Drittlei det meste akkurat nå

Som jeg fortalte på lørdag, i det innlegget jeg hadde da, så har jeg da startet med nye medisiner. Medisiner som så langt har gitt en del utfordringer. Men, når det er sagt så må jeg fortelle at så ille som det var på lørdag har det heldigvis ikke vært. Jeg er fortsatt kvalm når jeg tar tablettene, men det er mer sånn vi kan betegne som "små-kvalm". Utfordringen ligger i at kvalmen henger i ganske lenge.

Søndag morgen (det er kanskje riktigere å si formiddag), når jeg sto opp, så utsatte jeg frokosten, gikk litt rundt meg selv og dyttet det hele foran meg, for jeg gruet meg så veldig til å ta den tabletten. Jeg visste jo hvordan jeg hadde vært dagen i forveien og alt i meg strittet i mot en dag til av samme slaget.

Gleden var i grunnen stor, da jeg oppdaget at jeg "bare" ble "små-kvalm". Den samme følelsen hadde jeg i dag etter å ha inntatt tabletten. Jeg håper at jeg nå snart er "tilvendt" og at denne kvalmen gir seg.

Mesteparten av formiddagen ble tilbragt på sofaen, i horisontal stilling, man orker igrunnen ikke så mye når man kjenner bobling i magen og klumpen i halsen, men det ga seg heldigvis etter hvert.

På ettermiddagen fikk jeg en telefon fra Nordic Academy. NAV har nå sendt over papirer dit og jeg skal ut i jobbutprøving. Jeg er glad for at det endelig skjer noe, selv om formen i dag tilsa noe annet. Jeg spurte jo selv min saksbehandler på NAV her tidlig i høst, om jeg kunne få satt igang med denne jobbutprøvingen, for uansett så er jo det noe jeg må. Papirer ble sendt, men fordi jeg byttet ønh-lege og skulle gjennom en del andre tester (CT og MR) så mente hun at vi skulle avvente, og prosessen ble derfor stoppet.

Vel, nå er den satt igang igjen, og jeg skal til samtale tirsdag til uken. Det skal bli spennende å se hva dette er og hvordan det vil gå.

Formen i ettermiddag har vært mer eller mindre "uggen" og dottene i ørene var mer eller mindre konstante, samtidig som volumet på tinnitus var ekstremt høy på begge ørene. Det var bare å legge ned ryggen på stolen, karusellen satte nemlig igang. Heldigvis var det ikke rask snurring rundt, det gikk sakte rundt, og da er det lettere å holde seg fast i reclineren.

Jeg krabbet meg over til sofaen etter hvert og jeg sovnet rimelig raskt. Jeg blir så utrolig sliten i kropp og hode når dette står på. Når man går mer eller mindre på "reserve-batteriene" hele tiden, og må slå over på reservene til "reserve-batteriene" føler man seg rimelig utilstrekkelig.

Det ble ingen middag her i huset i dag, både pus og poden må gå på "sjølstell", men formen er i alle fall oppadgående igjen.