søndag 27. juli 2014

Væravhengig

I ulike arrangement så kan vi tidvis lese at det er "Væravhengig". Og så har vi utsagn som "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Det siste har jeg i disse tropevarme dagene lyst til å skrive om til "Det finnes for varmt vær, man burde ikke ha klær", men av hensyn til mine naboer og omverdenen forøvrig så vil jeg ikke "gjennomføre" det ordtaket.



Jeg må innrømme at jeg aldri har vært noe glad i å sole meg, og det er to grunner til det. Det ene er at jeg takler varmen veldig dårlig, det andre er at jeg med min hud blir type "lyse gris", eller i noen tilfeller "knallrød" og med dertilhørende soleksem, så jeg liker meg best i skyggen.

Når det er sagt så vil jeg understreke at jeg er glad i pent vær og jeg er mye blidere når det er sol enn når det regner. Normalt sett.

Men i det siste har det blitt litt for mye for min del. Når utetemperaturen overstiger normal kroppstemperatur med over 10 grader blir jeg til tider "mannevond". Ja ikke i den grad at jeg flyr på folk, men at jeg kan glefse litt når noen prater er fullt mulig.

Fredag for en uke siden var jeg med Anne på en liten tur. Hun skulle til en bensinstasjon (en annen en den hun driver til daglig) for å ferievikariere litt med diverse kontorarbeid der. Jeg skulle bli med slik at hun slapp å kjøre alene. Helt supert å få litt slike avbrekk i hverdagen, og hun hadde en aldeles utmerket aircondition i bilen sin.

Vel fremme satte hun i gang med å jobbe, mens jeg satte meg for å nyte utsikten på utsiden av stasjonen. Men, det ble varmt der i sola ja, så jeg trakk etterhvert inn. O'lykke det var behov for å fylle på drikkevarer, så jeg bestemte meg fort for at jeg kunne gå inn på kjølerommet for å fylle på drikke av ymse slag. Vifta der inne bråket noe forferdelig, men hva gjør man ikke for muligheten til en herlig nedkjøling?

For å si det som det er, jeg oppholdt meg så lenge som mulig inne på det kjølerommet, og jeg fikk gjort litt nytte for meg istedenfor å sitte der å tvinne tomler og vente på Anne.

Støy er ikke akkurat min venn, og vifta på kjølerommet bråket forferdelig, men jeg slapp å snakke når jeg holdt på der alene, bare noen ord sånn i forbifarten med Anne og de andre som var på stasjonen. Var ikke noe særlig snakksalig følte jeg i bilen på vei hjem. Følte jeg svarte litt sånn i hytt og gevær når Anne snakket til meg i bilen, og når vi stoppet for å spise middag. Deilig laks med agurksalat og sandefjordsmør. Krøderen Kro kan anbefales på det sterkeste.



Vel hjemme sovnet jeg ganske så umiddelbart, og sov for det meste frem til vi tok samme turen dagen etter. Og igjen sovnet jeg når jeg kom hjem, og sov frem til søndag. Det dundret i øret,jeg gikk som en sjømann som akkurat har kommet i land og smakt på stedets edle dråper. Det var en eller annen småjævel som hoppet trampoline på trommehinna, og fru Tinnitus hadde virkelig fylt lungene sine. Men tiden på kjølerommet var verdt plagene. Lurer rett og slett på om jeg skal hive ut maten fra kjøleskapet..... ta med en bok og en lommelykt og .... nei det er kanskje ingen god idè.

Søndag var jeg på blåbærtur med Nina og verdens beste Elise.


"Kom tante, så skal jeg vise deg et sted med masse-masse-masse blåbær". sier Elise. "Å, har du vært her før du" svarer jeg. "Jammen tante, du var jo med du også" svarer snuppa. Det var altså to år siden, og jeg antar at den blåbæra vi så da er borte for lengst ;-)

"Kom da" sier snuppa og strekker seg for å holde meg i hånden, "nå må vi ikke bli borte for hverandre altså". "Nei" svarer jeg "så lenge vi holder hverandre i hånden og ikke går lenger enn at vi kan se bilen så blir vi ikke borte for hverandre". Snuppa slipper dermed hånden min og hopper og spretter bortover blåbærlyngen. "Nå må du ikke løpe så fort da" sier jeg "for da kan vi bli borte for hverandre". "Jammen tante, bena mine går bare så fort av seg selv altså"

Ja ja, hva skal man svare til det? Vi fant 23 blåbær (eller kanskje 10-12 flere), har aldri vært noen stor blåbærplukker, og det var ikke blåbær som var det viktigste for meg den dagen. Vi hadde en fin tur i skogen, hvor det var en behagelig temperatur der innimellom alle de høye furuene, og vi hadde med kaffe, kjeks og svalende drikke. Etter blåbærturen reiste vi hjem til meg og grillet pølser. Ja Elise foretrekker sine grillpølser kalde da, hver sin smak ;-)

Men, tilbake til været. Det varme været og lavtrykket som har vært over oss den siste perioden har tydelig hatt en innvirkning på sykdommen. Selv om jeg går med konstant piping i øret så har volumet på pipingen hold seg konstant høyt den siste perioden. Trykket i øret er også konstant, og den lille smådjevelen som hopper trampoline på trommehinna er vært ivrigere enn på lenge. Stuegulvet kjennes ut som dørken på en reketråler, ikke i høy sjø akkurat, men nok til at jeg stadig skumper borti ting jeg går forbi. 

De gangene jeg har forsøkt å ytre min mening om denne varmen så er det alltid en eller annen som lovpriser sola og sier at jeg må huske på at kulden kommer tidlig nok og at vi har snø og nordavind og gudene vet hva. Ja, jeg vet, og jeg er glad for at jeg bor i et land hvor de ulike årstidene faktisk er ulike. Jeg setter pris på en nydelig vinterdag, jeg setter pris på å sitte krøllet opp i sofaen med en god bok og gjerne et glass vin mens høststormene suser rundt husveggen. Jeg setter pris på de første spede varme solstrålene en deilig vårdag, men jeg setter også pris på ei skikkelig regnskur og litt svalende vind på en varm dag. Jeg sliter med sykdom som påvirkes av varmen, og jeg sliter med sykdom som påvirkes av kulden. Sånn er det bare. Jeg setter pris på en deilig sommerdag, det er ikke ensbetydende med at jeg bare elsker kulden når jeg ytrer min mening om varmen som føles drepende. Vi er da vel alle innrettet på en slik måte at vi liker litt av hvert? Vi setter for eksempel ikke bare pris en ting. De som drikker kaffe kan også ta seg en kopp te innimellom, eller hva? De som drikker vann, drikker innimellom også både brus og melk og til og med juice. Liker man grovt brød så setter man gjerne pris på en loffskive innimellom. Om du elsker kjøttkaker så vil du ikke ha det til middag hver dag? Nei, jeg tror vi er innrettet slik at vi setter pris på litt variasjon noen og enhver av oss. Akkurat nå har svetten rent oppover i flere uker og badet er det kjøligste rommet i huset og har derfor blitt hyppig besøkt.

Ja snakk om besøk, jeg hadde koselig besøk på onsdag. Trond og Gry var her med barna Cornelia og Peder og vi spiste is og jordbær. Peder kunne konstatere at han ikke likte is-te, men rød saft gikk ned på høykant og så var gutten brødsulten, men brødskiva skulle kun ha smør på seg :-)

Jeg hadde laget vaffelrøre, for jeg hadde tenkt å steke vafler til dem, men i varmen orket jeg ikke å gjennomføre, og det var igrunnen like greit. For jeg forsøkte meg på vaffelsteking litt senere på kvelden, og da husket jeg plutselig hvorfor jeg ikke hadde stekt vafler på lenge. Så nå står det et flunkende nytt dobbelt vaffeljern her og det gamle er på vei til de evige jaktmarker. Vaffeloppskrifter er hentet inn fra kjente og ukjente via Facebook så nå skal det testes. Tror vi kan spise vafler til langt utpå høsten med alle de oppskriftene og tipsene jeg har fått.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar