Bland deg ikke opp i hvordan jeg lever livet mitt

Kjenner jeg er i krigshumør om dagen, og da er det ikke store avvikene som skal til for å fyre oppunder når det gjelder både det ene og det andre.

Noe av det som irriterer meg mest er de som liksom skal ha så vanvittig god greie på hvordan jeg har det og hva som skal til for at ting kan endres. 

Uttalelser som begynner med: "Nå må du......" er som å vifte med en rød klut - for jeg må aldeles ikke noe som helst av hva du forteller meg - jeg har mine gjøremål og min timeplan - mine ønsker og behov og siden du ikke kjenner dagen min fra morgen til kveld så vil jeg ha meg frabedt uttalelser som "nå må du...."  Du vet ikke hva dagen mi er fylt med.

Jeg gjør mine valg basert på en del tanker og meninger, behøver nødvendigvis ikke være store greiene, men mine valg er mine valg, og det ligger i de fleste tilfeller en tanke bak det valget.

Som det å publisere ting på Facebook. Noen vil nok mene at jeg legger ut mye og ofte, andre mener at det er for snevert og vil ha mer variasjon, mens noen igjen mener det er helt feil ting jeg legger ut og at jeg burde fokusere på andre ting.

Har det noen gang slått deg at det du leser på Facebook ikke er hele livet mitt? Har det noen gang slått deg at jeg har valgt en liten bit som jeg deler og lar andre ting forbli mine private greier? Enkelte ting i livet mitt ønsker jeg ikke å dele - ikke fordi jeg vil holde det hemmelig, men jeg ønsker ingen kommentarer omkring det. På lik linje med deg vil jeg tro  - ja for jeg ser jo hva du deler og jeg må si at om det er hele ditt liv så er jeg veldig glad for at jeg ikke har det samme livet som deg - det hadde vært helt forferdelig for min del. Jeg sier ikke det at jeg misliker det du gjør og trives med - bevares - jeg sier bare det at jeg ville ikke hatt det sånn hele tiden. Tenk om jeg hadde kommentert til deg at "du - nå må du ta deg sammen litt - du kan ikke holde på sånn - nå må du......"

Har det slått deg at om du ser noe du ikke liker, setter pris på eller noe du synes er kjedelig - ja da er det egentlig bare å bla forbi?

Det som passer for deg er ikke nødvendigvis det som passer for meg. Det jeg velger å dele på Facebook er ting jeg anser som greie for meg å dele på Facebook. Jeg deler en liten bit av mitt liv med deg og de andre der ute, jeg legger ikke ut livet mitt på anbud for at du og andre skal ha bestemmelsesrett over hva jeg skal men - gjøre - dele - og så videre.

Om du er lei av å se enkelte uttalelser eller type bilder på min profil så står det deg helt fritt å bla forbi - det finnes også en liten knapp du kan trykke på så du slipper å følge innleggene mine,

Jeg kjenner jeg blir satt ut når voksne mennesker skal blande seg på den måten - og det ved bare å ha kjennskap til det forholdsvis lille som blir lagt ut på profilen min på Facebook, som bare gir et snevert blikk på livet mitt - den lille snevre delen som jeg er villig til å dele med folk flest - ting som jeg er opptatt av der og da  - ikke nødvendigvis neste måned eller neste år - eller i fjor for den saks skyld - men ting jeg er opptatt av akkurat nå. Om det går over en periode - vel så går det over en periode, men det er mitt valg. Og om jeg får 10 positive tilbakemeldinger på det og din ene negative - vel så gjør jeg dette for meg og for de 10 positive, men den ene negative meldingen fra deg er den som vaker i overflaten og som gnager meg - det er nemlig sånn vi mennesker er innrettet.

Jeg leste en gang noe en lærer gjorde i klasserommet sitt. Hun sa at mobbing vil alltid etterlate seg et sår som ikke blir borte. Jeg husker ikke historien ordrett, men det gikk på det at elevene fikk et nytt og blankt ark, så fikk de beskjed om å krølle det og kaste det på bakken og tråkke på det. Elevene var ivrige og gikk inn for oppgaven med full styrke. Så ba læreren dem om å ta opp arket igjen og glatte det ut, og selvfølgelig arket kunne jo aldri bli helt som nytt igjen, det var krøller, det var møkkete, det var ikke som før. Og sånn er det jo med kommentarer også, de gjør noe med en og selv om det blir glattet ut og bedt om unnskyldning etterpå så blir det aldri helt som før.

Så, poenget mitt med dette er. Vær oppmuntrende og hyggelig, har du ikke noe godt å si så la være å si noe i det hele tatt, og ikke uttal deg om noe du ikke har fullt ut kjennskap til. Livet mitt er ikke bare de få bildene som blir delt på Facebook, det er så mye mer

(Dette bildet er fra noe som ikke tidligere har blitt publisert på Facebook)