En hobbygartners bekjennelser

En ting er i alle fall sikkert, og det er at noen gartner har jeg aldri vært, ei heller hobbygartner. Jeg har aldri vært flink med blomster eller andre vekster. Enten så vanner jeg for mye, eller så vanner jeg for lite. Enten setter jeg det på en skyggefull plass, eller så glemmer jeg å verne det mot solen. Det er heller ingen fordel med pollenallergi dersom man skal gjøre noe i hagen.

Dagene går og Monsiur Menieres og Fru Tinnitus, mine uønskede leieboere holder det gående, og for å få tankene vekk fra dem fant jeg derfor ut at nå er tiden inne for å overraske mine nærmeste med en hage som bugner av både det ene og det andre.

Problemet var at hagen, eller rettere sagt der hagen egentlig skulle være, så ut som et takras.

Jeg har dessverre ingen førbilder, var ikke mulig å feste noe så forferdelig på kamera, det strittet imot alle mine prinsipper å ta bilde av noe slikt. Jeg angrer egentlig litt på det nå, men nå er det for sent å få gjort noe med.

Jeg har gått å sett på kaoset lenge, og jeg har tenkt og planlagt, men det har igrunnen ikke blitt noe mer ut av det enn nettopp tanker og planer. Det var så mye som måtte gjøres, og det ble uoverkommelig. Tenk om jeg presset meg for hardt ved å holde på? Tenk om jeg skulle få et skikkelig anfall mens jeg jobbet med hekkesaks og sag?

TULLPRAT ! Idiotiske unnskyldninger !

Det jeg hadde behov for var et realt spark bak for å komme igang, noe jeg fikk da mine kjære foreldre tok turen opp og begynte å luke vekk stilker fra villbringebær som hadde skutt opp fra bakken under furuene mine. Det så ut som en dårlig episode av jungelboken.

Så utstyrt med trillebår, tilhenger, spade, greip, grev, sag, kvistsaks, rosesaks og et par splitter nye hagehansker så var vi igang.

Først ble en gammel peisinnsats fjernet. Den har stått i hagen nå i et par - tre år. Jeg kastet ut peisen inne og satte inn ny ovn, og peisinnsatsen skulle etter planen bli en utepeis. Nå sto den rusten og forferdelig til spott og spe. Bort med den. Min far og min sønn fikk den opp på hengeren og fikk kjørt den avsted.

Murstein, det var en hel haug av dem, gammel stein som hadde omkranset peisen inne, som hadde blitt lagt i en haug for å brukes til utepeisen. Bort med dem også, og en haug med annen stein som hadde blitt samlet for mures opp som dekor stein på den nå så mye omtalte utepeisen. Det eneste jeg beholdt av denne samlingen til prosjekt utepeis var noen lecablokker. Kjekt å ha ;-)

Det ble totalt 4 lass med rester fra dette prosjektet som ble kjørt til søppelfyllinga. Phuu - godt å bli kvitt det.

Litt slitsomt med alle spørsmål som "skal dette kastes?", "hvorfor vil du beholde det?", er det mer som skal kjøres avsted?". Hodet gikk litt i spinn en stund, men det roet seg etter hvert.

Dagen etter var jeg tidlig ute i hagen å begynte å klippe vekk tørrgrener fra dverg-furu-hekken. Ja, det er ingen som har fortalt den at den egentlig er dverg-furu, jeg mener, den er bortimot et par meter høy sånn jevnt over, og den høyeste av dem måler nok sine 3 meter. I tillegg har den spredd sine grener ut gjennom gjerdet og inn over plenen.

Jeg tok det pent og pyntelig, ett par - tre grener nå, og et par - tre grener da. Mye hvile innimellom, for jeg merket fort at jeg stresset litt mye med dette, noe som slo seg ut i både det ene og andre. Men greia var egentlig å pusle rundt, prøve og teste, være i bevegelse.

Etter et par-tre dager med klipping (barbering) av furuhekken, og min kjære mor hadde krabbet rundt innimellom stammer og greiner og dratt opp ugress (villbringebær) så ble resultatet veldig bra om jeg må få si det selv.

Se så bra det ble innunder hekke :-) og så fikk jeg "mye større" plen etter å ha fjernet alle grenene som lå innover i hagen.

Tro det eller ei, men det har da altså blitt kjørt vekk 5-fem- hengerlass med kvist og kvast fra den hekken, og enda er det igjen til et par turer til. Helt utrolig at det har blitt fjernet så mye.

Min far flyttet kompostbingen min, og på dens gamle plass har jeg nå plantet grønnkål. Det skal bli spennende. Jeg var hos noen venner i fjor høst som hadde grønnkål i hagen og der fikk jeg smake både grønnkålstuing og grønnkålchips. Og ifølge Lise Finckenhagen (bama.no) så er dette supergrønnsaken.

Noen stemorsblomster har blitt kjøpt inn. De har jeg plantet ved siden av en rot (etter et bjørketre som ble fjernet for noen år siden). Roten er et beist uten like, og helt håpløs å få opp uten dynamitt eller annet passende hjelpemiddel. Et ordtak sier, om du ikke kan slå dem så slå deg sammen med dem. Vel, som sagt så gjort, roten får stå i hagen, og har nå fått pynt rundt seg.

Blå Iris, som jeg fikk fra Vera, har blitt plantet på en annen kant av stubben.

Jeg fikk også Peon fra Vera. Blir spennende å se fargen på den. Ifølge henne var den mørkere enn den jeg opprinnelig ønsket meg, men peon er nå flott da, uansett farge.

Med god hjelp fra Ann Britt har jeg fått gravd opp et bed langs deler av terrassen, og her har jeg foreløpig kun plantet en Konge-/kjempe-liljekonvall, som jeg også har fått fra Vera.

Den gamle sandkassa til min sønn (som nå er 20) har fungert som urtebed i noen år allerede, og fra tidligere år så kommer Løpstikke og Mynte opp igjen. Jeg har pleid å ha 2-3 ulike urter i tillegg til disse hvert år, og som vanlig kom Rosmarin på plass (min favoritt blant disse urtene). I tillegg har jeg plantet Gressløk, Oregano og Timian. Jeg kjøpte også Purre som jeg har plantet her, den må nok tas opp og settes med litt større mellomrom etter hvert, men foreløpig så ble den bare "rettet ut" fra den runde potta den ble kjøpt i og satt ned. I et par leca-blokker fikk jordbærplantene plass og en blandingssalat (rød og grønn).

I tillegg har jeg et par tomatplanter (var med Vigdis å handlet hos Helges Hageland) og en gul cherry-tomat plante, estragon, ringblomster, petunia, spansk margeritt, georgine og et par tre andre planter som skal ut i bedet, så snart temperaturen blir litt høyere på natterstid. Gikk nemlig litt amok på gartneriet på Nakkerud på lørdag, når Anne tok meg med dit.

Rhododendron og rosebusken fra "tidligere tider" står med massevis av knupper, og rabarbraen ser ut til å komme fint i år igjen. Det samme gjør den ene syrinbusken min, den andre stakkar har litt problemer, men jeg krysser fingrene for at den kommer seg. 

Pia har vært rådgivende gartner-konsulent og hun har visstnok mange ideer når det gjelder hagen min, så det blir spennende å se hva hun finner på.

Det har vært balsam for sjelen disse dagene, å få pusle rundt i hagen i rolig tempo. Ikke noe stress, ikke noe mas. Monsiur Menieres og Fru Tinnitus har holdt seg sånn noenlunde i bakgrunnen, en deilig følelse. Jeg har ikke turnet rundt, jeg har vært forsiktig med brå bevegelser og mas, og jeg håper at jeg kan nyte godt av "fruktene" utover sommeren.

Jeg har til og med klart å slite ut et par hagehansker. Det hadde jeg aldri trodd jeg noen gang skulle oppleve. Tro det eller ei, men disse var ubrukte inntil forrige uke. Nå er nye hansker innkjøpt og klare til dyst.

Det var en god opplevelse å finne ut at det gikk greit å pusle i hagen. Cluet er å ikke stresse samt ta seg pauser med jevne mellomrom. Om jeg sjangler over plenen så spiller det igrunnen liten rolle, naboene får tro hva de vil. Trykk i hodet og i øret og plystrelyd på nivå med småfuglene ute, vel det kommer uansett hva jeg driver med (plystrelyden og trykket i hodet er der jo konstant, det bare varierer med volum og styrke). Nei, i det store og hele så var det en positiv opplevelse. Kanskje jeg blir gartner på mine "gamle dager"