må ha vært en alarm som har gått helt i stå på grunn av varmen. For til og med de fra sentrum hører jeg normalt sett bedre enn det her.

Så i dag tidlig igjen, jeg hadde nettopp våknet og tuslet ut på badet. Sitter på do og gjør det jeg skal gjøre der, og igjen hører jeg alarmen til sivilforsvaret. Langt unna denne gangen også, men dog. Det må ha gått helt i stå for den alarmen. Ikke gir den seg heller. 

Klask

Heisann, der stoppet sirenen også jo. Så det var ikke sivilforsvarets sirene jeg hørte men en j**"¤&( MYGG, og det var Monsiur Mènières som spilte meg et puss ved å forvrenge lyden

Leser forøvrig på siden til TV2.no i dag at Sivilforsvaret skal teste alarmanlegget sitt over hele landet i dag kl. 12:00

søndag 8. juni 2014

På godt og vondt...

Som jeg skrev i går så har dette vært en uke med massevis av opplevelser og aktiviteter. Så i dag sitter jeg her og prøver å fordøye alle de nye inntrykkene, sammen med en voldsom pipekonsert i øret, en dott som forsøker å sprenge større plass i øregangen, en diger ekkel klump i halsen, et 5 kilos lodd tredd ned over hodet og gele i beina.



Ja, og så kommer jeg plutselig på innimellom at jeg glemmer å puste da, og når jeg oppdager det så finner jeg også ut at jeg har løftet skuldrene rundt ørene. Pfhh, akkurat som om det skulle være nødvendig med ørevarmere nå liksom. Jeg lærte på kurset at jeg skulle sette meg ned å kjenne på kroppen min.

Godt plassert i en stol, med begge beina plantet i gulvet, helt avslappet og virkelig kjenne etter at begge fotsålene var godt plassert i gulvet. Bevege på tærne litt for å kjenne etter om kontakten med gulvet kunne bli enda bedre. Så leggene, virkelig få hjernen til å kjenne at leggene er der, stramme litt muskler. Flytte fokus opp til lårene, kjenne på det at lårene lå godt ned på stolen, og det samme med setemusklene (rævva på godt norsk). Korsryggen, midtre del av ryggen og øverste del av ryggen. Hendene, knytte nevene litt for å virkelig kjenne at de er tilstede, armene, skuldrene, nakken. Og må for all del ikke glemme å puste mens man holder på. Søren så vanskelig med den pusten altså, det skal jo på en måte gå automatisk, men det glemmer jeg altså. Hrmf * 

Men når jeg da husker å puste samtidig, så er det egentlig veldig godt å kjenne at man ar tilstede i seg selv på en måte, og det flytter fokuset fra alle "vondtene" til nå. Ja, akkurat her og nå, jeg er tilstede.

Ikke så dumt å prøve for andre heller, selv om man ikke har noen "vondter", bare det å kjenne på følelsen at man er tilstede i seg selv, og puste, må ikke glemme å puste. Og hvor er så pusten din? 

Hmm?? hvem sa det? Ja kjenn etter da, hvor er pusten din, sitter den oppunder svelget, i brystkassa, puster du ned til mellomgulvet, eller trekker du pusten helt ned i magen? Det er viktig å være seg bevisst.

Ha en fortsatt god pinse, og gjør du denne "kjenne på sin egen tilstedeværelse-øvelse" så kan du feire pinsen i nuet. Du behøver ikke være på tuppa, fordi du er på vei til å gjøre noe og egentlig har dårlig tid. Du behøver ikke være "på hæla" fordi du føler at ting går for fort og du ikke greier å følge med. Nei, du kan sitte der med beina godt plantet i gulvet/bakken/jorda og bare kjenne at du er.

God pinse :-)