Korsfestelse og oppstandelse.... og nei, det er ikke blasfemisk ment

Påsken 2015, og for min del ble det litt omvendt rekkefølge, først oppstandelsen, med gode avslappende stille dager på fjellet, og korsfestelsen når jeg kom hjem til hverdagen igjen.

Jeg var så heldig å få låne hytta til en god venn denne påsken, så sammen med en venninne og hennes hund satte vi kursen mot Haugastøl og hytteliv.

Jeg var veldig skeptisk i forkant, hvordan ville dette gå? Vi kunne ikke kjøre frem til hytta, så det var å velge ski eller scooter-transport. Jeg har vært der på denne tiden av året tidligere, så jeg var forberedt på at vi måtte grave frem både døra og utedoen. Jeg følte meg dårlig i mange dager i forkant, for jeg gruet meg samtidig som jeg gledet meg til å komme unna hverdagen litt.

Det gjelder hele tiden å se på mulighetene som byr seg som utfordringer og muligheter til mestring istedenfor problemer, og det var nettopp den tanken som fikk meg til å gjennomføre turen. Gudene skal vite at jeg hadde lyst til å trekke meg fra hele påsketuren, men jeg hadde gjort en avtale, og avtaler er til for å holdes.

To dager før avreise ringte jeg å bestilte scooter-transport fra parkeringen og inn til hytta, og når dagen for avreise kom la vi trøstig i vei mot fjellet og noen dager med ro og mak. 

Scooter-føreren hadde ikke notert min bestilling av transport, så vi ble stående å vente... å vente .... å vente..... å venter, helt til det kom en annen som skulle transportere oss frem. Jeg skal ikke belemre dere med tekstmeldingene og kommentarene som ble sendt mellom meg og den første scooter-føreren, men det ordnet seg i alle fall til slutt og omtrent 3 timer etter planlagt tidspunkt var vi endelig på vei det siste stykket inn til hytta.

Vi ble kjørt helt frem til døra, eller i alle fall så nær som det var mulig å komme. All bagasjen vår ble lesset av og min venninne gikk igang med å grave frem døra, slik at vi kunne komme inn i hytta, mens jeg forsøkte å gjøre min del ved å fjerne lemmene fra vinduene.

Det er vel ikke nødvendig å si at det ble forholdsvis tidlig kvelden den kvelden.

Vi fikk organisert oss greit, og med god fyr i ovnen tok det ikke lange tiden før vi hadde det deilig og varmt.

Det ble noen flotte dager. Det var så stille der, en deilig stillhet jeg ikke har følt på lenge lenge. Ja fru Tinnitus hadde ikke tatt påskeferie, men det var deilig å slippe alle andre lyder. Ingen TV som sto på, ingen biler som suste forbi med piggdekk på tørr asfalt, ingen ringeklokke, dårlig signal på telefonen. Jo, det var deilig avstressende.

Vi gjorde ikke vin til vann, men vi smeltet snø for å få vann, og vi drakk vin. En helt grei løsning når ikke vannet finnes lett tilgjengelig i en kran.

Ja, og så drakk vi selvfølgelig kaffe. At det var at typen Irish, som inneholdt både whiskey, sukker og krem er vel underordnet. Kaffe er kaffe.

... og litt lett underholdning hvor vi hadde VIP plasser. Kiting på isen rett nedenfor hytta.

Skiene fikk luftet seg, ja i ordets rette forstand. De sto godt plassert i snøhaugen utenfor hytta hele tiden, men de fikk da i alle fall blåst støvet av seg. Stavene derimot fikk jeg god bruk for, når jeg skulle stavre meg avsted til "toalett-anlegget" som lå et stykke bortenfor hytta, og jeg måtte forsere en snøskavel på størrelse med et troll. By the way, vi hadde domus, en grå ullen sak som pilte avsted og gjemte seg når vi hadde behov for å gjøre nytte av fasilitetene.

Det ble noen deilige dager, med total avslapping. God mat, godt drikke, godt selskap og god bok. Jeg fikk lest Tom Egelands siste bok "Den 13. disippel" (burde egentlig sitte med bibelen og lese den samtidig, for her var det mye barnetro som fikk ristet på seg. Men en spennende bok, så absolutt å anbefale.

Vofsen storkoste seg også å snøen.

Dagene gikk og det var tid for avreise. Våre eiendeler skulle pakkes og ryddes ut, og vi skulle rydde og vaske etter oss. Jeg kjente stresset komme sigende. Jeg var heller ikke så veldig glad for scooter-turen som lå foran oss. Scooteren kjørte nemlig tvers over isen på vannet, og som dere som kjenner meg vet, jeg går ikke på isen på skøytebanen engang, av skrekk for å gå igjennom. 

Kvalmen kom i bølger, det suste for ørene og jeg følte meg svimmel, men dette var bare noe jeg måtte igjennom.

En hyttenabo stakk såvidt bortom hytta for å si hei og hade, og scooter-føreren hadde på seg service-innstillingen sin var og var behjelpelig som få. Ikke nok med at han lempet alle sakene våre opp på hengeren og fikk kjørt oss trygt tilbake til bilen. Han lempet alle sakene av hengeren når vi kom frem til parkeringsplassen, og om ikke det var nok så var han også med å lempet saken inn i bilen. Joda, han tok seg godt betalt, men det var verdt det.

Dagene etter denne hytteturen, etter at jeg kom hjem igjen til alle de "normale" lydene, alt hverdagsstresset og alt det vante så har svimmelheten kommet for fullt. Jeg har kjørt karusell så det holder.

Frustrasjonen står i taket her. Er så utrolig kvalm, trykket i hodet kom for fullt igjen, trykket i ørene likeså. Jeg har vanskeligheter med å oppfatte hva som blir sagt uten å konsentrere meg masse. Lydene i ørene er så jeg føler at de høres langt utenfor huset her. Hvorfor må det være sånn å komme hjem igjen? De dagene oppe på fjellet var så gode, og så fort man er hjemme igjen så slår Monsiour Menierè til for fullt. Jeg følte meg avslappet og så fort man er tilbake til det gamle vante så blir bena slått unna en.

Jeg fant en liten videosnutt som kan gi deg et inntrykk av hvordan det høres ut i ørene min akkurat nå (hvordan lyden har vært gjennom disse dagene her hjemme).

Klikk på linken i bildet over. Dette er en film jeg har funnet på Youtube, som kan fortelle litt om hvordan ulike typer hørselstap oppleves for den personen som har hørselstapet.

Mitt hørselstap er flukterende, det vil si at noen ganger har jeg normal hørsel, andre ganger har jeg lett hørselstap. I tillegg har jeg Tinnitus som mellomfrekvent pipelyd. Ved å spole frem til spor 13 på videoen over, kan "min" Tinnitus høres både med normal hørsel og ulike typer hørselstap, mitt er som sagt normal hørsel og lett hørselstap, litt om hverandre.

I tillegg til dette har jeg til tider (akkurat nå) smellelyder i øret, akkurat som om noen sprekker bobleplast inne i ørgangen. Trykk (dottfølelse) i øret og trykk i hodet.

Jeg understreker at jeg sier ikke dette for å klage min nød, men for at dere skal få en mulighet til å forstå hvorfor jeg kan virke fjern når vi snakker sammen, for å få folk til å forstå (tildels i alle fall) hvor energikrevende dette er).

Vel, jeg ønsker dere i alle fall en så god dag som mulig alle sammen, selv tror jeg faktisk at jeg går å legger meg igjen.