torsdag 19. juni 2014

Gapt over litt mye kanskje?

Full av pågangsmot så startet jeg uken med en Harry-tur til Charlottenberg med en god venninne. Jeg var heldig og kunne lene meg tilbake i passasjersetet og nyte turen.


Med fulle handlekurver og tomme lommebøker satte vi kursen hjemover igjen etter en innholdsrik dag. Heldigvis stille og rolig på kjøpesenteret der borte sånn midt i uka før skolene gikk ut i sommerferie.

Må innrømme at jeg var kjempesliten etter turen, men fryseren er i alle fall full, så aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Onsdag ble en stille og rolig dag, skulle egentlig ha vært på besøk på jobben, men idet jeg skal reise hjemmefra så fikk jeg besøk, som hadde med både vaffel og syltetøy (og jeg hadde rømme selv).

Vel, planene for onsdag ettermiddag ble forskjøvet, og det var kanskje like greit, for formen var slett ikke på topp etter tirsdagens handletur.

I dag har det gått slag i slag. Begynte med at jeg ble vekket av telefonen i dag tidlig, så besøk. Det ene besøket etter det andre, det var nesten kø-ordning. Fikk sjåførhjelp av ei venninne, slik at jeg fikk ordnet et par ting i byen, en telefonsamtale fra en kamerat og har avsluttet kvelden med at 3 naboer var innom en tur.

Nå skal jeg sette opp lapp på døra med "Du har nå kommet inn i køen til....." Kjenner at jeg må nok prøve å planlegge besøkene mine litt bedre, for det her var ikke bare bare å komme gjennom.

Kjenner nå at jeg sjangler og surrer. Må lete etter ord for å snakke, jeg er kvalm og jeg er svimmel, det smeller i det syke øret og "badehetta" sitter godt ned på hodet.






mandag 16. juni 2014

Jeg er så glad for mine venner

Ny uke - nye muligheter


Det er veldig hyggelig med kaffebesøk og venninne-prat, og i dag fikk jeg igjen besøk av ei venninne. Vi koste oss med kaffe og is på terrassen og skravling, ikke minst.

Jeg kjente jeg ble "en smule" revet med" når vi snakket sammen i dag, og iver er ikke noe Monsiur Mènières trives noe særlig godt med. Men det er utrolig godt å skravle om det man er interessert i og brenner for da, så det hender jeg glemmer meg bort litt.

Vel, jeg glemte meg bort litt i dag, og ble som sagt litt for ivrig, men det var verdt det. Jeg slang meg ned på sofaen etterpå og slappet av.

Et par telefoner senere, og jeg sliter nå med litt småkvalme og at det er en eller annen (mest sannsynlig Monsiur Mènières) som hopper trampoline på trommehinna mi.

Tenker vi sier at det er kvelden nå jeg, for i morgen kommer en ny dag, og jeg skal på tur med en venninne.

Takk mine herlige venner, for at dere er der for meg, og holder meg aktiv, skravler, tar meg med på tur og gir meg gode oppelvelser, da er det godt å kunne legge seg ned etterpå og tenke på det som har blitt sagt og gjort, selv om Monsiur Mènières står over meg som et trehodet troll. Da kan jeg le han opp i anskitet og si at "ha ha, du tar ikke rotta på meg", for jeg må jo ikke innrømme ovenfor han at det er hans skyld at jeg må legge meg ned, jeg sier selvfølgelig til han at jeg bare er litt sliten og trenger en liten lur.

søndag 15. juni 2014

En herlig sommerdag

Livet kan virkelig være herlig, selv om man har fast følge med Monsiur Mènière.



Lørdag var nok en strålende sommerdag og jeg hadde fått en lovnad om besøk i løpet av dagen.

Kaffen var klar og koppene sto på bordet på terrassen når Nina kom ruslende inn i hagen, det var tid for litt kaffeslarving. Og det ble like hyggelig som forventet. Latteren satt løst og det var deilig avslappende.

Det finnes vel ikke noe bedre en det å kunne slappe av med gode venner. Tiden gikk som vanlig utrolig fort, noe den gjerne gjør i godt selskap, og andre aktiviteter sto i kø :-)

Heldige meg, mens Nina var på besøk fikk jeg sms fra Bibbi, som ville ha meg med ut å spise senere på dagen.

En stund ble vi sittende å skravle alle tre, før Nina måtte reise, og jeg gjorde meg klar for omverdenen. Subber gjerne i utvasket t-skjorte og shorts hjemme, men kan jo ikke vise meg blant folk slik. Gode venner er det derimot ingen grunn til å pynte på fasaden for, de vet hva som er viktig.

Bibbi og jeg reiste til Jevnaker, hadde egentlig tenkt oss på "Den gamle låven" på Hadeland Glassverk, men der var det stengt (de stenger klokken 16:00 på lørdager, til opplynsing), så vi fortsatte på samme veien og kjørte til Oldemors Karjol

 Oldemors Karjol

Vi ble sittende på terrassen der med utsikt til skog og jorder, litt trafikk på veien nedenfor, men ingen sjenerende støy. Noen av dere husker kanskje at dere har sett dette stedet i programmet "Hellstrøm rydder opp" på TV3. Link til Oldemors Karjol sin hjemmeside hvis dere trykker på logoen over her.

Bilde er lånt fra sofiego.blogg.no da jeg dessverre ikke hadde tenkt på å ta bilde fra utsiden selv.

Nydelig mat, vi bestilte begge ishavsrøye med kokte sommergrønnsaker og hvitvinsaus

og hjemmelaget vaniljeis med bringebærsorbet og mango/passjonsfruktsorbet til dessert (og så sløv at jeg ikke husket på å ta bildet av den heller dessverre).

Men nydelig var det, det kan jeg skrive under på.

En liten kjøretur etterpå, slik at vi fikk sett oss litt omkring på Jevnaker, og så strake veien hjem.

Bibbi ble med innom en tur, så vi fikk skravlet litt til, men når jeg begynte å stamme, glemme ord og hun så øynene begynte å krysse seg så fikk jeg beskjed om at "nå reiser jeg hjem, så du kan få slappet av litt".

Ja, jeg var helt kjørt og det var godt å bli igjen her alene, men det går an å tåle "vondtene" når de kommer etter hyggelige opplevelser.

Takk for en herlig lørdag Nina og Bibbi :-) I dag skal jeg gjøre ingenting :-)

torsdag 12. juni 2014

Overload..... overload...... overload.....

Det kan være greit å teste ut sine grenser, og det gjorde jeg til gangs i forrige uke (skal ikke gjenta her hva jeg gjorde, for det har jeg skrevet om tidligere). Men, det ble uansett i meste laget.

Jeg har stort sett gjort ingenting siden søndag. Vel, jeg har hatt besøk da, kjempekoselig besøk av ei god venninne og min svigerinne, men bortsett fra det - ingenting.

Jeg har rett og slett følt meg "helt kjørt" og Fru Tinnitus har blåst i fløyta si av alle sine lungers kraft. Jeg må si at jeg gjerne skulle klart meg uten hennes konsertopptreden, men dama vil rett og slett ikke høre på meg.



Jeg følte meg forholdsvis uthvilt og i god form når jeg sto opp i dag, men nå har min kjære far vært her. Han hører dårlig og det fører til at jeg må anstrenge meg mer for å snakke høyere og tydeligere til han, noe som gjør seg utslag i formen min. Men missforstå meg rett, jeg er evig takknemlig for at jeg har han og for den hjelpen jeg får fra han.



Vi har i dag lempet hengeren full av ting og tang som skulle kastes, så nå har han og min kjære sønn reist på gjenvinningstasjonen for å bli kvitt skrapet. Men den "kraftanstrengelsen" det var å takle alle de skarpe lydene når han demonterte det gamle huskestativet og anstrengelsen ved snakkingen har ført til at jeg har fått "håndtak i hodet" igjen. Det føles som om det er noen som "styrer" meg og gjør at jeg rett og slett trenger en god strekk på sofaen, eller kanskje på benken uten på terrassen. Mye mer behagelig temperatur for min del i dag, så ja, jeg tror faktisk jeg velger meg terrassen.

onsdag 11. juni 2014

Testing av sivilforsvarets alarm

Jeg satt ute på terrassen i går formiddag med en kopp kaffe og ei bok. Det var stille og rolig rundt meg, sola skinte fra en knallblå himmel og temperaturen nærmet seg tropiske høyder. Katten lå under furuhekken og myste opp på småfuglene som holdt til litt høyere opp i hekken. Det var sommeridyll av ypperste klasse.



Langt langt borte hørte jeg sivilforsvarets alarm. Hm, det var jo rart, ikke har jeg hørt at det skal være testing av den, og den jeg hørte var laaaaangt unna. Det må ha vært en alarm som har gått helt i stå på grunn av varmen. For til og med de fra sentrum hører jeg normalt sett bedre enn det her.

Så i dag tidlig igjen, jeg hadde nettopp våknet og tuslet ut på badet. Sitter på do og gjør det jeg skal gjøre der, og igjen hører jeg alarmen til sivilforsvaret. Langt unna denne gangen også, men dog. Det må ha gått helt i stå for den alarmen. Ikke gir den seg heller. 

Klask

Heisann, der stoppet sirenen også jo. Så det var ikke sivilforsvarets sirene jeg hørte men en j**"¤&( MYGG, og det var Monsiur Mènières som spilte meg et puss ved å forvrenge lyden

Leser forøvrig på siden til TV2.no i dag at Sivilforsvaret skal teste alarmanlegget sitt over hele landet i dag kl. 12:00

søndag 8. juni 2014

På godt og vondt...

Som jeg skrev i går så har dette vært en uke med massevis av opplevelser og aktiviteter. Så i dag sitter jeg her og prøver å fordøye alle de nye inntrykkene, sammen med en voldsom pipekonsert i øret, en dott som forsøker å sprenge større plass i øregangen, en diger ekkel klump i halsen, et 5 kilos lodd tredd ned over hodet og gele i beina.



Ja, og så kommer jeg plutselig på innimellom at jeg glemmer å puste da, og når jeg oppdager det så finner jeg også ut at jeg har løftet skuldrene rundt ørene. Pfhh, akkurat som om det skulle være nødvendig med ørevarmere nå liksom. Jeg lærte på kurset at jeg skulle sette meg ned å kjenne på kroppen min.

Godt plassert i en stol, med begge beina plantet i gulvet, helt avslappet og virkelig kjenne etter at begge fotsålene var godt plassert i gulvet. Bevege på tærne litt for å kjenne etter om kontakten med gulvet kunne bli enda bedre. Så leggene, virkelig få hjernen til å kjenne at leggene er der, stramme litt muskler. Flytte fokus opp til lårene, kjenne på det at lårene lå godt ned på stolen, og det samme med setemusklene (rævva på godt norsk). Korsryggen, midtre del av ryggen og øverste del av ryggen. Hendene, knytte nevene litt for å virkelig kjenne at de er tilstede, armene, skuldrene, nakken. Og må for all del ikke glemme å puste mens man holder på. Søren så vanskelig med den pusten altså, det skal jo på en måte gå automatisk, men det glemmer jeg altså. Hrmf * 

Men når jeg da husker å puste samtidig, så er det egentlig veldig godt å kjenne at man ar tilstede i seg selv på en måte, og det flytter fokuset fra alle "vondtene" til nå. Ja, akkurat her og nå, jeg er tilstede.

Ikke så dumt å prøve for andre heller, selv om man ikke har noen "vondter", bare det å kjenne på følelsen at man er tilstede i seg selv, og puste, må ikke glemme å puste. Og hvor er så pusten din? 

Hmm?? hvem sa det? Ja kjenn etter da, hvor er pusten din, sitter den oppunder svelget, i brystkassa, puster du ned til mellomgulvet, eller trekker du pusten helt ned i magen? Det er viktig å være seg bevisst.

Ha en fortsatt god pinse, og gjør du denne "kjenne på sin egen tilstedeværelse-øvelse" så kan du feire pinsen i nuet. Du behøver ikke være på tuppa, fordi du er på vei til å gjøre noe og egentlig har dårlig tid. Du behøver ikke være "på hæla" fordi du føler at ting går for fort og du ikke greier å følge med. Nei, du kan sitte der med beina godt plantet i gulvet/bakken/jorda og bare kjenne at du er.

God pinse :-)

lørdag 7. juni 2014

Utfordringer og overvinnelser

Det har vært en lang uke med mange inntrykk, og akkurat nå kjenner jeg at jeg kanskje har gapt over litt mer enn hva jeg kan klare å svelge.

Uken startet mandag med at jeg var med på HLF Ringerike og omegns sommertur til Prøysenhuset og Prøysenstua på Ringsaker. 


Prøysenstua

Kanskje jeg velger å skrive litt om denne turen senere, da jeg har noen flere bilder jeg ønsker å vise frem også.

Tirsdag fylte min kjære sønn 19 år og min svigerinne 50 år. Ingen feiring av noen av dem denne dagen, det skal tas igjen senere.

Onsdag, torsdag og fredag ble del 2 av Mestringskurset for Mènieres gjennomført. I forrige innlegg fortalte jeg litt om hva første dag av del to bød på av overraskelser.

Ble en liten rusletur elvelangs i Drammen på onsdag kveld.


Regn-grå dag og skitten linse på mobilkamera, ja ja, det ble da et par bilder i alle fall.


Etter andre dag på kurset var jeg helt "gåen" rett og slett, så etter middagen takket jeg for meg og tuslet i seng. Sovnet som en stein før klokken var halv åtte på kvelden. Ble vekket av telefonen litt utpå kvelden, og det var jo bra, så fikk jeg gjort meg i stand for kvelden og pusset tenner også, før jeg stupte til køys igjen og sov til neste morgen.

Siste dag på kurset ble avsluttet med lunsj kl. 13:00, og avspenningsteknikkene vi øvde på før lunsj føltes totalt bortkastet da jeg klorte meg fast i setet da sønnen min hadde hentet meg og vi var på vei opp Lierbakkene på vei hjem.

Nei, han kjørte ikke fort, det er bare det at det er smalt og svingete der, og jeg hadde ikke kontrollen der jeg satt i passasjersetet. Gutten kjørte pent han, det skal han ha.

Det ble et par timer på øyet når jeg kom hjem, før det var på tide og komme seg ned til byen for å møte gode kollegaer fra jobben. Sommerfest på gang. Jeg hadde avtalt at jeg skulle være med dem å spise, og etter alt som hadde skjedd i løpet av uken følte jeg meg tygget på og spyttet ut igjen. Jeg angret på at jeg hadde sagt at jeg skulle være med. Men, det var bare å gjøre det beste ut av det, og min sønn stilte nok en gang som sjåfør denne dagen. Ustø, skjelven og delvis inne i min egen boble sto jeg på utsiden og ventet når de andre kom ruslende.


Det ble et veldig hyggelig måltid på Brasserie Fengselet.
(som er det gamle hjelpefengselet i Hønefoss, omgjort til spisested med god atmosfære)


 Brasseriet Fengslet
Bildet er hentet fra Brasseriet Fengselet sin hjemmeside, klikk på bildet for å komme til siden deres.

Planen var at jeg skulle hentes av min sønn etter maten, og sms var sendt til han om tidspunkt og sted hvor han skulle plukke meg opp. Men mine gode kollegaer klarte å overtale meg til å bli med videre til revyteltet og sommerrevyen i Hønefoss "15 år og like blid".

Bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort, fikk jeg beskjed om. Så ny sms ble sendt til min sønn og jeg vandret med freidig mot til revyteltet.

Stemmesurret utenfor var øredøvende og jeg kjente at jeg angret på avgjørelsen, men jeg var der, jeg ville prøve. Det var jo ikke verre enn at jeg kunne gå ut dersom det ble for ille for meg.

Utstyrt med øreplugger og en god posjon pågangsmot ble opplevelsen veldig positiv. Ørepluggene gjorde at lyden ble dempet og jeg hørte allikevel godt hva som ble sagt på scenen. Vi hadde et bord rett ved utgangen, så jeg hadde "fluktmulighet", og jeg fikk sitte med det friske øret i retning mot scenen.




Jeg "bøyer meg i hatten" for artistene. En amatør-revy som har blitt landskjent og som hvert år for høye terningkast. Jeg er kjempeglad for at mine kollegaer fikk overtalt meg til å prøve.

 Hønefossrevyen 2014
Link til noen klipp fra reyen (YouTube)


Og siden det var 15-års jubileum for Hønefoss revyen i år så kunne publikum i forkant stemme på "årets revynummer", som ville bli tatt med igjen i årets revy.


Revynummeret som fikk flest stemmer var "Brura". Marie Risan er bare glimrende :-)
Her er klippet i originalutgaven fra 2007

 Hønefossrevyen 2007 Brura

Klikk på bildet,og se revynummeret, ligger flere klipp også på YouTube.

Selv om lyden i mitt hodet ble oppfattet som forvrengt og at alle fikk "Donald-stemmer" etter en stund, så var det hele en god opplevelse.

Men, når man er litt overmodig så er det ikke alltid det går så greit. Må innrømme at jeg har hatt en slitsom natt. Mye ulyder i øret (og hodet) uvel (egentlig dritkvalm) og en pipetone i øret som truet med å knuse glass.

Må innrømme at jeg ikke var så altfor glad for at jeg skulle bort på ettermiddagen/kvelden i dag. Men, min kjære svigerinne var som nevnt tidligere 50 år denne uken, og det måtte jo behørig feires. Hun ønsket ikke noe stort lag, men den nærmeste familien skulle komme og få spekemat.

Men hva i all verden skal man kjøpe til et menneske som har alt mulig da?

Valget falt på et pengetre.

Vi ønsket henne vind i seilene, og lovet at dersom planten ble plassert godt så ville den gi god avkastning. Hun måtte bare passe på å fjerne skjulte steiner først.


Da ville de grønne fruktene kunne bli både røde, blå eller gulaktige (lite trolig at de blir lilla i det klimaet vi har her). 


Så nå tenkte jeg at hun kan la den vokse og kose seg litt, så skal jeg gå på "slang" litt senere ;-)

Det ble en veldig hyggelig feiring, og selv om hodet nå kjennes ut som det er på randen av en eksplosjon, trykket i øret er på plass, Fru Tinnitus spiller sin høye tone, og den er økende i styrke. Og alle de andre plagene som jeg ikke orker å nevne, men som jeg kjenner står i kø. Nå er det total avslapning resten av pinsen, skal ikke løfte en finger, jeg skal bare fordøye alle inntrykkene fra uka som har gått.

Jeg kan kose meg med opplevelsene, og da er det igrunnen greit å være utslitt, jeg har vært heldig og fått oppleve mye.

God pinse til dere alle :-)

onsdag 4. juni 2014

HLF Briskeby - Mestringskurs del 2, dag 1

Det har vært en innholdsrik dag i dag, og ikke minst veldig hyggelig å møte alle de andre kursdeltagerene, kursleder og legen som foredrar igjen.

Blide og fornøyde mennesker, som alle fortalte om stort utbytte av kursets første del som ble gjennomført i februar i år.

Selv om vi alle føler sykdommen ulikt, har vi allikevel sammenfallende plager og symptomer, og det er godt å kunne snakke med andre og utveksle erfaringer.

I dag har vi blant annet snakket om genetiske forhold, arvelighet. I den forbindelse var migrene et av punktene det ble snakket om... og barne vertigo, epilepsi....

Dagens store aha-opplevelse var når det ble sagt at de i løpet av de siste 12 måneder har funnet ut at disse tingene har en sammenheng, eller retter sagt kan ha en sammenheng.



Som barn (fra 5-6 års alderen) fikk jeg det som ble kalt for barne-epilepsi, min mor er veldig plaget med kraftig migrene, og her sitter jeg med Menieres. Dette kan ifølge nyere forskning bero på en kromosomfeil??!!! Behøver nødvendigvis ikke være det, men muligheten for at det er slik er absolutt tilstede. Vet ikke om jeg vil si at det var godt å høre, men det var interessant å høre. Og, det skal bli veldig spennende å se hva som sies om dette i fremtiden.

Men, nå lar jeg sykdom være sykdom, det er tid for en aldri så liten strekk på senga før middagen skal inntas kl. 18:00, sammen med de andre på kurset.

Kjenner at det kommer til å bli veldig tidlig kvelden på meg i dag...