søndag 27. juli 2014

Væravhengig

I ulike arrangement så kan vi tidvis lese at det er "Væravhengig". Og så har vi utsagn som "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Det siste har jeg i disse tropevarme dagene lyst til å skrive om til "Det finnes for varmt vær, man burde ikke ha klær", men av hensyn til mine naboer og omverdenen forøvrig så vil jeg ikke "gjennomføre" det ordtaket.



Jeg må innrømme at jeg aldri har vært noe glad i å sole meg, og det er to grunner til det. Det ene er at jeg takler varmen veldig dårlig, det andre er at jeg med min hud blir type "lyse gris", eller i noen tilfeller "knallrød" og med dertilhørende soleksem, så jeg liker meg best i skyggen.

Når det er sagt så vil jeg understreke at jeg er glad i pent vær og jeg er mye blidere når det er sol enn når det regner. Normalt sett.

Men i det siste har det blitt litt for mye for min del. Når utetemperaturen overstiger normal kroppstemperatur med over 10 grader blir jeg til tider "mannevond". Ja ikke i den grad at jeg flyr på folk, men at jeg kan glefse litt når noen prater er fullt mulig.

Fredag for en uke siden var jeg med Anne på en liten tur. Hun skulle til en bensinstasjon (en annen en den hun driver til daglig) for å ferievikariere litt med diverse kontorarbeid der. Jeg skulle bli med slik at hun slapp å kjøre alene. Helt supert å få litt slike avbrekk i hverdagen, og hun hadde en aldeles utmerket aircondition i bilen sin.

Vel fremme satte hun i gang med å jobbe, mens jeg satte meg for å nyte utsikten på utsiden av stasjonen. Men, det ble varmt der i sola ja, så jeg trakk etterhvert inn. O'lykke det var behov for å fylle på drikkevarer, så jeg bestemte meg fort for at jeg kunne gå inn på kjølerommet for å fylle på drikke av ymse slag. Vifta der inne bråket noe forferdelig, men hva gjør man ikke for muligheten til en herlig nedkjøling?

For å si det som det er, jeg oppholdt meg så lenge som mulig inne på det kjølerommet, og jeg fikk gjort litt nytte for meg istedenfor å sitte der å tvinne tomler og vente på Anne.

Støy er ikke akkurat min venn, og vifta på kjølerommet bråket forferdelig, men jeg slapp å snakke når jeg holdt på der alene, bare noen ord sånn i forbifarten med Anne og de andre som var på stasjonen. Var ikke noe særlig snakksalig følte jeg i bilen på vei hjem. Følte jeg svarte litt sånn i hytt og gevær når Anne snakket til meg i bilen, og når vi stoppet for å spise middag. Deilig laks med agurksalat og sandefjordsmør. Krøderen Kro kan anbefales på det sterkeste.



Vel hjemme sovnet jeg ganske så umiddelbart, og sov for det meste frem til vi tok samme turen dagen etter. Og igjen sovnet jeg når jeg kom hjem, og sov frem til søndag. Det dundret i øret,jeg gikk som en sjømann som akkurat har kommet i land og smakt på stedets edle dråper. Det var en eller annen småjævel som hoppet trampoline på trommehinna, og fru Tinnitus hadde virkelig fylt lungene sine. Men tiden på kjølerommet var verdt plagene. Lurer rett og slett på om jeg skal hive ut maten fra kjøleskapet..... ta med en bok og en lommelykt og .... nei det er kanskje ingen god idè.

Søndag var jeg på blåbærtur med Nina og verdens beste Elise.


"Kom tante, så skal jeg vise deg et sted med masse-masse-masse blåbær". sier Elise. "Å, har du vært her før du" svarer jeg. "Jammen tante, du var jo med du også" svarer snuppa. Det var altså to år siden, og jeg antar at den blåbæra vi så da er borte for lengst ;-)

"Kom da" sier snuppa og strekker seg for å holde meg i hånden, "nå må vi ikke bli borte for hverandre altså". "Nei" svarer jeg "så lenge vi holder hverandre i hånden og ikke går lenger enn at vi kan se bilen så blir vi ikke borte for hverandre". Snuppa slipper dermed hånden min og hopper og spretter bortover blåbærlyngen. "Nå må du ikke løpe så fort da" sier jeg "for da kan vi bli borte for hverandre". "Jammen tante, bena mine går bare så fort av seg selv altså"

Ja ja, hva skal man svare til det? Vi fant 23 blåbær (eller kanskje 10-12 flere), har aldri vært noen stor blåbærplukker, og det var ikke blåbær som var det viktigste for meg den dagen. Vi hadde en fin tur i skogen, hvor det var en behagelig temperatur der innimellom alle de høye furuene, og vi hadde med kaffe, kjeks og svalende drikke. Etter blåbærturen reiste vi hjem til meg og grillet pølser. Ja Elise foretrekker sine grillpølser kalde da, hver sin smak ;-)

Men, tilbake til været. Det varme været og lavtrykket som har vært over oss den siste perioden har tydelig hatt en innvirkning på sykdommen. Selv om jeg går med konstant piping i øret så har volumet på pipingen hold seg konstant høyt den siste perioden. Trykket i øret er også konstant, og den lille smådjevelen som hopper trampoline på trommehinna er vært ivrigere enn på lenge. Stuegulvet kjennes ut som dørken på en reketråler, ikke i høy sjø akkurat, men nok til at jeg stadig skumper borti ting jeg går forbi. 

De gangene jeg har forsøkt å ytre min mening om denne varmen så er det alltid en eller annen som lovpriser sola og sier at jeg må huske på at kulden kommer tidlig nok og at vi har snø og nordavind og gudene vet hva. Ja, jeg vet, og jeg er glad for at jeg bor i et land hvor de ulike årstidene faktisk er ulike. Jeg setter pris på en nydelig vinterdag, jeg setter pris på å sitte krøllet opp i sofaen med en god bok og gjerne et glass vin mens høststormene suser rundt husveggen. Jeg setter pris på de første spede varme solstrålene en deilig vårdag, men jeg setter også pris på ei skikkelig regnskur og litt svalende vind på en varm dag. Jeg sliter med sykdom som påvirkes av varmen, og jeg sliter med sykdom som påvirkes av kulden. Sånn er det bare. Jeg setter pris på en deilig sommerdag, det er ikke ensbetydende med at jeg bare elsker kulden når jeg ytrer min mening om varmen som føles drepende. Vi er da vel alle innrettet på en slik måte at vi liker litt av hvert? Vi setter for eksempel ikke bare pris en ting. De som drikker kaffe kan også ta seg en kopp te innimellom, eller hva? De som drikker vann, drikker innimellom også både brus og melk og til og med juice. Liker man grovt brød så setter man gjerne pris på en loffskive innimellom. Om du elsker kjøttkaker så vil du ikke ha det til middag hver dag? Nei, jeg tror vi er innrettet slik at vi setter pris på litt variasjon noen og enhver av oss. Akkurat nå har svetten rent oppover i flere uker og badet er det kjøligste rommet i huset og har derfor blitt hyppig besøkt.

Ja snakk om besøk, jeg hadde koselig besøk på onsdag. Trond og Gry var her med barna Cornelia og Peder og vi spiste is og jordbær. Peder kunne konstatere at han ikke likte is-te, men rød saft gikk ned på høykant og så var gutten brødsulten, men brødskiva skulle kun ha smør på seg :-)

Jeg hadde laget vaffelrøre, for jeg hadde tenkt å steke vafler til dem, men i varmen orket jeg ikke å gjennomføre, og det var igrunnen like greit. For jeg forsøkte meg på vaffelsteking litt senere på kvelden, og da husket jeg plutselig hvorfor jeg ikke hadde stekt vafler på lenge. Så nå står det et flunkende nytt dobbelt vaffeljern her og det gamle er på vei til de evige jaktmarker. Vaffeloppskrifter er hentet inn fra kjente og ukjente via Facebook så nå skal det testes. Tror vi kan spise vafler til langt utpå høsten med alle de oppskriftene og tipsene jeg har fått.

tirsdag 8. juli 2014

En hel uke kvalitetstid

Det har gått en og en halv uke siden jeg kom hjem fra en herlig tur på Tjøme. Det har vært en uke i avslappning, ro og kvalitetstidens tegn.

Jeg er nemlig så heldig å ha ei venninne som har tilgang til en del firmahytter. Vi har vært på tur tidligere på fjellet, men denne gangen var det en hel uke helt helt på "tjuv-starten" av Sørlandet.


Havna Skjærgårdspark

Dette betydde totalt senkede skuldre, telefonen på lydløs (ja jeg måtte sjekke facebook innimellom da, men allikevel...), gode opplevelser, gode samtaler, god mat, godt drikke.

En rusletur ut på Verdens Ende. Et flott sted hvor man rett og slett bare kan sette seg ned og la tankene fly, bare nyte synet av svaberg, vann og Færder Fyr der langt ute i det fjerne.






Barndomsminner som ble vekket til livet, dette har jeg jo faktisk sett før, sa en tanke langt bak i bakhodet. Og faktisk, akvariet på Verdens Ende ble lagt ned i 1974, og jeg har fått 
bekreftet at jeg har vært der.

Sjømannens kone og barn, speider ut over havet og venter...


Slottsfjellet, Tønsberg




Hvalmuseet, Vestfold Museum, Tønsberg



Barder fra en Bardehval
En slik hadde jeg hjemme tidligere, kjøpt som souvernir,
nettopp på Akvariet på Verdens Ende...
Jada, jeg kjøpte mye rare ting når jeg var på tur,
og det var igrunnen typisk meg å kjøpe noe slikt....
.... lurer på hvor den ble av?


Brygga i Tønsberg



På besøk hos Anders og familien


Ulefoss Hovedgaard



Strålende være


Mye god mat




Mye godt drikke



Herlige omgivelser





Tusen takk for turen Anne Marie


Det var så utrolig herlig, jeg følte meg i toppform, litt ustø og Donald-stemme og alle de andre plagene som følger med Menieres, men de var så langt i bakgrunnen, jeg følte meg så bra.

Vel hjemme igjen, og hverdagen meldte fra at alt var som normalt og jeg følte at jeg gikk i gulvet. Jeg var svimmel, kvalm, ustø, dott i øret. Men det var telefoner og besøk fra venner som ville vite hvordan turen hadde vært, det var utpakking av koffert, det var klesvask, det var vekkerklokke på morgenen, det var legebesøk og tannlege. Uken med total avslapping var definitivt over. Og blodtrykket var nå oppunder skyene :-( Sammen med Mr Menieres føltes det som det totale kaos.


torsdag 19. juni 2014

Gapt over litt mye kanskje?

Full av pågangsmot så startet jeg uken med en Harry-tur til Charlottenberg med en god venninne. Jeg var heldig og kunne lene meg tilbake i passasjersetet og nyte turen.


Med fulle handlekurver og tomme lommebøker satte vi kursen hjemover igjen etter en innholdsrik dag. Heldigvis stille og rolig på kjøpesenteret der borte sånn midt i uka før skolene gikk ut i sommerferie.

Må innrømme at jeg var kjempesliten etter turen, men fryseren er i alle fall full, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Onsdag ble en stille og rolig dag, skulle egentlig ha vært på besøk på jobben, men idet jeg skal reise hjemmefra så fikk jeg besøk, som hadde med både vaffel og syltetøy (og jeg hadde rømme selv).

Vel, planene for onsdag ettermiddag ble forskjøvet, og det var kanskje like greit, for formen var slett ikke på topp etter tirsdagens handletur.

I dag har det gått slag i slag. Begynte med at jeg ble vekket av telefonen i dag tidlig, så besøk. Det ene besøket etter det andre, det var nesten kø-ordning. Fikk sjåførhjelp av ei venninne, slik at jeg fikk ordnet et par ting i byen, en telefonsamtale fra en kamerat og har avsluttet kvelden med at 3 naboer var innom en tur.

Nå skal jeg sette opp lapp på døra med "Du har nå kommet inn i køen til....." Kjenner at jeg må nok prøve å planlegge besøkene mine litt bedre, for det her var ikke bare bare å komme gjennom.

Kjenner nå at jeg sjangler og surrer. Må lete etter ord for å snakke, jeg er kvalm og jeg er svimmel, det smeller i det syke øret og "badehetta" sitter godt ned på hodet.






mandag 16. juni 2014

Jeg er så glad for mine venner

Ny uke - nye muligheter


Det er veldig hyggelig med kaffebesøk og venninne-prat, og i dag fikk jeg igjen besøk av ei venninne. Vi koste oss med kaffe og is på terrassen og skravling, ikke minst.

Jeg kjente jeg ble "en smule" revet med" når vi snakket sammen i dag, og iver er ikke noe Monsiur Mènières trives noe særlig godt med. Men det er utrolig godt å skravle om det man er interessert i og brenner for da, så det hender jeg glemmer meg bort litt.

Vel, jeg glemte meg bort litt i dag, og ble som sagt litt for ivrig, men det var verdt det. Jeg slang meg ned på sofaen etterpå og slappet av.

Et par telefoner senere, og jeg sliter nå med litt småkvalme og at det er en eller annen (mest sannsynlig Monsiur Mènières) som hopper trampoline på trommehinna mi.

Tenker vi sier at det er kvelden nå jeg, for i morgen kommer en ny dag, og jeg skal på tur med en venninne.

Takk mine herlige venner, for at dere er der for meg, og holder meg aktiv, skravler, tar meg med på tur og gir meg gode oppelvelser, da er det godt å kunne legge seg ned etterpå og tenke på det som har blitt sagt og gjort, selv om Monsiur Mènières står over meg som et trehodet troll. Da kan jeg le han opp i anskitet og si at "ha ha, du tar ikke rotta på meg", for jeg må jo ikke innrømme ovenfor han at det er hans skyld at jeg må legge meg ned, jeg sier selvfølgelig til han at jeg bare er litt sliten og trenger en liten lur.

søndag 15. juni 2014

En herlig sommerdag

Livet kan virkelig være herlig, selv om man har fast følge med Monsiur Mènière.



Lørdag var nok en strålende sommerdag og jeg hadde fått en lovnad om besøk i løpet av dagen.

Kaffen var klar og koppene sto på bordet på terrassen når Nina kom ruslende inn i hagen, det var tid for litt kaffeslarving. Og det ble like hyggelig som forventet. Latteren satt løst og det var deilig avslappende.

Det finnes vel ikke noe bedre en det å kunne slappe av med gode venner. Tiden gikk som vanlig utrolig fort, noe den gjerne gjør i godt selskap, og andre aktiviteter sto i kø :-)

Heldige meg, mens Nina var på besøk fikk jeg sms fra Bibbi, som ville ha meg med ut å spise senere på dagen.

En stund ble vi sittende å skravle alle tre, før Nina måtte reise, og jeg gjorde meg klar for omverdenen. Subber gjerne i utvasket t-skjorte og shorts hjemme, men kan jo ikke vise meg blant folk slik. Gode venner er det derimot ingen grunn til å pynte på fasaden for, de vet hva som er viktig.

Bibbi og jeg reiste til Jevnaker, hadde egentlig tenkt oss på "Den gamle låven" på Hadeland Glassverk, men der var det stengt (de stenger klokken 16:00 på lørdager, til opplynsing), så vi fortsatte på samme veien og kjørte til Oldemors Karjol

 Oldemors Karjol

Vi ble sittende på terrassen der med utsikt til skog og jorder, litt trafikk på veien nedenfor, men ingen sjenerende støy. Noen av dere husker kanskje at dere har sett dette stedet i programmet "Hellstrøm rydder opp" på TV3. Link til Oldemors Karjol sin hjemmeside hvis dere trykker på logoen over her.

Bilde er lånt fra sofiego.blogg.no da jeg dessverre ikke hadde tenkt på å ta bilde fra utsiden selv.

Nydelig mat, vi bestilte begge ishavsrøye med kokte sommergrønnsaker og hvitvinsaus

og hjemmelaget vaniljeis med bringebærsorbet og mango/passjonsfruktsorbet til dessert (og så sløv at jeg ikke husket på å ta bildet av den heller dessverre).

Men nydelig var det, det kan jeg skrive under på.

En liten kjøretur etterpå, slik at vi fikk sett oss litt omkring på Jevnaker, og så strake veien hjem.

Bibbi ble med innom en tur, så vi fikk skravlet litt til, men når jeg begynte å stamme, glemme ord og hun så øynene begynte å krysse seg så fikk jeg beskjed om at "nå reiser jeg hjem, så du kan få slappet av litt".

Ja, jeg var helt kjørt og det var godt å bli igjen her alene, men det går an å tåle "vondtene" når de kommer etter hyggelige opplevelser.

Takk for en herlig lørdag Nina og Bibbi :-) I dag skal jeg gjøre ingenting :-)

torsdag 12. juni 2014

Overload..... overload...... overload.....

Det kan være greit å teste ut sine grenser, og det gjorde jeg til gangs i forrige uke (skal ikke gjenta her hva jeg gjorde, for det har jeg skrevet om tidligere). Men, det ble uansett i meste laget.

Jeg har stort sett gjort ingenting siden søndag. Vel, jeg har hatt besøk da, kjempekoselig besøk av ei god venninne og min svigerinne, men bortsett fra det - ingenting.

Jeg har rett og slett følt meg "helt kjørt" og Fru Tinnitus har blåst i fløyta si av alle sine lungers kraft. Jeg må si at jeg gjerne skulle klart meg uten hennes konsertopptreden, men dama vil rett og slett ikke høre på meg.



Jeg følte meg forholdsvis uthvilt og i god form når jeg sto opp i dag, men nå har min kjære far vært her. Han hører dårlig og det fører til at jeg må anstrenge meg mer for å snakke høyere og tydeligere til han, noe som gjør seg utslag i formen min. Men missforstå meg rett, jeg er evig takknemlig for at jeg har han og for den hjelpen jeg får fra han.



Vi har i dag lempet hengeren full av ting og tang som skulle kastes, så nå har han og min kjære sønn reist på gjenvinningstasjonen for å bli kvitt skrapet. Men den "kraftanstrengelsen" det var å takle alle de skarpe lydene når han demonterte det gamle huskestativet og anstrengelsen ved snakkingen har ført til at jeg har fått "håndtak i hodet" igjen. Det føles som om det er noen som "styrer" meg og gjør at jeg rett og slett trenger en god strekk på sofaen, eller kanskje på benken uten på terrassen. Mye mer behagelig temperatur for min del i dag, så ja, jeg tror faktisk jeg velger meg terrassen.

onsdag 11. juni 2014

Testing av sivilforsvarets alarm

Jeg satt ute på terrassen i går formiddag med en kopp kaffe og ei bok. Det var stille og rolig rundt meg, sola skinte fra en knallblå himmel og temperaturen nærmet seg tropiske høyder. Katten lå under furuhekken og myste opp på småfuglene som holdt til litt høyere opp i hekken. Det var sommeridyll av ypperste klasse.



Langt langt borte hørte jeg sivilforsvarets alarm. Hm, det var jo rart, ikke har jeg hørt at det skal være testing av den, og den jeg hørte var laaaaangt unna. Det må ha vært en alarm som har gått helt i stå på grunn av varmen. For til og med de fra sentrum hører jeg normalt sett bedre enn det her.

Så i dag tidlig igjen, jeg hadde nettopp våknet og tuslet ut på badet. Sitter på do og gjør det jeg skal gjøre der, og igjen hører jeg alarmen til sivilforsvaret. Langt unna denne gangen også, men dog. Det må ha gått helt i stå for den alarmen. Ikke gir den seg heller. 

Klask

Heisann, der stoppet sirenen også jo. Så det var ikke sivilforsvarets sirene jeg hørte men en j**"¤&( MYGG, og det var Monsiur Mènières som spilte meg et puss ved å forvrenge lyden

Leser forøvrig på siden til TV2.no i dag at Sivilforsvaret skal teste alarmanlegget sitt over hele landet i dag kl. 12:00