Bland deg ikke opp i hvordan jeg lever livet mitt

Kjenner jeg er i krigshumør om dagen, og da er det ikke store avvikene som skal til for å fyre oppunder når det gjelder både det ene og det andre.

Noe av det som irriterer meg mest er de som liksom skal ha så vanvittig god greie på hvordan jeg har det og hva som skal til for at ting kan endres. 

Uttalelser som begynner med: "Nå må du......" er som å vifte med en rød klut - for jeg må aldeles ikke noe som helst av hva du forteller meg - jeg har mine gjøremål og min timeplan - mine ønsker og behov og siden du ikke kjenner dagen min fra morgen til kveld så vil jeg ha meg frabedt uttalelser som "nå må du...."  Du vet ikke hva dagen mi er fylt med.

Jeg gjør mine valg basert på en del tanker og meninger, behøver nødvendigvis ikke være store greiene, men mine valg er mine valg, og det ligger i de fleste tilfeller en tanke bak det valget.

Som det å publisere ting på Facebook. Noen vil nok mene at jeg legger ut mye og ofte, andre mener at det er for snevert og vil ha mer variasjon, mens noen igjen mener det er helt feil ting jeg legger ut og at jeg burde fokusere på andre ting.

Har det noen gang slått deg at det du leser på Facebook ikke er hele livet mitt? Har det noen gang slått deg at jeg har valgt en liten bit som jeg deler og lar andre ting forbli mine private greier? Enkelte ting i livet mitt ønsker jeg ikke å dele - ikke fordi jeg vil holde det hemmelig, men jeg ønsker ingen kommentarer omkring det. På lik linje med deg vil jeg tro  - ja for jeg ser jo hva du deler og jeg må si at om det er hele ditt liv så er jeg veldig glad for at jeg ikke har det samme livet som deg - det hadde vært helt forferdelig for min del. Jeg sier ikke det at jeg misliker det du gjør og trives med - bevares - jeg sier bare det at jeg ville ikke hatt det sånn hele tiden. Tenk om jeg hadde kommentert til deg at "du - nå må du ta deg sammen litt - du kan ikke holde på sånn - nå må du......"

Har det slått deg at om du ser noe du ikke liker, setter pris på eller noe du synes er kjedelig - ja da er det egentlig bare å bla forbi?

Det som passer for deg er ikke nødvendigvis det som passer for meg. Det jeg velger å dele på Facebook er ting jeg anser som greie for meg å dele på Facebook. Jeg deler en liten bit av mitt liv med deg og de andre der ute, jeg legger ikke ut livet mitt på anbud for at du og andre skal ha bestemmelsesrett over hva jeg skal men - gjøre - dele - og så videre.

Om du er lei av å se enkelte uttalelser eller type bilder på min profil så står det deg helt fritt å bla forbi - det finnes også en liten knapp du kan trykke på så du slipper å følge innleggene mine,

Jeg kjenner jeg blir satt ut når voksne mennesker skal blande seg på den måten - og det ved bare å ha kjennskap til det forholdsvis lille som blir lagt ut på profilen min på Facebook, som bare gir et snevert blikk på livet mitt - den lille snevre delen som jeg er villig til å dele med folk flest - ting som jeg er opptatt av der og da  - ikke nødvendigvis neste måned eller neste år - eller i fjor for den saks skyld - men ting jeg er opptatt av akkurat nå. Om det går over en periode - vel så går det over en periode, men det er mitt valg. Og om jeg får 10 positive tilbakemeldinger på det og din ene negative - vel så gjør jeg dette for meg og for de 10 positive, men den ene negative meldingen fra deg er den som vaker i overflaten og som gnager meg - det er nemlig sånn vi mennesker er innrettet.

Jeg leste en gang noe en lærer gjorde i klasserommet sitt. Hun sa at mobbing vil alltid etterlate seg et sår som ikke blir borte. Jeg husker ikke historien ordrett, men det gikk på det at elevene fikk et nytt og blankt ark, så fikk de beskjed om å krølle det og kaste det på bakken og tråkke på det. Elevene var ivrige og gikk inn for oppgaven med full styrke. Så ba læreren dem om å ta opp arket igjen og glatte det ut, og selvfølgelig arket kunne jo aldri bli helt som nytt igjen, det var krøller, det var møkkete, det var ikke som før. Og sånn er det jo med kommentarer også, de gjør noe med en og selv om det blir glattet ut og bedt om unnskyldning etterpå så blir det aldri helt som før.

Så, poenget mitt med dette er. Vær oppmuntrende og hyggelig, har du ikke noe godt å si så la være å si noe i det hele tatt, og ikke uttal deg om noe du ikke har fullt ut kjennskap til. Livet mitt er ikke bare de få bildene som blir delt på Facebook, det er så mye mer

(Dette bildet er fra noe som ikke tidligere har blitt publisert på Facebook)

Hvem skal ta hensyn? Dem eller jeg?

Lenge siden jeg har skrevet noe blogginnlegg nå, men nå har jeg så mye på hjertet at jeg føler det tar kvelertak på meg om jeg ikke får ut noe av det.

Det blir noen ganger slik at "når jeg er glad så er alle greie - men når jeg er sur så er alle dumme". Jeg vet ikke hvor jeg hørte den uttalelsen første gang, men det er ikke mine ord opprinnelig - men de er veldig sanne i alle fall

..... og noen ganger topper det seg med de mest utrolige kommentarer. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her og nå, men jeg fikk et spørsmål og noen kommentarer i går som satte meg litt ut.

Bare for å ha sagt det med en gang - om du ikke stoler på det jeg sier - om jeg hele tiden må komme med bevise til deg på at jeg er en venn - da er du kanskje ikke verdt mitt vennskap - just saying

Men, først og fremst - det er russetid - Det var russedåp i distriktet her i går, og alle hjerter gleder seg. Ja ja, nesten alle da - i alle fall noen - ikke jeg. Jo altså, jeg synes det er hyggelig at ungdommen gleder seg over at de er ferdig med 13 års skolegang (barneskole - ungdomsskole - videregående skole). Og i år - som i fjor - og som tidligere år - jeg unner dem å ha det moro - jeg unner dem festen og gleden og alt det der - jeg vil bare ikke være med.

Fra tidligere år har det blitt ringt inn klager fra området her jeg bor til politiet - klager på bråk fra russefeiring - høy musikk - bassen dundrer i veggene - og de har ikke hatt tillatelse til å oppholde seg på området som ligger rett over elva for her hvor jeg bor - og mange med meg. 

I år oppdaget jeg til min store forskrekkelse at de har fått lov til å ha området på den andre siden av elva som sitt festområdet. Er det mulig? Et sted som har utløst så mange klager over flere år og så skal de plutselig få beskjed om at "joda, bare vær her å fest dere - det er da ingen problemer bare dere er høflige og oppfører dere pent". Blæhhh - en gjeng med ungdom som spiller høy musikk og fester - de er der for å ha det gøy. Og bare for å understreke en ting.

I et innlegg i Ringerikes Blad den 4. april 2018 står det med fete typer i overskriften "Politiet forventer god oppførsel på festplassen ved Follum" - Ja det skulle da bare mangle - men vi som bor i nærheten hadde jo forventet at det ikke skulle være noen festplass ved Follum - fordi vi bor jo her - og må jeg få minne om at god oppførsel ikke er ensbetydende med å spille lav musikk?

Ungdommen er stort sett snille og greie - kjekke mennesker som feirer og er glade. De er høflige, veltalende, de har god greie på mye som skjer i samfunnet - men det hindrer dem da for svarte ikke å spille høy musikk - eller?

Det er den høye musikken som er problemet med at festplassen nå er lagt til Follum - ikke det at russen skal feste.

I går - 6. april - har det vært russedåp - det er ganske langt frem til 17. mai og rolige tider igjen. Jeg gruer meg til perioden vi nå har gått inn i. For det første er det å gå i høy lyd over en lengere periode helseskadelig - det vet du og det vet jeg. "Ja men la nå ungdommen få feste å ha det moro da" sier noen  "herregud ikke være så surmaget - de er jo unge bare en gang".

"Jepp - jeg er fullstendig klar over det - De er unge bare en gang - det er bare det at det er nye ungdommer som skal feire denne tiden hvert eneste år - da er det nye ungdommer som er unge bare en gang - da er det nye ungdommer som skal feire sin russetid - da er det nye musikkanlegg som skal strekkes til det ytterste av hva de klarer - og så er det vi gamle slitne naboene som bor på den andre siden av elva som nok en gang sitter der med bassen dundrende i veggene - i halvannen måned - ikke bare fredag og lørdag - men gjerne både 3 - 4 og kanskje 5 kvelder i uken. Og ja, det skal være stille etter klokken 23 (er det vel.... eller 24... det spiller ikke så store rollen), men noen har små barn som skal sove tidlig - noe jobber skift - noen skal opp før fugger'n fiser - noen har rett og slett behov for ro og fred uansett når tid på døgnet det er.

Mitt hjem er min borg sier et ordtak - alle skal ha det trygt og godt i sitt eget hjem. Joda, det høres så fint ut - jeg har det ikke trygt og godt i mitt eget hjem når festen pågår for fullt på den andre siden av elva - jeg sliter med en sykdom som påvirkes av monotone basslyder (blant annet) og det er de monotone basslydene jeg hører når russegjengen fester og har det moro på den andre siden av elva. De koser seg og spiller, alkoholen flyter (i alle fall i mer eller mindre mengder) og jeg står på knærne foran toalettet her hjemme og spyr og rommet spinner rundt fordi sykdommen min påvirkes av basslydene jeg hører fra den andre siden av elva. 

Jeg håper de har det morsomt - at de hygger seg - at denne perioden er en opplevelse de vil huske lenge - jeg husker min russetid med glede og jeg unner selvfølgelig andre å få samme gode opplevelsen - men jeg har vært russ - jeg har ingen ønsker om å oppleve russetiden på nytt - verken i fjor - året før - året før der igjen - eller nå - eller neste år eller noe som helst - jeg er 57 år gammel - det er mange år siden jeg var russ - jeg har hatt min tid med russefeiring - vær så snill - la meg slippe å være med på det flere ganger.

Og så er det sikkert noen som nå vil si at - "Ja, men du drar da på konserter og sånt?" Ja, jeg gjør det - men for det første så er jeg forberedt på høy musikk med ørepropper - for det andre så kan jeg gå derfra om det blir for voldsomt - og for det tredje så ligger jeg som regel dårlig en dag eller to etter konserten - Om russen fester rett over elva for der jeg bor så kan jeg ikke bare flykte unna - jeg er aldri forberedt på når de begynner slik at jeg kan utstyre meg med ørepropper - og så trenger jeg å gjøre litt andre ting enn å hente meg inn igjen etter russefeiring - spesielt når det er andres feiring og ikke min egen.

God russefeiring til dere som er russ og ønsket om gode kvelder (og netter) for oss som ikke er det