Utfordringer, gleder og dagen forøvrig

En hverdag kan være så mangt. Den er ikke den samme for deg som den er for meg. Vi har alle hver vår egen hverdag.

Hvordan vi bruker denne dagen er opp til oss selv, og hva vi får ut av den er avhengig av situasjonen.

Jeg har valgt å fokusere på det positive, jeg vil gjøre hva jeg kan for å få de gode opplevelser, selv om det betyr at jeg må trekke inn årene etterpå for å hente meg inn igjen.

Denne uken har vært kort, ja jeg har selvfølgelig hatt like mange dager denne uken som dere har, men den har blitt borte for meg - svusj - og det var fredag igjen. Det kommer rett og slett av at jeg har fylt noen dager med gode opplevelser, og sovet meg gjennom mange timer de påfølgende dagene. Det får tiden til å fly skal jeg hilse og si.

Etter et 3 dagers kurs (del 3 av mestringskurs på HLF Briskeby) forrige uke var jeg på gyngende grunn de påfølgende dagene.

Jeg kjente jeg stresset, for stua så nemlig ut som en episode av "Ekstreme samlere" det sto noe over alt. Ikke fordi jeg er så fryktelig rotete av meg (jo jeg er det også), men Anne og jeg samler sammen ting og jeg tar bilder av tingene (når jeg føler for det) og legger de ut for salg. Det betyr at jeg har fått ryddet litt i skap og skuffer, og det samme har Anne gjort, og så har vi fått tak i litt fra andre / andre steder. Pengene skal brukes til gode opplevelser, så jeg gleder meg til målet er nådd. Ja ikke bare for den gode opplevelsen jeg vet kommer, men også det å få igjen stua, og gjesterommet, og gangen og deler av kjøkkenbordet.......

Men, greia var at her tidligere i sommer så satt Anne og jeg og planla en kveld med "gjengen". Gjengen er en gruppe hyggelige mennesker som pleier å møtes 3-4 ganger i året til hyggelig samvær. Nå var det lenge siden vi hadde funnet på noe morsomt, så det var på tide å samles igjen.

"Grilling og spilling" ble bestemt, alle skulle ta med seg en type grillpølser til et felles "pølsebord", og så skulle vi samles hjemme hos meg for å grille pølser og spille spill. Det var onsdag ettermiddag etter at jeg kom hjem fra kurset, jeg var sliten og fornøyd etter dagene der og stua, ja altså den så som sagt ut som en episode av "Ekstreme samlere". Det sto ting på sjenken, på spisestuebordet, i esker rundt på gulvet. Måtte bare legge meg litt før jeg orket tanken på å begynne med noe som helst.

Etter en "time på øyet" fikk jeg fjernet to esker. Gulvet gynget, måtte nedpå en liten stund til. Men, det blir sikkert bedre i morgen, så jeg ventet med resten til torsdag.

Hele 3 esker ble flyttet på torsdag. WOW skal si vi er i slaget ja. Det føltes hele tiden som om rommet "skulle til å begynne å gå rundt" og pipingen i ørene var ekstrem.

Stress er denne sykdommens verste fiende. Jeg sa til meg selv: "ikke stress, slapp av og trekk pusten dypt". Tror du det hjalp??? Nope, bare å legge seg. Ja ja, det blir sikkert bedre i morgen, tenkte jeg.

Fredagen kom og ei venninne som nettopp har flyttet sendte meg en sms. "Har du lyst til å komme å se hvordan vi har fått det? Jeg kan hentet deg" var ordene hun skrev.

Ja ja, tenkte jeg, jeg kan jo det. Vil jo veldig gjerne se hvordan de har fått det. Passer ikke helt i dag kanskje, men orker ikke å begynne ryddingen nå allikevel, må vente litt.

De hadde fått det veldig fint, og det var hyggelig å være på kaffebesøk. Men ryddingen da???? Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne, og rommet "vippet", jeg famlet meg bort til sofaen og måtte bare legge meg litt. Jeg tenkte at "må jeg virkelig sende en melding for å avlyse hele greia?" Nei, det blir sikkert bedre i morgen.

Jeg fikk unna litt til, nå var det bare det som sto igjen på sjenken, spisestuebordet og kjøkkenbordet igjen, og i løpet av kveldet var det kun spisebordet som var fylt, men det var til gjengjeld fylt til randen. Tallerkener, ei taklampe, flere bøker, ei strikkekofte, en tøydrage, en sykkelkurv, you name it.

Lørdag morgen, gulvet gynget, hodet pep, frustrasjonen kokte. Jeg kunne ikke, ville ikke avlyse. Ett skritt av gangen. Jeg bar to bøker ut på gjesterommet, tilbake til stua, plukket opp tøy-dragen og sykkelkurven og bar ut på gjesterommet. Frokost, jeg måtte ha litt frokost, og en stor kopp mørk kaffe. På'n igjen, en stabel på fire tallerkener ut på gjesterommet. Joda, det minket på bordet. Og jeg gjennomførte, jeg fikk vekk alt sammen (men prøv ikke å gå inn på gjesterommet).

Så var det rengjøring. Du verden så enkelt man kan gjøre det, men hysj, ikke si det til noen. Ett stykk støvkost og ei sprayflaske med Jif universal - wow - skal si det gjør forskjell, og så godt det lukter. Spray & mopp med grønnsåpe er absolutt å anbefale, gulvene ble så fine så. Jeg svaiet rundt og svingte meg, litt i utakt med meg selv, men jobben ble gjort. (Heldigvis er er det mørkt på kvelden slik at de ikke kunne se hvor ille vinduene mine er, håper de er for travelt opptatt til å legge merke til dem i starten på kvelden, da skal vi jo tross alt være ute, slik at de slipper å se ut gjennom dem, for det går nemlig ikke). (Jeg holdt pusten når jeg skrev den setningen).

Den grønne salaten var ferdig hakket fra en pose. Middelhavsalaten til Coop er veldig god, og en stor skål med cherrytomater ved siden av så ble det komplett. Anne laget potetsalat og tomatsalat. Jeg fant frem tallerkener, bestikk og glass som vi skulle bruke, og gjestene dekket selv bordet når det kom. Og vi storkoste oss.

Kongespill (eller Kubbespill som noen kaller det) ble en alvorlig affære, 

det gikk på æren løs for enkelte.

Til og med Findus kom å ville være med, men fant raskt ut at det var best å skygge banen.

Etter spilling var det tid for grilling. Massevis av pølser av ulike slag havnet på grillen. Det var lange pølser og korte pølser, tynne pølser og tykke pølser. Krakower, Tzatziki-grill, vanlig grill og mange flere, de ble fortært sammen med Anne's hjemmelagde potetsalat og annet tilbehør.

Etterpå var det brettspillet som sto i fokus.

En nydelig kveld i august, men etter hvert ble det for mørkt å sitte med brettspill ute, så vi flyttet oss inn og fortsatte der med "Kongen av Ringerike". Ja vi droppet brettet og stilte bare spørsmålene og gjorde mime-oppgavene. Anne syntes det var veldig vanskelig å mime "Maskot", kan ikke fatte å begripe hvorfor hun syntes det ;-)

Kvelding gikk fort, noe den gjerne gjør i godt selskap, og siden serveringen var enkel så var oppryddingen etterpå også enkel. Er så greit med slike gjester som bærer inn å stabler i oppvaskmaskinen, det eneste jeg behøvde å gjøre var å trykke på knappen så var den igang også.

Vel, det skjedde litt mye i løpet av den uken, så mandag, tirsdag, onsdag og deler av torsdag ble tilbragt på sofaen i vannrett stilling, jeg har mer eller mindre sovet meg gjennom uka. Men den gode opplevelsen fra forrige uke får meg til å humre litt når jeg tenker tilbake.

Torsdag braket det løs igjen og jeg dro på "Gårdsopera og Musikal" på Gjesvold gård. En av mine gjester fra lørdagen skulle være med å synge og to andre tilbød meg skyss til og fra.

Billetten var sikret, den lå pent sammenbrettet i veska, jeg var klar. På veien opp låvetrappa kom jeg på at øreproppene mine lå igjen i den andre veska. Ja ikke det at jeg skulle stenge musikken ute, for det gjør ikke de proppene, de bare er med på å dempe lyden litt, slik at den blir mer "tålbar" for ørene. Ja ja, jeg var der og øreproppene lå her, ikke noe å gjøre med det. (Jeg hadde ikke mentos Kristin, men vurderte tyggegummi, det ble vurdert til "nei").

Gårdsopera og Musikal, foto: Mette Eriksen, Ringerikes Blad

Bilde fra Ringbillett.no

WOW sier jeg bare, så utrolig flott. Det var en opplevelse. Det å sitte der på låven og høre på disse utrolig flotte sangerene, Ann Kristin Aanerud, Per Vollestad og Jarle Flemvåg, og Operakoret WOW.

Det eneste som "ødela" litt var den skurrelyden jeg fikk ganske raskt i det syke øret, akkurat som en dårlig innstilt radio, men det fikk så være, det var uansett en stor opplevelse.

Det var heller ikke så gøy å gå opp og ned den låvebrua, jeg måtte se hvor jeg satte føttene, og jeg følte at den var i ferd med å bikke rundt, men jeg kom meg opp og jeg kom meg ned og opp igjen i pausen og ned igjen når forestillingen var over. Jeg ble kjørt hjem og jeg har en formidabel pipekonsert i ørene, Men for en forestilling. 

Flere ting i løpet av en uke som går i posen "gode opplevelser", jeg er nå heldig tross alt da :-)

Men vet du, nå må jeg legge meg litt nedpå igjen, for denne skrivingen tar på.