Jeg har vært på arbeidsvurdering hos Nordic Academy, og selv om det har vært spennende så har utfordringene stått i kø.
Jeg har blitt tatt vel hånd om der og må si at jeg synes opplegget virker veldig bra (selv om jeg ikke helt har vært på god-fot med skjemaet som skulle fylles ut via et program/nettsystem som heter karrierepro.
Hvor modig er du på en skala fra 1 - 10?
Hvorfor mener du at du er modig? skriv en tekst)
Skriv et eksempel på at du er modig?
Og omtrent snørrogførti andri tilsvarende adjektiver som skulle vurderes for egen person, det kunne jo gå rundt for en som det ikke gikk rundt for fra før av.
Men jeg følte at jeg ble fulgt med argusøyne og om jeg ikke avbrøt når øynene krysset seg, så fikk jeg ganske så klar beskjed når jeg så sliten ut.
Ja, det var veldig slitsomt, man bruker så mye energi på å "holde seg oppe" eller "spille frisk" om du vil, når man er ute blant folk, at man faller sammen som ei skurefille når man kommer hjem. Ikke mye som ble gjort hjemme disse dagene, men jeg fikk nå ordnet litt i huset til min kusine og mann skulle komme på besøk en lørdag i desember. I tillegg var det begravelse etter en grandonkel som døde.
Jeg kuttet også ut de nye tablettene jeg hadde fått for å prøve ut, da de ikke ga noen merkbar endring i det hele tatt, ja bortsett fra en ekkel kvalme da, og når man allikevel er kvalm innimellom så ønsker man ikke å utvide denne ytterligere. Jeg har sendt informasjon til legen min om dette (slik vi avtalte), men har ikke fått noen tilbakemelding derfra, så på nyåret må jeg ta en telefon dit.
Og siste uka før jul så hadde jeg avtale om møter mandag, onsdag og fredag, i tillegg så måtte jeg til tannlegen på mandag (mistet ei plombe), og jeg måtte til legen på tirsdag. Heldigvis foreslo min kontaktperson at vi skulle ta telefonmøte på fredag, slik at jeg slapp å reise til byen da.
Siste lørdagen før jul var jeg bedt i juleselskap til en venn. Kjempekoselig, vi var syv voksne som koste oss med god mat og litt godt drikke og jeg ble hentet og kjørt til døra både til og fra.
Tirsdag, bitte lille julaften, var det nytt møte, og etterpå måtte jeg innom min tidligere arbeidsgiver for å hente noe der, samt at vi måtte handle. Ble ikke gjort noe mer den dagen kan man si.
Lille julaften har alltid vært den store julepynte-dagen her i huset. Nå hadde jeg heldigvis fått pyntet litt her tidligere i desember (til jeg skulle få besøk), men det gjenstod en god del. På dagen på lille julaften fikk jeg besøk av ei venninne og hennes datter (som jeg er fadder til), slik at jeg kunne få overlevert ei nissepakke fra "tante". Kjempekoselig med besøk, men det var godt å legge seg når de reiste.
Etter et par timer i horisontal posisjon skulle min sønn og jeg få i oss litt mat. Og det enkleste er ofte det beste, det ble Fjordland Biff Stroganoff på oss, jeg orket ikke tanken på å skulle stå på kjøkkenet å lage middag, når jeg visste hvor mye annet som skulle gjøres her i huset.
Vi var akkurat ferdige med å spise, og juletreet sto klart midt på gulvet, uten så mye som ei lita lyspære eller julekule, da det banker på døra. Hmmm, var det nissen mon tro?
Nope, det var ei venninne som kom på julebesøk. Jeg ønsket henne velkommen inn i julekaoset, og det var nettopp dette hun hadde rømt fra hjemme, der hennes mann sto midt i pyntingen av treet. Ja ja, det luktet i alle fall reint, for jeg hadde fått vasket gulvet i spisestua om ikke noe annet. Kaffebesøket varte i tre timer, og når vi ble igjen alene her var klokken 10 på kvelden.
Min sønn fikk satt på lysene på treet, og pynten ble "kastet" på. Alle julepynt-eskene ble stablet inn på boden, både fulle og tomme og halvfulle om hverandre, før jeg segnet om i senga.
Julaften morgen sto jeg opp og fikk dratt over stuegulvet og kjøkkengulvet, samt gangen. Ribba ble puttet i ovnen og grøtkjelen ble satt på komfyren og jeg sank sammen i en stol, totalt blottet for julestemning.
Julekvelden tilbragte vi sammen med mine foreldre, min bror og hans familie, og en blokkleilighet med betongvegger og hvor flesteparten prater høyt og en hører dårlig og det sitter folk på alle kanter så holdt vi ut til klokka var ni på kvelden, da var det rett hjem og plane ut på sofaen.
Første juledag var en stille og rolig dag. Vi spiste kald julemat og bare "sløvet rundt", og på kvelden var jeg hos ei venninne og spiste lutefisk. Stille og rolig, bare oss to som hadde et godt måltid og en god prat, og selv om jeg hadde litt problemer med å få tak i sønnen min på telefonen når jeg skulle hjem, så ordet det seg også til slutt. Men, vi kom ikke langt, for rett etter at vi hadde kjørt ut på hovedveien så merket vi at vi hadde punktert. Da var det ikke store overtalelsen som skulle til for å ringe etter veihjelp.
Så i det store og hele så har desember vært fylt med dårlig balanse, svimmelhet, kvalme og en tinnitus som har nådd uante høyder. Det er vel igrunnen tinnitus som er det verste med dette (sånn for min del i alle fall). Svimmelheten er ille den også, ikke missforstå meg, men når det er over så er det over liksom, tinnitus har jeg 24 timer i døgnet og den er tildels meget kraftig, så selv om jeg ikke har noe målbart hørselstap (bortsett fra innimellom) så har jeg store problemer med å konsentrere meg om hva folk sier til meg, for tinnitus overdøver det meste. Den tar rett og slett all energien jeg har.
Nyttårsforsetter har jeg sluttet med, men et nyttårsønske er å slippe stress og bekymringer, slik at hverdagen kan bli så god som mulig.
Fortsatt God Jul og et Riktig Godt Nyttår til dere alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar