torsdag 2. juni 2016

Lavtrykk

Mandag denne uken var en fryktelig tung dag, og jeg var veldig usikker på om jeg skulle klare å gjennomføre kose-turen til Eidsfoss sammen med Else Marie og Sissel. Jeg følte meg helt satt ut etter en liten tur opp i skogen her sammen med en nabo. Vi skulle nemlig plukke granskudd for å koke granskuddsirup. Vel, granskudd ble plukket men ble ikke kokt den mandagen, jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å gjøre noe med dem når jeg kom hjem igjen. Skogen ligger i samme området som jeg bor, og vi kjørte bil opp til et sted hvor vi parkerte, og rett på utsiden av bilen var det fine små grantrær med massevis av skudd på, så det var ikke snakk om å slite seg ut på turen. Det var trykkende varmt og jeg er helt sikker på at været var med å påvirke meg.

Vel, tirsdag var det planer om tur til Eidsfoss og søk etter Else Maries forfedre. Sissel kjenner en dame som er med i historielaget der, som vi skulle møte, og alt lå til rette for en hyggelig tur. Bare jeg ikke hadde følt meg så elendig.

Trykket i hodet og øret var enormt, tinnitusen var ekstremt høy og når jeg pratet hørtes min egen stemme ut som om jeg "spilte på kam" inne i øret mitt.

Men, tirsdag morgen var jeg klar. Kaffe var kokt og helt over på termosen, pappkrus var lagt i en bag og lunsj til oss alle var "i boks".

Først reiste vi hjem til Ragnhild, som serverte oss kaffe og lefse. Hun satt klar med en haug med bygdebøker som de 3 damene gikk nøye igjennom. Jeg satte meg litt i bakgrunnen med kaffekoppen min, og blandet meg minst mulig i samtalen. Angret vel litt på at jeg hadde blitt med, men det er så hyggelig med slike turer også da. Jeg hadde jo hatt så veldig lyst til å være med. Sissel påpekte at jeg var så mye stillere enn vanlig. Og ja, jeg var nok det, orket ikke prate, ville bare sitte der helt rolig å prøve å "hente meg inn igjen".

Jeg kjørte nemlig selv hele veien nedover. En stor seier i seg selv, men helt tullete med tanke på hvordan jeg ble i etterkant. Bilkjøringen gikk veldig bra, for veien vi kjørte (fra Hønefoss til Hokksund og langs Eikern ned til Eidsfoss) er lite trafikkert, og det var ikke skarp sol når vi kjørte, så problemet med "blafrende lys mellom trærne" og mye bevegelse i trafikkbildet var ikke noe problem. Jeg trodde jeg måtte ha stoppet å overlatt rattet til en av de andre når vi kom til Modum, men det føltes av formen ble bedre igjen, så jeg kjørte litt til, og til slutt kom jeg helt frem. Men jeg skal ikke stikke under en stol at det var utrolig deilig å bare sitte der å "observere" de andre uten å ta del i samtalen i særlig grad etter kjøreturen.

Etter kaffepausen og praten satte vi oss alle i bilen og reiste ned til Hof kirke, for å rusle rundt på kirkegården der. Else Marie var selvfølgelig spent på om hun ville se noen kjente navn på noen av gravstøttene.



Jeg kan ikke tenke meg noe som gir så mye ro i sjelen som det å rusle rundt på en kirkegård. 









Etter en tid reiste vi tilbake til Eidsfoss, og vi stoppet ved "Kjerkeberget" ned mot Bergsvannet for å spise lunsj. Jeg hadde laget salat med reker, kylling og jordbær og serverte dette med hvitløksbrød ved siden av og et glass med sprudlende Bris ved siden av.  Dessverre hadde jeg glemt igjen flasken med balsamico eddik hjemme, men det smakte utrolig godt også uten den. Om det var maten, plassen eller selskapet som gjorde lunsjen vellykket skal jeg ikke si, men kanskje en blanding av de 3 elementene. Det var i alle fall veldig morsomt å kunne dekke berget med duk, porselen og gjøre stas på damene, men de etterlyste stetteglassene da. Beklager damer, det får bli neste gang.



Mens de tre andre gikk opp til Eidsfoss kirke etter lunsj, ble jeg igjen nede ved bilen. Mille, Else Maries hund var der også, så jeg skyldte på at jeg ville holde henne med selskap. Det jeg trang var 100% ro og fred en liten periode. Skulle gjerne ha vært en tur oppe på kirkegården der også, men det kommer sikkert en annen anledning til det. Og da er kanskje skjemmende stillaser fjernet fra kirken også.


 Det var balsam for sjelen å være på dette stedet alene, stirre ut over vannet og bare la roen synke inn over meg.

Mange flotte majestetiske trær var det også omkring der. Jeg er veldig fascinert av trær.


Bilen sto godt plassert i skyggen, med alle dørene åpne, så det var behagelig temperatur å sette seg inn der å vente på de andre. Og for å være ærlig, jeg skulle gjerne sett at de hadde brukt enda litt lenger tid, men jeg fikk da ladet opp batteriene litt innen de kom tilbake, så det gikk greit.


Etter Eidsfoss kirke reiste vi bort i "sentrum" av Eidsfoss, og Ragnhild, Else Marie og Sissel ruslet fra nordenden og mot Eidsfoss Kro, mens jeg kjørte bilen i samme retning. Else Marie skulle ta noen bilder av eiendommer hvor noen av hennes forfedre hadde bodd.



Etterpå satte vi oss med en soft-is og kaffe på Eidsfoss Kro. Null stress. Etter å ha kjørt Ragnhild hjem og takket henne for en flott omvisning og fortellinger, satt vi kursen hjemover, men først et lite stopp i nordenden av Eikern, så Mille fikk tatt seg en velfortjent svømmetur, og vi tok frem den medbragte termosen med kaffe. 


Ja, og så var det flere flotte trær da.



Så gikk turen videre, og vi stoppet på Langebro ved Hokksund å kjøpte oss middag, før vi tok fatt på den siste etappen hjem.

En deilig avslappende og interessant tur med hyggelig reisefølge, men jeg var helt satt ut. Klarte ikke å legge meg når jeg kom hjem, for "fru Tinnitus" holdt en helt ubeskrivelig konsert i ørene, jeg måtte "roe ned" før jeg klarte å legge meg. Våknet ved 8-tiden neste morgen og sto opp og fikk meg litt frokost og gikk å la meg igjen. Sov videre til klokken var 11 og etter en liten do-tur var det rett ned i horisontal stilling igjen, og jeg sov til klokken 14.

Hele dagen gikk jeg som i en døs, og jeg klarte såvidt å få satt på en vaskemaskin med håndklær og få hengt de ut, men de ble hengende ute til dagen etter.

I dag har også vært en tung dag, og jeg har sovet mye. Jeg er helt slått ut. Trykket i hodet ligger på som ei trang badehette og det kjennes ut som jeg har stappet propp i det venstre øret, en propp med høy pipelyd.

Etter et par hyggelige telefonsamtaler på dagen i dag, måtte jeg til slutt gi meg med praten. Jeg føler at jeg mister ord når jeg blir sliten, og jeg husker ikke hva som har blitt sagt eller hva jeg skal si til slutt, det bare stokker seg rett og slett.



På ettermiddagen kom Elisabeth (naboen) innom en tur, og vi fikk oss en hyggelig prat over en kopp deilig kaffe som hun hadde tatt med til meg. Gourmet-kaffe, den var helt super, tror det må ha vært den beste kaffen jeg noen gang har smakt, og jeg har smakt mye forskjellig kaffe.

Det ble en enkel middag i dag når sønnen min kom hjem (etter hans ønske), laksewraps. Tortilla lompe med en dressing av rømme, sennep og Worschestersire saus, salat og røkelaks. 

TV har stått på i hele dag, men jeg har ingen anelse om hva jeg har sett. Nå er det hvert øyeblikk natta her, og jeg skal gleder meg til å sove litt igjen. Ingen planer for morgendagen, bortsett fra mindre trykk i hodet og lavere piping i ørene.


1 kommentar:

  1. Du verden! Dette var som å lese om mitt eget hode og min egen situasjon i hyggelige sosiale happeninger. Veldig trist.

    SvarSlett