mandag 2. januar 2017

Godt Nytt År

Godt Nytt År til dere fra meg


Det har blitt januar 2017 og det er tid for oppsummering av året som gikk.

2016 har bydd på både oppturer og nedturer, utfordringer, gleder, sorger, bekymringer, overraskelser, hyggelige ting og mindre hyggelige ting, stort sett alle følelser som et normalt år inneholder.

I juli måned mistet vi også pusen vår. Findus gutten ble 12 år i april, og etter at han ble hjertesyk i august 2015 så har vi hele tiden visst at han levde på lånt tid.

Det var en vond avgjørelse å slippe han ut av livene våre, men samtidig visste vi at det var dette som var det beste valget for pus. Dyrlegen kom hjem til oss, slik at alt skjedde i kjente omgivelser for pelsklingen vår.

Vi vil alltid savne deg Findus f. 30.04.2004 - d. 20.07.2016


Dessverre er dette slike vanskelige valg man må ta når man har ansvaret for et dyr, et firbeint medlem av familien. Fremdeles ser jeg han gå over plenen, fremdeles føler jeg at han ligger ved siden av meg, fremdeles hører jeg han mjaue.

Første halvår var en utfordrende periode, mange dårlige dager og en saksbehandler fra NAV som var nedlatende og mistrodde og vrengte på alle mine uttalelser, men frustrasjonen ble snudd til optimisme etter at jeg fikk en tilbakemelding fra NAV på min klage, og de utpekte en ny saksbehandler til meg. Med ny saksbehandler skjedde ting raskt, og den 13 juli 2016 fikk jeg beskjed om at nå var alt klart for å kunne sende inn søknad om uføre.

I løpet av høsten ble søknaden innvilget og fra 1. november 2016 kunne jeg reise på bussen med honnør-rabatt.

Det ble ganske mange rare tanker rundt dette, det var skremmende og befriende på en og samme tid. Som en bekjent av meg kommenterte for en god tid tilbake siden: "Du mener vel ikke at du heller vil bli ufør enn å jobbe?" Nei, kunne jeg ha valgt så ville jeg selvfølgelig ikke det. Jeg skulle gjerne ordnet meg hver morgen, satt meg i bilen og reist på jobb, følt på samholdet med gode kollegaer, følt tilfredsstillelsen ved å gjøre en god dags arbeid, mottatt en anstendig lønn, ordnet hus og samlet familie og venner til hyggelige lag av ulike slag, reist på turer og konserter, satt meg i bilen og tatt med kamera og bare reist akkurat dit hvor jeg ville alene eller sammen med andre, hatt opplevelser med gode venner og familie og struttet av energi. Virkeligheten er dessverre en annen. Jeg har også blitt spurt om: "synes du ikke kanskje tidspunktet for å bli ufør er dårlig?". Vel, som jeg svarte på det spørsmålet: "jeg hadde ikke noe valg, hadde jeg hatt et valg ville jeg ha vært frisk og i full jobb". Jeg blir i grunnen litt satt ut av hva folk kan få seg til å si.

Ja, jeg har mange gode opplevelser nå, jeg er med på sosiale samvær av ulike slag, jeg har vært på konserter (med ørepropper), jeg har vært på dagsturer og hytteturer, men det koster, ikke nødvendigvis mye penger, men det koster energi, det koster enormt mye energi, det koster så mye at jeg ikke orker andre ting og bare må sove i etterkant, men det gir meg i det minste et liv og gode opplevelser jeg kan tenke tilbake på. Livet mitt er verdt mye mer enn bare slite meg gjennom en dags jobb og så sove resten av døgnet.

Som flere av dere har sett så har jeg pusset opp huset nå i høst, og selv om jeg ikke har hørt noe direkte så er det mange av dere som har tenkt: "å ja, hun orker å pusse opp og holde på hjemme, men å gå på jobb, det orker hun liksom ikke". Noen kommentarer har nemlig nådd frem til meg, det vil det alltid gjøre, selv om det kanskje ikke var meningen at jeg skulle få vite, eller kanskje det var meningen?

Vel, først og fremst så vil jeg si at jeg har nesten ikke gjort noe selv, alt har blitt utført av venner, familie og innleid hjelp. Jeg har vært med å malt litt selv, og selvfølgelig tatt i et tak, men om jeg hadde vært frisk så ville ting ha gått mye raskere. Nå har det vært litt nå og litt da, og når hjelpen har vært i hus så har jeg sittet stille i en krok, eller ligget i sengen, eller vært hos naboen.

Snekkeren gjorde seg ferdig her den 22. desember tidlig på kvelden, og først da kunne jeg begynne å tenke på å pynte til jul. Med god hjelp av min sønn og mine foreldre kom både gardiner og julepynt på plass. Pen serviset som skulle brukes til julemiddagen ble funnet igjen i en pappeske, slett ikke der jeg trodde esken sto, men det kom nå til rette. Hva denne høsten har kostet meg av energi kan jeg ikke engang forklare for dere, men tro meg, det har kostet mye.

Etter ferdigstillelse, juleforberedelser, julemiddag med hele familien her i nye omgivelser kunne jeg tillate meg å slappe av, og det var som om all energien bare forsvant ut med vaskevannet.

Julekvelden ble feiret her hjemme sammen med de som betyr aller mest for meg, og selv om jeg var helt "på tuppa" og helst ville brøle ut at hele gjengen bare skulle pelle seg ut å la meg være i fred sånn rett før maten kom på bordet, så ble det en veldig hyggelig kveld sammen med min sønn, mine foreldre, min bror, svigerinne og mine to nieser, og voffsen deres. Tusen takk for at dere gjorde kvelden til et hyggelig minne.



Jeg har mer eller mindre sovet meg gjennom hele romjulen, bare litt våken innimellom, jeg har hatt svimmelhetsanfall så det holder, jeg har en tinnitus som overdøver flere av rakettene som ble skutt opp på nyttårsaften og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å komme i gang og opparbeide ny energi.

Jeg åpnet døra til rommet hvor alle eskene står, slo på lyset og så lenge på eskene, slo av lyset, lukket igjen døra og gikk å la meg igjen.


Jeg aner fremdeles ikke hvor i eskehaugen kjøkkenmaskinen og slikkepotten befinner seg (skulle ha brukt den på julaften i forbindelse med at kremen til riskremen skulle piskes). Jeg har fremdeles ikke funnet de gamle kjelene for å sjekke om de fungerer på den nye komfyrtoppen.

Men innimellom all sovingen denne romjulen, så har jeg vært litt hard med meg selv og invitert venner og familie. Ingen stor oppdekning, kun kaffe og småkaker og julegodteri. Det er alltid hyggelig med besøk, og jeg må innrømme at jeg er kjempestolt av det nye kjøkkenet mitt og vil vise det frem til så mange som mulig, og da har det vært en fin anledning til å invitere noen som ikke er her så ofte. Vel, jeg burde vel ikke bare si kjøkkenet, for jeg har åpen løsning mellom kjøkken og stue, så stua er også ny. Noen har fått bakoversveis så det holder når jeg har fortalt at jeg har malt deler av stua svart, men de som har kommentert mest og vært her å sett i etterkant har innrømmet at det nok ikke ble så mørkt som de hadde trodd allikevel. Og som ei god venninne sa når hun var innom helt på tampen før jul: "jeg kjenner så ro når jeg sitter her". Jepp :-) Det var akkurat det jeg ønsket å oppnå.

Jeg ble spurt om jeg ville ta imot gjester på nyttårsaften, bare to venninner som ville komme her å feire sammen med meg, jeg sa at jeg måtte se an, de foreslo å ta med seg mat, slik at det ikke ble noe styr for meg, og jeg ble også invitert hjem til en av dem, bare for at vi skulle være sammen den kvelden. En hyggelig kveld som vi bare kunne sitte rolig og kose oss med god mat og god samtale. Jeg fikk invitasjon fra flere kanter. Sønnen min skulle bort, han ville selvfølgelig feire sammen med venner. Jeg takket nei til alt, ikledde meg joggebukse og t-skjorte, stekte meg kyllinglår i stekeovnen (ferdig marinert - ingen jobb), anrettet pent på en tallerken sammen med poteter og grønnsaker, fant frem en flaske vin, la tilbake en flaske vin og fant frem ei flaske med Farris og koste meg med mat og drikke i eget selskap.



Måtte selvfølgelig ut for å se på nyttårsrakettene som ble skutt opp her, og for en gangs skyld, kan ikke huske sist, så var det stjerneklar himmel. Mange flotte raketter å se, og tinnitus overdøvet de aller fleste hylelydene fra oppskytingen, smellene derimot hørtes godt.



Første nyttårsdag har blitt tilbragt på sofaen, foran TV. Har sovet meg gjennom flere program i dag.

Mine nyttårsforsetter er å leve bedre med de mulighetene jeg har. Være positivt innstilt i størst mulig grad, "glemme" bekymringer så langt det lar seg gjøre og ta vare på meg selv så godt jeg kan. For om jeg tar vare på meg selv vil jeg få en bedre hverdag, og da er jeg bedre utrustet til å ta vare på min familie og mine venner.

Jeg gleder meg til opplevelsene som 2017 vil komme til å by på, og jeg vil gjøre det jeg kan for at gledene skal bli mange og minnerike.