Fest og moro fra morgen til kveld, slipp alle hemninger. Biler og busser med musikkanlegg på størrelse med en konsertarena og medbrakt bryggeri og vinmonopol. Jenter og gutter, røde og blå, i fri utfoldelse. Latter og glede. Alle er venner med alle og det er russen mot resten av innbyggerne i kommunen.
Utefest på kvelden. Musikken flommer fra den store bussen og utover sletta hvor de har slått seg til. Som en rød og blå bølge beveger massen seg ute på sletta, i takt med musikken, de er ruset både på gleden over tiden de er inne i, øl og på bassen som bevrer i kroppen. Ikke en bekymret tanke får bane seg vei gjennom hodet deres. Alt er bare en stor ball med glede. En glede som bølger gjennom kroppene til de røde og blå. De feirer seg selv og endt skolegang, selv om de ikke vet om det er noe å feire enda, eksamen ligger jo fortsatt foran dem. Men hvem tenker på eksamen i slike dager? Nei det er problemer som får komme senere, nå skal det festes. Lyden drønner over sletta og den røde og blå massen av mennesker bølger i takt med den. De har plassert seg såpass langt fra elva at ingen utilsiktet skal falle uti, såpass langt fra elva at ingen, eller i alle fall få har noe særlig ønske om å vandre ned til elvebredden. De holder seg samlet der de har slått seg ned.
På den andre siden av elva er det et boligfelt, og i ett av de husene bor jeg (merket rødt).
Jeg kjenner det kribler i magen når jeg lar tankene vandre tilbake til min egen russetid. Himmel så moro vi hadde det. Jeg unner russen disse glade festdagene, og tenker med glede tilbake på min egen russefeiring.
Det dundrer i veggene her, under det røde merket. Glassene klirrer mot hverandre i skapet. Basslyden fra den andre siden av elva bevrer i kroppen min og jeg holder meg fast i stolen etter beste evne.
Du har sikkert opplevd å bli forbikjørt på gaten av en bil hvor bassen dundrer i karosseriet, hvor du kjenner bassen i hele kroppen i det bilen passerer forbi deg.
Vel, dette var ingen bil som passerte forbi, det var en flokk med glade russ som hadde slått seg ned på den andre siden av elva. De holder det gående i over 2 timer før det blir stille.
I løpet av de drøye 2 timene dette har pågått så har jeg kjørt karusell her i min egen stue, og jeg har hengt over klosettskåla.
Lyden fra den glade russegjengen påvirker nemlig sykdommen min. Jeg er nok like svimmel, om ikke mer svimmel enn de som fester på motsatt side av elva. Og når en blå og en rød står på alle fire ved siden av en buskelegg og tømmer mageinnholdet fordi de fikk i seg litt for mye øl og vin. Vel, da står jeg på alle fire foran doen min og tømmer mageinnholdet på grunn av påvirkningen av lyden fra musikkanlegget til de røde og blå.
Det er som å være med på russefeiringen deres. Og vær så snill å tro meg, jeg har ingen glede av å være med dere. Jeg vil glede meg over at dere har deres egen russefeiring. Jeg hadde min for 35 år siden, jeg føler ingen behov for å oppleve den på nytt. Jeg ønsker ikke å feire russetiden sammen med dere. jeg vil bare få lov til å kunne slappe av i mitt eget hus, skru av lyden som er med å påvirker gjennom hele dagen. Når kvelden kommer og hodet er fullt av etterdønninger fra dagens lyder så orker jeg ikke ta imot mer lyd, og spesielt ikke en basslyd som får det til å føles at jeg sitter i stolen min å hopper i takt med den.
Så kjære Ringeriksruss 2015 kan dere være så snill å feste et sted langt unna der det bor folk? Vi har mengder med flotte skogsområder rundt om i vårt distrikt. Hva med å feste på Ringkollen eller Holleia. Jeg forstår at det er vanskelig å finne et sted som egner seg, og jeg unner dere så absolutt all den moro dere kan ha i disse dager. Men jeg har ikke lyst til å være med på festen deres, kan jeg få slippe, please?
Ønsker dere forøvrig en flott russetid og masse lykke til med eksamen, når den tiden kommer.
.
Hilsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar