torsdag 21. august 2014

Mestringskurs / Selvhjelpskurs

Del 3 av mestringskurset på HLF Briskeby er gjennomført og inntrykkene jeg sitter igjen med er mange.



Første del av kurset gikk av stabelen i midten av februar, andre del i begynnelsen av juni og tredje del var altså nå i august. Det vil si, det er 7 måneder siden jeg startet på begynnelsen til mitt nye liv. 7 måneder siden jeg fikk mange nye venner som vet hva det vil si og ha denne sykdommen. 7 måneder siden jeg følte at ting begynte å gå den rette veien.

Det var som kursleder Aslaug sa på onsdag, som var siste dagen av kurset: "Det er så moro å se hvor flott fremdrift det har vært på dere alle sammen, etter første gangen, når dere kom inn her og nesten støttet dere langs veggen og jeg nå ser hvordan dere går stødig med hodet hevet og rak rygg".

Ja, det er nettopp slik det har vært. Fra famling og usikkerhet til kunnskap og makt. Makt til å takle sykdommen og de ulike situasjoner. Kunnskap om hva som skjer i hode og kropp. Trygghet til å takle de ulike momentene.

Jeg er så utrolig glad fordi jeg fikk muligheten til å være med på dette kurset. Jeg er så utrolig glad fordi jeg fikk beskjed av Grete, som kom på besøk til meg en dag etter at sykdommen brøt ut, og hun fortalte meg om kurset og ordnet med påmeldingen, mens jeg bare satt der med et ønske om at alt det som skjedde i hodet/øret/kroppen min bare skulle forsvinne som ved et trylleslag.

Vel, det har ikke akkurat forsvunnet som ved et trylleslag, men det har allikevel vært magisk. 

Legen som har fulgt oss gjennom alle 3 delene av kurset, Ole Petter Tungeland har både provosert og opplyst oss. Og selv om det har florert med faguttrykk og hastigheten på det han har sagt til tider kan sammenlignes med å tømme erter ut av en sekk, så har opplysningene han har kommet med vært med til å gjøre meg til et annet menneske enn hva jeg var for 7 måneder siden.

Første dagen på kursets del en var vi en gjeng mennesker som var mer eller mindre uttrygge og undrende. Jeg selv må innrømme at jeg ble "tatt litt på sengen" når Grete ordnet med påmeldingen, men med det utgangspunktet om at "det kan i alle fall ikke skade" og etter å ha fått beskjed fra min ØNH om at jeg var "prematur" som hadde meldt meg på kurset, så tenkte jeg at jeg får prøve å ha ett åpent sinn og ta med meg det jeg kan dra nytte av.

Etter presentasjonsrunden hvor vi alle fortalte hvor vi kom fra, hva vi het og hvor mange anfall vi hadde hatt (ja det var selvfølgelig antall anfall som var viktige, det var i alle fall det jeg tenkte der og da), så fortsatt vi dagen med å høre om "Hjernen og balansesystemet"

Vårt utgangspunkt var at ALL svimmelhet var Menieres-anfall, det var en illusjon som raskt ble revet ned av Ole Petter tungeland (legen). Hvem i all verden var denne fyren som sto der å fortalte meg hva jeg følte? og ikke minst skulle føle?

Vel, jeg måtte bite i det sure eplet til slutt og gi mannen rett. Og når det kom til stykket så var ikke eplet så veldig surt allikevel, det var tvert imot veldig godt og søtt når jeg kjente etter.

Balanse må læres! Vel ja, så enkelt er det egentlig, og jeg lærte det, i alle fall har jeg mye bedre balanse nå og hurra for det.

Jeg lærte at jeg brukte synet til mer enn å se med, jeg brukte det til å holde balanse med. Stakkars øyne, som plutselig fikk en ekstra arbeidsoppgave, ikke rart det ble vanskelig.

Vi fikk et innblikk i hva Menieres sykdom egentlig er. Definisjon:
"En sykdom i innerørets membran system, karakterisert av fluktuerende, gradvis økende hørselstap, svimmelhetsanfall og vanligvis tinnitus. Sansynligvis basert på en patologisk prosess med væske ekspansjon i det endolymfatiske system."

Akkurat ja, det fortalte meg jo alt. Men etter forklaringer og bilder, diskusjoner og utallige spørsmål ble det klarere. Symptomene er mange, men det er allikevel vanskelig for en lege å stille diagnose. I hvert fall dersom man ikke kommer seg til lege når man er i det som kalles for initialfasen.

Vi lærte om de ulike fasene til svimmelhetsanfallene, og disse var VIKTIGE å kunne. (Ja ja, jeg har et håp om at jeg skal kunne huske dem etterhvert, hvis ikke får jeg gå med en lapp i lommeboka).

  1. Irritasjon - Nystagmus til syk side
  2. Tap av funksjon - Vertigo med nystagmus til frisk side (24 min - 24 timer)
  3. Ingen nystagmus - Kompensert tap
  4. Gjenvinning av funksjon - Nystagmus til syk side
  5. Kompensert - Ingen nystagmus

Neste punkt på programmet var "Selvtillitt - en inngangsport til bedre mestring" Og JA det stemmer 100%.

Betydning av balanse, hvor psykomotorisk fysoiterapeut Unni var så absolutt tilstede med sin trillende latter. Latter er viktig innprentet hun.


Pinnsvin er en god hjelp til balansetrening. Jeg burde nok være flinkere til å bruke dem, men jeg er oppå dem minst en gang om dagen, bare så det er sagt. Kanskje jeg burde utvide tiden oppå dem litt? Hmmm, ja, jeg tror det kan ha noe for seg.

Del 1 ble avsluttet med at vi skrev hver vår handlingsplan.

Etter at Del 1 var avsluttet og jeg var vel plassert hjemme igjen da jeg fikk en invitasjon til vår egen lille hemmelig gruppe på Facebook. Ja, vi har opprettet vår egen gruppe, hvor bare vi som var samlet på dette kurset er medlemmer. Her kan vi fortelle litt om hverdagen vår, vi kan spørre, vi kan synes synd på... og alt innenfor vår egen lille unike gruppe med hyggelige nye venner. Det er så utrolig godt å vite at de er der. Så utrolig godt å slippe å fortelle om "hvordan formen er akkurat nå" Så godt å vite at det er noen som forstår akkurat hva du føler og kjenner.

Del 2 av kurset og vi skriver juni 2014.

Jeg gledet meg til å møte de andre i gruppa igjen. Egentlig så gledet jeg mer til å møte dem enn til selve kurset. Men denne gangen viste det seg også at kurset var spennende og informativt.

Vi startet med å gjennomgå handlingsplanene våre. Noe var gjennomført, noe var ikke skjenket en tanke, og noe lå sånn midt i mellom. Men det var helt greit (grøss, det er et uttrykk jeg hater at min sønn bruker "det er greit", det må da kunne gå an å svare med noe annet enn at "det er greit"?). Ja ja, det var litt utenom...

Vi hentet opp tråden fra første kursdel og snakket om "Balansesystemet". Senere ble det lagt frem informasjon om "Migrene og vertigo". Det synes som om det finnes en sammenheng mellom Migrene-pasienter og Menieres-pasienter. Og Menieres kan være genetisk. Jeg skrev litt om dette etter forrige kurs. Link til det innlegget finner du her.

Dag 2 av del 2 gikk vi igjennom audiogrammene våre og snakket om Menieres og hørsel. Det var godt å vite at man ikke mistet absolutt all hørsel på grunn av Menieres. Det er ikke dermed sagt at man aldri mister all hørsel, men dersom man gjør det så er det andre årsaker enn Menieres.

Vi fikk besøk av en hyggelig dame fra NAV som fortalte oss litt om muligheter og virkemidler i NAV.

Det er skremmende å høre hvordan enkelte kursdeltagere som var ansatt i IA-bedrifter ikke får beskjed om hvilke muligheter som finnes fra sine leder. Hva betyr det da at en bedrift er en IA-bedrift? Ingenting, ingen verdens ting.

Så var det mer balansetrening. En annen psykomotorisk fysioterapeut denne gangen, men hyggelig hun også.

Siste dag av del 2 begynte med øvelser for å redusere stress og ble avsluttet med en oppsummering, spørsmål, repetisjoner og slikt, samt evaluering av handlingsplan.

Nå var det heldigvis kort tid igjen til neste gang vi skulle møtes, allerede i august.

Og etter en lang og varm sommer var det plutselig August som lyste mot meg på kalenderen på kjøkkenveggen.

Del 3 startet med Erfaringer og refleksjoner siden sist, og jeg skal hilse og si at skravla sto ikke stille. Vi var en trygg og glad gjeng og jeg kan godt se for meg synet Aslaug hadde og som hun satte opp mot det synet hun fikk første gang vi entret kurslokalet.

Vi snakket så om behandling av Menieres, og det er på det rene at Menieres-anfallene ikke kan behandles. Alt annet ubehag som følger med kan reduseres ved behandlingsmetoder, men selve anfallet må bare komme når det kommer og det må ta den tiden det tar. Sånn er det bare, lik det eller ikke, det er ikke noe å gjøre noe med. Så hvorfor da irritere seg over det? Det hjelper ikke noe som helst! Nei, det er bare å legge seg ned, lukke øynene og la karusellen snurre så lang tid det tar, og når anfallet er over vet vi nå hva vi må gjøre for å gjenopprette balanse og livskvalitet.

Selv om det selvfølgelig er synd og høre at det ikke finnes tabletter som fungerer, og som kan "redde meg" fra å få anfall, så var det egentlig litt godt å høre at den følelsen jeg har hatt, om at tablettene ikke har fungert, viste seg å være riktig.

Da jeg fortalte min ØNH lege at jeg ikke hadde hatt de store svimmelhetsanfallene på en stund så klappet hun i hendene  og sa gledestrålende at "så bra, da har tablettene fungert. Når det nærmer seg sommeren (dette var i mars) kan du kutte ned til 2 tabletter daglig, så til en og si til en halv inntil du har kuttet dem helt ut innen du skal tilbake til meg i november. Om du føler noe ubehag etter å ha kuttet ned / kuttet ut, så må du begynne med dem igjen".

Vel, jeg satt allerede da med at det var sykdommens gang som hadde ført til at jeg ikke hadde svimmelhetsanfall på en god stund, og ikke tablettenes fortjeneste. Disse anfallene kommer nemlig akkurat når de selv vil, og de kan komme med dagers/ukers mellomrom eller måneder og år. Hvordan kan man uten gode kliniske tester kunne si at tablettene fungerer?

Jeg gikk hjem fra legen og kuttet tablettene umiddelbart, alle sammen. Fra 3 om dagen til ingen. Det skjedde ingen verdens ting, alt var som det hadde vært, og jeg har ikke hatt vertigo-anfall (hvor hele rommet snurrer rundt) etterpå. OK, de anfallene kan komme igjen, men nå kan jeg være sikker på at det ikke er på grunn av fravær av tablettene.

Jeg fortalte på kurset at jeg hadde fått beskjed om at det kunne nok ta 3-4 måneder før jeg merket noen virkning av tablettene, noe jeg fikk avkreftet der. Disse tablettene skal virke umiddelbart dersom de hadde virket eller kunne ha virket på dette (på grunn av det stoffene som er i tablettene kunne Ole Petter si dette). Åh, det er så godt med slike bekreftelser.

Vi fortsatte på dag 2 med Hørselsystemet og tinnitus samt Balansetrening og avspenning (nå var Unni fra del en av kurset tilbake).

Dag 3 snakket vi om mat og dennes påvirkning. Det eneste Ole Petter ville understreke var at de kunne ikke med sikkerhet si om ulike typer mat hadde noen betydning for sykdommen, men en saltfattig diett er godt for mange ting, og dette var noe han ville anbefale. Vel, så får vi prøve det etter beste evne da.

En liten oppsummering av tingene vi hadde vært igjennom for så å få besøk av Unni igjen og mer "Betydningen av bevegelse og kroppslig mestring" før det til slutt av en oppsummering av kurset i sin helet og en evaluering.

Dette kurset har vært verdt sin "vekt" i gull. Jeg har hatt kjempeutbytte av kurset og jeg vil anbefale det på det varmeste til alle som er villig til å høre på.

HLF Briskeby har flere ulike typer kurs i tillegg til Menieres. De kjører Tinnitus-kurs, Behold jobben-kurs, og CI-kurs (både for de som venter på operasjon og for de som har hatt Cochlea implantat en stund. I tillegg har de kurs om Kommunikasjon og mestring.

Det er ikke nødvendig med rekvisisjon fra lege til disse kursene og de er godkjente av NAV, det vil si, du som kursdeltager betaler kun en egenandel. Du blir godt tatt vare på og det er muligheter for å ha med en ledsager dersom det er behov for det. Det er skrivetolker tilstede på kursene, slik at det du ikke oppfatter av ord som blir sagt kan du lese på en stor skjerm.

Og sist men ikke minst, du blir veldig godt tatt vare på på Briskeby :-)

Tusen takk for at jeg fikk være med på dette og tusen takk til mine herlige med-kurs-deltagere. Jeg gleder meg til vi skal møtes igjen, for det skal vi selvfølgelig.






søndag 27. juli 2014

Væravhengig

I ulike arrangement så kan vi tidvis lese at det er "Væravhengig". Og så har vi utsagn som "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Det siste har jeg i disse tropevarme dagene lyst til å skrive om til "Det finnes for varmt vær, man burde ikke ha klær", men av hensyn til mine naboer og omverdenen forøvrig så vil jeg ikke "gjennomføre" det ordtaket.



Jeg må innrømme at jeg aldri har vært noe glad i å sole meg, og det er to grunner til det. Det ene er at jeg takler varmen veldig dårlig, det andre er at jeg med min hud blir type "lyse gris", eller i noen tilfeller "knallrød" og med dertilhørende soleksem, så jeg liker meg best i skyggen.

Når det er sagt så vil jeg understreke at jeg er glad i pent vær og jeg er mye blidere når det er sol enn når det regner. Normalt sett.

Men i det siste har det blitt litt for mye for min del. Når utetemperaturen overstiger normal kroppstemperatur med over 10 grader blir jeg til tider "mannevond". Ja ikke i den grad at jeg flyr på folk, men at jeg kan glefse litt når noen prater er fullt mulig.

Fredag for en uke siden var jeg med Anne på en liten tur. Hun skulle til en bensinstasjon (en annen en den hun driver til daglig) for å ferievikariere litt med diverse kontorarbeid der. Jeg skulle bli med slik at hun slapp å kjøre alene. Helt supert å få litt slike avbrekk i hverdagen, og hun hadde en aldeles utmerket aircondition i bilen sin.

Vel fremme satte hun i gang med å jobbe, mens jeg satte meg for å nyte utsikten på utsiden av stasjonen. Men, det ble varmt der i sola ja, så jeg trakk etterhvert inn. O'lykke det var behov for å fylle på drikkevarer, så jeg bestemte meg fort for at jeg kunne gå inn på kjølerommet for å fylle på drikke av ymse slag. Vifta der inne bråket noe forferdelig, men hva gjør man ikke for muligheten til en herlig nedkjøling?

For å si det som det er, jeg oppholdt meg så lenge som mulig inne på det kjølerommet, og jeg fikk gjort litt nytte for meg istedenfor å sitte der å tvinne tomler og vente på Anne.

Støy er ikke akkurat min venn, og vifta på kjølerommet bråket forferdelig, men jeg slapp å snakke når jeg holdt på der alene, bare noen ord sånn i forbifarten med Anne og de andre som var på stasjonen. Var ikke noe særlig snakksalig følte jeg i bilen på vei hjem. Følte jeg svarte litt sånn i hytt og gevær når Anne snakket til meg i bilen, og når vi stoppet for å spise middag. Deilig laks med agurksalat og sandefjordsmør. Krøderen Kro kan anbefales på det sterkeste.



Vel hjemme sovnet jeg ganske så umiddelbart, og sov for det meste frem til vi tok samme turen dagen etter. Og igjen sovnet jeg når jeg kom hjem, og sov frem til søndag. Det dundret i øret,jeg gikk som en sjømann som akkurat har kommet i land og smakt på stedets edle dråper. Det var en eller annen småjævel som hoppet trampoline på trommehinna, og fru Tinnitus hadde virkelig fylt lungene sine. Men tiden på kjølerommet var verdt plagene. Lurer rett og slett på om jeg skal hive ut maten fra kjøleskapet..... ta med en bok og en lommelykt og .... nei det er kanskje ingen god idè.

Søndag var jeg på blåbærtur med Nina og verdens beste Elise.


"Kom tante, så skal jeg vise deg et sted med masse-masse-masse blåbær". sier Elise. "Å, har du vært her før du" svarer jeg. "Jammen tante, du var jo med du også" svarer snuppa. Det var altså to år siden, og jeg antar at den blåbæra vi så da er borte for lengst ;-)

"Kom da" sier snuppa og strekker seg for å holde meg i hånden, "nå må vi ikke bli borte for hverandre altså". "Nei" svarer jeg "så lenge vi holder hverandre i hånden og ikke går lenger enn at vi kan se bilen så blir vi ikke borte for hverandre". Snuppa slipper dermed hånden min og hopper og spretter bortover blåbærlyngen. "Nå må du ikke løpe så fort da" sier jeg "for da kan vi bli borte for hverandre". "Jammen tante, bena mine går bare så fort av seg selv altså"

Ja ja, hva skal man svare til det? Vi fant 23 blåbær (eller kanskje 10-12 flere), har aldri vært noen stor blåbærplukker, og det var ikke blåbær som var det viktigste for meg den dagen. Vi hadde en fin tur i skogen, hvor det var en behagelig temperatur der innimellom alle de høye furuene, og vi hadde med kaffe, kjeks og svalende drikke. Etter blåbærturen reiste vi hjem til meg og grillet pølser. Ja Elise foretrekker sine grillpølser kalde da, hver sin smak ;-)

Men, tilbake til været. Det varme været og lavtrykket som har vært over oss den siste perioden har tydelig hatt en innvirkning på sykdommen. Selv om jeg går med konstant piping i øret så har volumet på pipingen hold seg konstant høyt den siste perioden. Trykket i øret er også konstant, og den lille smådjevelen som hopper trampoline på trommehinna er vært ivrigere enn på lenge. Stuegulvet kjennes ut som dørken på en reketråler, ikke i høy sjø akkurat, men nok til at jeg stadig skumper borti ting jeg går forbi. 

De gangene jeg har forsøkt å ytre min mening om denne varmen så er det alltid en eller annen som lovpriser sola og sier at jeg må huske på at kulden kommer tidlig nok og at vi har snø og nordavind og gudene vet hva. Ja, jeg vet, og jeg er glad for at jeg bor i et land hvor de ulike årstidene faktisk er ulike. Jeg setter pris på en nydelig vinterdag, jeg setter pris på å sitte krøllet opp i sofaen med en god bok og gjerne et glass vin mens høststormene suser rundt husveggen. Jeg setter pris på de første spede varme solstrålene en deilig vårdag, men jeg setter også pris på ei skikkelig regnskur og litt svalende vind på en varm dag. Jeg sliter med sykdom som påvirkes av varmen, og jeg sliter med sykdom som påvirkes av kulden. Sånn er det bare. Jeg setter pris på en deilig sommerdag, det er ikke ensbetydende med at jeg bare elsker kulden når jeg ytrer min mening om varmen som føles drepende. Vi er da vel alle innrettet på en slik måte at vi liker litt av hvert? Vi setter for eksempel ikke bare pris en ting. De som drikker kaffe kan også ta seg en kopp te innimellom, eller hva? De som drikker vann, drikker innimellom også både brus og melk og til og med juice. Liker man grovt brød så setter man gjerne pris på en loffskive innimellom. Om du elsker kjøttkaker så vil du ikke ha det til middag hver dag? Nei, jeg tror vi er innrettet slik at vi setter pris på litt variasjon noen og enhver av oss. Akkurat nå har svetten rent oppover i flere uker og badet er det kjøligste rommet i huset og har derfor blitt hyppig besøkt.

Ja snakk om besøk, jeg hadde koselig besøk på onsdag. Trond og Gry var her med barna Cornelia og Peder og vi spiste is og jordbær. Peder kunne konstatere at han ikke likte is-te, men rød saft gikk ned på høykant og så var gutten brødsulten, men brødskiva skulle kun ha smør på seg :-)

Jeg hadde laget vaffelrøre, for jeg hadde tenkt å steke vafler til dem, men i varmen orket jeg ikke å gjennomføre, og det var igrunnen like greit. For jeg forsøkte meg på vaffelsteking litt senere på kvelden, og da husket jeg plutselig hvorfor jeg ikke hadde stekt vafler på lenge. Så nå står det et flunkende nytt dobbelt vaffeljern her og det gamle er på vei til de evige jaktmarker. Vaffeloppskrifter er hentet inn fra kjente og ukjente via Facebook så nå skal det testes. Tror vi kan spise vafler til langt utpå høsten med alle de oppskriftene og tipsene jeg har fått.

tirsdag 8. juli 2014

En hel uke kvalitetstid

Det har gått en og en halv uke siden jeg kom hjem fra en herlig tur på Tjøme. Det har vært en uke i avslappning, ro og kvalitetstidens tegn.

Jeg er nemlig så heldig å ha ei venninne som har tilgang til en del firmahytter. Vi har vært på tur tidligere på fjellet, men denne gangen var det en hel uke helt helt på "tjuv-starten" av Sørlandet.


Havna Skjærgårdspark

Dette betydde totalt senkede skuldre, telefonen på lydløs (ja jeg måtte sjekke facebook innimellom da, men allikevel...), gode opplevelser, gode samtaler, god mat, godt drikke.

En rusletur ut på Verdens Ende. Et flott sted hvor man rett og slett bare kan sette seg ned og la tankene fly, bare nyte synet av svaberg, vann og Færder Fyr der langt ute i det fjerne.






Barndomsminner som ble vekket til livet, dette har jeg jo faktisk sett før, sa en tanke langt bak i bakhodet. Og faktisk, akvariet på Verdens Ende ble lagt ned i 1974, og jeg har fått 
bekreftet at jeg har vært der.

Sjømannens kone og barn, speider ut over havet og venter...


Slottsfjellet, Tønsberg




Hvalmuseet, Vestfold Museum, Tønsberg



Barder fra en Bardehval
En slik hadde jeg hjemme tidligere, kjøpt som souvernir,
nettopp på Akvariet på Verdens Ende...
Jada, jeg kjøpte mye rare ting når jeg var på tur,
og det var igrunnen typisk meg å kjøpe noe slikt....
.... lurer på hvor den ble av?


Brygga i Tønsberg



På besøk hos Anders og familien


Ulefoss Hovedgaard



Strålende være


Mye god mat




Mye godt drikke



Herlige omgivelser





Tusen takk for turen Anne Marie


Det var så utrolig herlig, jeg følte meg i toppform, litt ustø og Donald-stemme og alle de andre plagene som følger med Menieres, men de var så langt i bakgrunnen, jeg følte meg så bra.

Vel hjemme igjen, og hverdagen meldte fra at alt var som normalt og jeg følte at jeg gikk i gulvet. Jeg var svimmel, kvalm, ustø, dott i øret. Men det var telefoner og besøk fra venner som ville vite hvordan turen hadde vært, det var utpakking av koffert, det var klesvask, det var vekkerklokke på morgenen, det var legebesøk og tannlege. Uken med total avslapping var definitivt over. Og blodtrykket var nå oppunder skyene :-( Sammen med Mr Menieres føltes det som det totale kaos.


torsdag 19. juni 2014

Gapt over litt mye kanskje?

Full av pågangsmot så startet jeg uken med en Harry-tur til Charlottenberg med en god venninne. Jeg var heldig og kunne lene meg tilbake i passasjersetet og nyte turen.


Med fulle handlekurver og tomme lommebøker satte vi kursen hjemover igjen etter en innholdsrik dag. Heldigvis stille og rolig på kjøpesenteret der borte sånn midt i uka før skolene gikk ut i sommerferie.

Må innrømme at jeg var kjempesliten etter turen, men fryseren er i alle fall full, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Onsdag ble en stille og rolig dag, skulle egentlig ha vært på besøk på jobben, men idet jeg skal reise hjemmefra så fikk jeg besøk, som hadde med både vaffel og syltetøy (og jeg hadde rømme selv).

Vel, planene for onsdag ettermiddag ble forskjøvet, og det var kanskje like greit, for formen var slett ikke på topp etter tirsdagens handletur.

I dag har det gått slag i slag. Begynte med at jeg ble vekket av telefonen i dag tidlig, så besøk. Det ene besøket etter det andre, det var nesten kø-ordning. Fikk sjåførhjelp av ei venninne, slik at jeg fikk ordnet et par ting i byen, en telefonsamtale fra en kamerat og har avsluttet kvelden med at 3 naboer var innom en tur.

Nå skal jeg sette opp lapp på døra med "Du har nå kommet inn i køen til....." Kjenner at jeg må nok prøve å planlegge besøkene mine litt bedre, for det her var ikke bare bare å komme gjennom.

Kjenner nå at jeg sjangler og surrer. Må lete etter ord for å snakke, jeg er kvalm og jeg er svimmel, det smeller i det syke øret og "badehetta" sitter godt ned på hodet.






mandag 16. juni 2014

Jeg er så glad for mine venner

Ny uke - nye muligheter


Det er veldig hyggelig med kaffebesøk og venninne-prat, og i dag fikk jeg igjen besøk av ei venninne. Vi koste oss med kaffe og is på terrassen og skravling, ikke minst.

Jeg kjente jeg ble "en smule" revet med" når vi snakket sammen i dag, og iver er ikke noe Monsiur Mènières trives noe særlig godt med. Men det er utrolig godt å skravle om det man er interessert i og brenner for da, så det hender jeg glemmer meg bort litt.

Vel, jeg glemte meg bort litt i dag, og ble som sagt litt for ivrig, men det var verdt det. Jeg slang meg ned på sofaen etterpå og slappet av.

Et par telefoner senere, og jeg sliter nå med litt småkvalme og at det er en eller annen (mest sannsynlig Monsiur Mènières) som hopper trampoline på trommehinna mi.

Tenker vi sier at det er kvelden nå jeg, for i morgen kommer en ny dag, og jeg skal på tur med en venninne.

Takk mine herlige venner, for at dere er der for meg, og holder meg aktiv, skravler, tar meg med på tur og gir meg gode oppelvelser, da er det godt å kunne legge seg ned etterpå og tenke på det som har blitt sagt og gjort, selv om Monsiur Mènières står over meg som et trehodet troll. Da kan jeg le han opp i anskitet og si at "ha ha, du tar ikke rotta på meg", for jeg må jo ikke innrømme ovenfor han at det er hans skyld at jeg må legge meg ned, jeg sier selvfølgelig til han at jeg bare er litt sliten og trenger en liten lur.

søndag 15. juni 2014

En herlig sommerdag

Livet kan virkelig være herlig, selv om man har fast følge med Monsiur Mènière.



Lørdag var nok en strålende sommerdag og jeg hadde fått en lovnad om besøk i løpet av dagen.

Kaffen var klar og koppene sto på bordet på terrassen når Nina kom ruslende inn i hagen, det var tid for litt kaffeslarving. Og det ble like hyggelig som forventet. Latteren satt løst og det var deilig avslappende.

Det finnes vel ikke noe bedre en det å kunne slappe av med gode venner. Tiden gikk som vanlig utrolig fort, noe den gjerne gjør i godt selskap, og andre aktiviteter sto i kø :-)

Heldige meg, mens Nina var på besøk fikk jeg sms fra Bibbi, som ville ha meg med ut å spise senere på dagen.

En stund ble vi sittende å skravle alle tre, før Nina måtte reise, og jeg gjorde meg klar for omverdenen. Subber gjerne i utvasket t-skjorte og shorts hjemme, men kan jo ikke vise meg blant folk slik. Gode venner er det derimot ingen grunn til å pynte på fasaden for, de vet hva som er viktig.

Bibbi og jeg reiste til Jevnaker, hadde egentlig tenkt oss på "Den gamle låven" på Hadeland Glassverk, men der var det stengt (de stenger klokken 16:00 på lørdager, til opplynsing), så vi fortsatte på samme veien og kjørte til Oldemors Karjol

 Oldemors Karjol

Vi ble sittende på terrassen der med utsikt til skog og jorder, litt trafikk på veien nedenfor, men ingen sjenerende støy. Noen av dere husker kanskje at dere har sett dette stedet i programmet "Hellstrøm rydder opp" på TV3. Link til Oldemors Karjol sin hjemmeside hvis dere trykker på logoen over her.

Bilde er lånt fra sofiego.blogg.no da jeg dessverre ikke hadde tenkt på å ta bilde fra utsiden selv.

Nydelig mat, vi bestilte begge ishavsrøye med kokte sommergrønnsaker og hvitvinsaus

og hjemmelaget vaniljeis med bringebærsorbet og mango/passjonsfruktsorbet til dessert (og så sløv at jeg ikke husket på å ta bildet av den heller dessverre).

Men nydelig var det, det kan jeg skrive under på.

En liten kjøretur etterpå, slik at vi fikk sett oss litt omkring på Jevnaker, og så strake veien hjem.

Bibbi ble med innom en tur, så vi fikk skravlet litt til, men når jeg begynte å stamme, glemme ord og hun så øynene begynte å krysse seg så fikk jeg beskjed om at "nå reiser jeg hjem, så du kan få slappet av litt".

Ja, jeg var helt kjørt og det var godt å bli igjen her alene, men det går an å tåle "vondtene" når de kommer etter hyggelige opplevelser.

Takk for en herlig lørdag Nina og Bibbi :-) I dag skal jeg gjøre ingenting :-)

torsdag 12. juni 2014

Overload..... overload...... overload.....

Det kan være greit å teste ut sine grenser, og det gjorde jeg til gangs i forrige uke (skal ikke gjenta her hva jeg gjorde, for det har jeg skrevet om tidligere). Men, det ble uansett i meste laget.

Jeg har stort sett gjort ingenting siden søndag. Vel, jeg har hatt besøk da, kjempekoselig besøk av ei god venninne og min svigerinne, men bortsett fra det - ingenting.

Jeg har rett og slett følt meg "helt kjørt" og Fru Tinnitus har blåst i fløyta si av alle sine lungers kraft. Jeg må si at jeg gjerne skulle klart meg uten hennes konsertopptreden, men dama vil rett og slett ikke høre på meg.



Jeg følte meg forholdsvis uthvilt og i god form når jeg sto opp i dag, men nå har min kjære far vært her. Han hører dårlig og det fører til at jeg må anstrenge meg mer for å snakke høyere og tydeligere til han, noe som gjør seg utslag i formen min. Men missforstå meg rett, jeg er evig takknemlig for at jeg har han og for den hjelpen jeg får fra han.



Vi har i dag lempet hengeren full av ting og tang som skulle kastes, så nå har han og min kjære sønn reist på gjenvinningstasjonen for å bli kvitt skrapet. Men den "kraftanstrengelsen" det var å takle alle de skarpe lydene når han demonterte det gamle huskestativet og anstrengelsen ved snakkingen har ført til at jeg har fått "håndtak i hodet" igjen. Det føles som om det er noen som "styrer" meg og gjør at jeg rett og slett trenger en god strekk på sofaen, eller kanskje på benken uten på terrassen. Mye mer behagelig temperatur for min del i dag, så ja, jeg tror faktisk jeg velger meg terrassen.