mandag 20. februar 2017

Påvirket av været - Lavtrykk gir "høyt trykk"

Noe som er ganske betegnende for oss med Menières er at vi påvirkes av været. Jeg har ikke lest noen steder om at det har blitt forsket på dette, men jeg tror jeg kan si at "alle" jeg har vært i kontakt med, som har denne lidelsen, nikker gjenkjennende til dette med påvirkning av været, og da spesielt lavtrykk.

Jeg trenger ikke sjekke verken værmelding eller barometer, trykket i hodet og øret er nærmest som en værstasjon å regne.

Store Norske Leksikon (nettutgaven) har følgende forklaring på et lavtrykk:
Lavtrykk, område hvor lufttrykket er lavere enn i omgivelsene ved samme høyde over havet.

HER kan du lese mer om hva Store Norske Leksikon skriver.

Bilde hentet på vgskole.no

Meteorologisk instituttet har informasjon om flere typer lavtrykk Trykk HER for å gå inn på deres side for å lese mer om de ulike typene lavtrykk.

Jeg skal ikke begi meg ut på å forklare slike værmessige hendelser og hva som skjer i atmosfæren, men jeg kan forklare hva jeg opplever i øret og i hodet under påvirkning av disse.

Den minste endring i trykket i atmosfæren merkes inne i øret og i hodet, helst begge steder samtidig, men kan også forekomme at jeg merker det bare i øret eller bare i hodet.

TRYKKET I ØRET kan beskrives som en dott i øret, denne dotten kan føles litt forskjellig fra gang til gang. Noen ganger kjennes det som en løs bomullsdott som sitter i ytre del av øret, andre ganger er den hardstappet og sprenger seg plass. Når da Tinnitus piper 24 timer i døgnet i tillegg og trykket i øret øker, er det som om jeg kan kjenne vibreringen av lydbølgene. Andre ganger kan det kjennes ut som om det væsker fra øret, noe det ikke gjøre, det er bare følelsen.

En gang, når trykket var kraftig og volumet på Tinnitus var skyhøyt kjentes det ut som jeg hadde en flue inne i øret, jeg var overbevist om at det satt en flue der å summet og breiet seg. Selvfølgelig var det ingenting der, men det er ganske beskrivende av hvordan det føles (og hørtes).

TRYKKET I HODET kan beskrives som å gå med en alt for trang badehette på halve hodet. og midt på øvre halvdel av skallen, på den halvsiden hvor "badehetten" sitter, kjennes det som om det er en stein eller noe som trykker inn mot hodet og som holdes på plass av denne alt for trange badehetten.

Det skal ikke så store fantasien til for å forstå at dette går ut over både fokusering, konsentrasjon OG humøret.

Når man så får påvirkning av fullmånen på toppen av dette så er kaoset komplett. Lite søvn (noe jeg sliter med ved fullmåne) hjelper liksom ikke på situasjonen.




Snakk om å bli værsjuk.

Alt dette fremkaller svimmelhet og kvalme, og når trykket øker og pipingen øker i volum er det lett å tenke at "nå kommer det et Menières anfall). Og noen ganger gjør det nettopp det, men heldigvis ikke ofte. Jeg kjenner svimmelheten som gynging og dersom jeg setter meg ned i en stol og lener meg tilbake eller legger meg ned, kjennes det som om det går sakte rundt, akkurat som om man ligger i en hagegynge. Min ØNH-lege kalte dette for "mini-anfall". Disse har jeg forholdsvis ofte, men de er ikke sånn at jeg må holde meg fast for ikke å ramle ut av sofaen. Ubehagelige nok, bevares, men regne søndagsturen i forhold til et skikkelig Menières-anfall.

Men, er det nå lavtrykket som gjør dette? Ja, jeg føler meg rimelig sikker på det, men det er også mange andre ting som kan gi samme følelsen. Stress og mas, masse prating, høy lyd, blinkende skarpt lys, mye bevegelse i sidesynet, så selv om jeg gjerne ville, så kan jeg da altså ikke bare "skylde på været".

Det eneste man kan gjøre selv er å gjøre det beste ut av situasjonen, ta dagen som den kommer. Trøsten er at det ikke er noe farlig, det er "bare" ubehagelig. Se forbi ubehaget og tenk på den gode følelsen du kjenner når trykket letter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar