Søknad om uføretrygd

Når jeg kom ut fra badet i dag tidlig, oppdaget jeg et ubesvart anrop på telefonen min fra NAV, og det var en ny melding på telefonsvareren. Det var min nye saksbehandler som hadde lagt igjen en beskjed om å ringe henne direkte på et telefonnummer hun oppga.

"Jeg ville bare fortelle deg at nå er det klart, du kan sende inn søknad om uføretrygd" sa hun.

Endelig så skjer det noe, etter å ha sittet på gjerdet å ventet i lange tider. Etter frustrasjon over å ha mistet en saksbehandler jeg følte jeg kunne stole på, til et halvt års frustrasjon over en saksbehandler jeg følte behandlet meg som en dritt og som ikke ønsket å ta et møte med meg, til klage på saksbehandler, til ny saksbehandler som tok grep å kalte meg inn til møte, til i dag hvor jeg har sendt søknad om uføretrygd.

Oppturene har vært færre enn nedturene på denne reisen som har vart fra oktober 2013 når jeg ble syk, men i dag har jeg i alle fall tatt første skritt på veien til resten av mitt liv.

Hva som skjer videre er ikke godt å si, men jeg håper jo selvfølgelig at søknaden min går igjennom og at jeg får innvilget uføretrygd.

Uff, det høres ille ut når jeg skriver det slik, jeg ønsker jo i utgangspunktet ikke at situasjonen skal være slik, det beste hadde vært å ha muligheten til å være i jobb å tjene gode penger og leve livet. Men, når det nå en gang ikke fungerer så krysser jeg fingrene å håper at søknaden nå blir innvilget uten flere skjær i sjøen.

Melding om at søknaden er mottatt har jeg fått tilsendt elektronisk, og saksbehandlingstiden er 4 måneder. Og mens jeg venter skal jeg forsøke å ha en så god hverdag som mulig.

Ha en fin dag alle sammen, gled dere over hverdagslykke og så langt det er mulig snu ryggen til stressfaktorer og problemer som gjør dagen din vanskelig.