Etter forrige langhelgs hyggelig tur, har jeg hatt noen tøffe dager, og starten på uka har vært vanskelig, men ikke helt umulig. Selv om dagene har vært tøffe så har det vært ispedd en del positive opplevelser også, og jeg kjenner jeg klamrer meg til dem i slike perioder.
Mandag gikk med til klesvask etter turen langhelgen før, om det ikke blir så voldsomt mye klær så er det håndklær og sengetøy som skal vaskes, og det fine været innbød til å tørke klær ute på snora. Kan du tenke deg en bedre og mer beroligende lukt en nyvasket tøy som har tørket ute i sol?
Hadde et par kaffebesøk i løpet av dagen, og mandag kveld var det den sedvanlige gåturen med ei venninne. En liten tur ut å gå samt geocache. Jeg trenger motivasjon for å komme meg ut og en fast avtale på tur - hver mandag klokken 18:00 er med på at dette blir gjennomført.
En liten gulrot er geocachingen, så vi går på "nye" steder hver gang. Her er "dagens fangst"
Sliten i hodet og ikke helt stø gange, men det ble en tur på nesten 3 km, så jeg er veldig fornøyd. Og på kvelden spilte russen høy musikk på den andre siden av elva. Dunkingen fra bassen føles som om noen hopper trampoline på trommehinna. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til de er ferdig med feiringen sin.
Tirsdag var en like nydelig dag som de foregående, så når jeg sto opp var det av med sengetøyet, jeg måtte jo ha like god lukt i det som i det jeg hadde hatt med på tur. Dynetrekk, putevar og laken ble stappet inn i vaskemaskinen og dyner og puter havnet på terrassen til lufting. Og en sms ble sendt til nabo'n om at kaffen var klar.
Jeg var lit lat i høst, og åpnet derfor bare utekranen etter å ha stengt av vannet inne, men pluggen i bunnen av røret ble ikke fjernet. Det straffer seg å være lat, for selvfølgelig var det igjen vann inne i krana og i røret som frøs til is, og alle vet jo at is trenger større plass enn vann, noe som førte til at krana og røret den var festet til skilte lag. Ja ja, ingen stor skade, men det måtte fikses, noe jeg fikk god hjelp til fra min far.
Og all den tid han brukte god tid hos meg, så kom min kjære mor opp en tur også, og vi grillet i det fine været. Men hodet kjentes som "en tur på tivoli", og jeg måtte finne sofaen.
Sengetøyet måtte ned av snora, dyner og puter inn på soverommet og sengen måtte ordnes.
Utpå kvelden fikk jeg besøk igjen, denne gangen av en "fjern" slektning som skal flytte og kom til meg med noen gamle familiebilder. Det er jo en kjent sak at jeg "brenner" for slektsforskning, og jeg tar så gjerne imot disse gamle bildene. Et par gamle amerikabrev lå også blant disse skattene. Og med russen dundrende i bakgrunn klorte jeg meg fast i senga for å prøve å få litt tiltrengt hvile utpå kvelden. Etter en dusj, en klagetelefon til politiet og nytt soltørket sengetøy og luftede dyner og puter sovnet jeg som en baby.
Onsdag gikk med til å kikke på de gamle bildene, lese litt i de nyanskaffede bøkene og prøve å få plassert litt ny slektsinformasjon i min slektshistorie. Noen telefoner, noen meldinger, et par kaffebesøk. Men bortsett fra disse hyggelige tingene var dagen helt forferdelig. Som jeg sa til ei venninne i ei melding litt tidlig på kvelden "denne dagen har jeg stått opp 4 ganger". For med jevne mellomrom måtte jeg legge meg. Rommet snurret rundt, dotten i øret ble mye mer fremtredende. hetten som hele tiden ligger over hodet krympet og klemte og tinnitus økte i styrke. Kvalmen bredde seg og jeg torde ikke en gang gå på kjøkkenet for å hente meg et glass vann.
Heldigvis vet jeg at det blir bedre igjen etter slike anfall, men det er utrolig slitsomt og frustrerende. Og når russen på kvelden skrudde lyden på "full styrke" var tålmodigheten min "gone with the wind". Jeg snakket tilfeldigvis med ei venninne på telefonen akkurat da, og hun hørte musikken gjennom telefonen. Jeg måtte bare gi opp den samtalen, som jeg sa til henne "jeg klarer ikke å prate, jeg mister ord, jeg oppfatter ikke hva som blir sagt og jeg føler meg rett og slett dopet". Synet blir "ustabilt" gulv og vegger bytter plass.
Nå er det torsdag og snart lunsjtid, og jeg sitter her med et utrolig sårt hode, høy tinnitus og vil gjerne legge meg i hi. Ingen ytre påvirkninger, ingen lyder, ingenting, jeg ønsker meg ingenting - er det for mye forlangt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar