Kjempekoselig var det, og ja det var bare kjente der. God kaffe og nyyyyydelige kaker. Skulle ikke, burde ikke, må ikke, skal ikke..... ok jeg tar et lite stykke til jeg takk :-)
Anne er flink jente og spiser bare det hun skal spise, så jeg fikk med meg resten hjem, fordelt på små bokser. Med streng beskjed om å putte dem i fryseren.
Se her Anne, de ligger nå trygt plassert i fryseren.
Men uansett hvor trivelig slike selskap er så kjenner jeg at hodet er helt ute. Det smeller i det syke øret av lyden fra min egen stemme, og det kjennes som om noen har satt en krok i hodet mitt, som de holder fast i, slik at jeg ikke har helt kontrollen selv.
Så nå skal jeg ikke snakke med noen flere i dag, skal bare sitte stille og rolig for meg selv og glede meg over det hyggelige selskapet og drømme om ostekaka som ligger i fryser'n
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar