torsdag 25. mai 2017

På tur til Sør Italia - Sorrentohalvøya

Her i begynnelsen av desember så ringte Anne-Marie meg "Skal vi ta en tur til Sør-Italia, til Sorrento?" spurte hun. "Ja, det blir jeg med på" svart jeg, uten større betenkeligheter. Jeg har alltid hatt lyst til å se Italia, og en opplevelsestur med Albatross Travels virket forlokkende. Etter hvert må jeg innrømme at jeg lurte på hvordan det ville gå med en slik tur og utfordringene som ville komme, men akkurat denne turen hadde en kjempestor fordel, vi skulle bo på samme hotellet gjennom hele uken, og jeg hadde derfor muligheten til å kunne bli på hotellet på dagen, om det skulle vise seg nødvendig.

Mandag 8. mai var det avreise fra Gardermoen. Været var flott, solen skinte og det var en deilig mild bris. Kofferten var pakket full av sommertøy og i lommeboka lå det Euro-sedler.

Fulle av forventing satt vi på flyet på vei til sommer, sol, varme og massevis av opplevelser.




D81041 Norwegian fra Oslo-Gardermoen til Roma-Fiumicino, eller Leonardo da Vinci som hovedflyplassen også kalles. Fiumicino er egentlig navnet på en liten by på utsiden av Roma, som flyplassen har fått navnet fra.

Vi ble møtt på flyplassen av vår guide for uken, svenske Elisabeth, som har bodd i Italia i 30 år, hun er gift og har to hjemmeboende barn. En veldig hyggelig dame, som tilbrakte hele uken sammen med oss, og som i løpet av uken viste seg å være utrolig kunnskapsrik. Hun virket uttømmelig når det gjaldt informasjon, både historisk informasjon og tips og råd i forhold til nåtiden.

Bussturen fra Roma til Sorrento tok 4 timer, inklusive en liten stopp. Motorvei mesteparten av strekningen (4 felt i hver retning), men siste strekningen gikk på smale svingete veier. Det var selvfølgelig mørkt som i en sekk når vi kjørte nedover, så det var jo ikke mye å se på den turen, men vi ble fraktet trygt frem av vår bussjåfør.

Det var verken lov eller plass til å kjøre store turistbusser inne i Sorrento, så vi ble sluppet av på en parkeringsplass i utkanten og måtte gå en 10 minutters spasertur til hotellet. En liten varebil fra hotellet hentet alle koffertene.

Hotellet vi skulle bo på under oppholdet hadde ordnet en liten matbit når vi kom frem klokken 2 på natten, noe enkelte benyttet seg av. Anne-Marie og jeg gikk imidlertid rett opp på rommet for å roe ned og få litt søvn før turen som skulle foregå dagen etter. Vi var en gruppe på totalt 39 personer, hvorav Anne-Marie og jeg nok var med på å da gjennomsnittsalderen drastisk ned, men det var absolutt en gjeng med hyggelige mennesker av blandede typer.



Inngangspartiet til Hotell Astoria


Hotellets bil hentet koffertene våre ved bussparkeringen.





Kjøkkenet er det vi kan kalle "helt greit" mens renholdet var upåklagelig.



Vi var heldige å få det ene rommet med balkong over inngangspartiet.


Og sitrontreet i hagen på taket av nabohuset var så nære at
vi "nesten" kunne strekke ut hånden å gå på sitron-slang.




Tirsdag 9. mai. Pompeii og Sorrento
Programmet ble gjort om noe i henhold til hva vi hadde fått opplyst på forhånd, dette på grunn av blant annet den sene ankomsten. Jeg finner det imidlertid litt merkelig at dette programmet ikke har blitt sendt ut i forkant, for sen ankomst er noe de har hatt lenge. Men, nok om det, vi fikk utlevert nytt program og fikk en "myk" start på oppholdet.

Avgangen fra hotellet skjedde klokken 10 på formiddagen, så vi fikk litt tid til å sove ut etter nattens ankomst. Vi ruslet i samlet flokk opp gjennom Sorrentos gater og frem til jernbanestasjonen. Dessverre oppdaget jeg ikke i det lyset som var der at jeg hadde litt feil innstilling på kamera, så bildene har litt feil farger her i begynnelsen.







Informasjon om hvilken perrong og når toget skulle gå er "på italiensk", og da mener jeg ikke bare språket, men kaoset. Hvilken perrong??? Etter litt frem og tilbake fikk guiden vår endelig funnet frem til riktig perrong og vi vandret inn på toget som så ut som en blanding av Krøder-banen, gamle hermetikkbokser og et modell-tog fra 50-tallet.




Toget er selvfølgelig ikke fullt før folk står som sild i tønne

Og etter å ha stått på perrongen i 30-45 minutter etter at toget skulle ha gått, fikk lokføreren, etter utallige forsøk endelig liv i motoren, og da gikk det unna. Det var "bare to hastigheter", av og på, og lokføreren kjørte "som om han hadde stjålet toget".


Fremme i Pompeii



Pompeii var ubeskrivelig. Et sted som virkelig MÅ oppleves. Det var mye større enn hva jeg hadde innbilt meg i forkant, og for et liv de har levd der, før det store vulkanutbruddet. Mens vi satt å viftet med steinøksene våre, levde folkene i Pompeii et luksusliv.


Pompeiis historie, fra en arkeologisk guidbok om Pompeii, som jeg kjøpte på stedet.

Pompeii ligger på et lavaplatå ca. 40 meter over havet. Ifølge den historiske tradisjon ble byen grunnlagt av oskerne i det 8. århundre f. Kr. Byen ligger i en strategisk posisjon langs kysten, ved utløpet av Sarno-elven og var en ypperlig havn for antikkens sjøfolk. (Havet gikk den gangen lenger inn i landet enn hva det gjør i dag). Byen begynte snart å føle innflytelse fra de greske koloniene, spesielt Cumae. Det før-romerkse Pompeii skulle likevel få en klar italisk skjebne: byen ble nemlig snart underlagt de krigerske samnittene, som strømmet ned fra fjellene i Hirpinia og Samnium, og bosatte seg i den blomstrende byen på kysten. Denne samnittiske fasen begynte i 425 f.Kr. og har satt varige merker i byens struktur og utforming av bygningene, slik vi ser under vårt besøk i ruinparken.

Etter romernes seier over samnittene, kom byen under romersk herredømme, men beholdt likevel sine opprinnelige institusjoner og sitt opprinnelige språk, og fortsatte egentlig å styre seg selv. Byen var solidarisk med Roma under den andre punerkrigen, noe som ble påskjønnet av Roma. Imidlertid ble den trukket inn i borgerkrigen som de italiske folkene anla mot Roma i 89 f.Kr., og ble beleiret av Sullas hær. Ni år senere overga Pompeii seg til den romerske diktatoren og tok navnet Colonia Cornelia Veneria Pompeiiana. Deretter ble den på få år en elegant og velstående by, hvor det bodde adelsfamilier som ble rike på jordbruk, da spesielt vinproduksjon, og frigjorte slaver som tjente godt på handel. Under Keiser Augustus ble det foretatt omfattende inngrep i bybildet, mens byen under Caligula og Claudius gjennomlevde en krise vi ikke kjenner årsakene til. Den eneste hendelsen i Pompeii i denne perioden som har blitt nedtegnet og som er blitt overlevert oss, var noen alvorlige opptøyer mellom fansen fra Pompeii og nabobyen Nocera i 59 e.Kr. under en gladiatorforestilling i amfiteateret, slikt Tacitus beretter i sine "Annales". Følge av denne hendelsen ble det tatt en svært streng avgjørelse: Senatet besluttet å stenge amfiteateret i 10 år. Tre år senere kom det et forvarsel om tragedien som skulle finne sted: byen ble utsatt for et jordskjelv som førte til store skader, noe vi fortsatt kan se spor av på mange bygninger.





Området Pompeii var så uendelig mye større enn hva jeg hadde forventet, og det var en spesiell følelse å vandre rundt i ruin-byen og forsøke å ta inn over seg alt hva guiden fortalte. For et liv de har levd her. Det er umulig å sette ord på alt, dette MÅ bare oppleves. 



Det store Amfiteateret
Teateret er bygget opp på en slik måte at lyden høres like godt uansett hvor man sitter, helt bak til de bakerste/øverste radene høres lyden like kraftig som i første rad. Verdens første "dolby sourrund" som guiden vår sa med et glimt i øyet.


Gatene lå nedsenket og de hadde fortau


.... og fotgjengeroverganger.

Bakgrunnen for disse feltene for kryssing av veien var like enkel som den var genial: Fra bolighus og forretninger ble vaskebøtter og dobøtter tømt i gatene, gatene var bygget opp slik at dette skulle renne unna, og steinene var lagt der for at folk skulle kunne krysse gatene tørrskodd.



Forretningene hadde skyvedører, noe man kan se av sporene der dørene har vært plassert.



I denne forretningen har det vært matservering.
Som vår italienske guide sa "datidens MacDonald".
I krukkene som var nedfelt i disken ble det oppbevart enkle retter og varme drikker for salg.
Under utgravningene av Pompeii ble dagsomsetningen funnet i en krukke på
et slikt serveringssted

Det største huset de hadde funnet i Pompeii var på 3000 m2,
det vi var inne i var på 1800 m2.



Et typisk hus i Pompeii hadde et atrium innenfor inngangen,
en stor åpning i taket med et basseng under, hvor det ble samlet opp regnvann,
regnvannet ble lagret i tanker under bassenget.


 Veggmaleriene var mange og fantastiske. Noen steder var det "Fresko" og andre steder "Mosaikk". Fargene har selvfølgelig bleknet i forhold til hvordan de var, men utsmykningen av husene var en måte å fortelle "naboene" om egen rikdom.



Alter inne i huset


Trappen opp til soverommene i andre etasje


Hagen lå som en åpen oase midt i huset







Motivene på Freskoene og mosaikkene fortalte mye om eier av huset.
Eieren av dette huset ville fremstå som en belest og lærd mann.




Og igjen .... , mens vi løp rundt med steinøksa vår,
nøt innbyggerne i Pompeii sine bad

Porta di Ercalano

Badet er et elegant kompleks som ble bygget i begynnelsen av den
romerske perioden (80 f.Kr.)

Man kommer inn gjennom en sideinngang på Via delle Terme, som fører til avkledningsrommene i mannsavdelingen. I disse badene finnes en seksjon for menn og en for kvinner, med avkledningsrom, frigidarium og tepidarium. Spesielt i delen for menn kan man se rester etter raffinert stukkaturdekorasjoner.

I tepidarium står det et varmebekken av bronse som ble gitt av M. Nigidis Vaccula. Det er dette navnet kua (vacca) som er avbildet på bekkenet henviser til.

Veggene var doble og under gulvet ble vannet varmet opp og den varme dampen ble ledet opp mellom veggene for å varme opp disse.

I kvinneavdelingen fantes det varmt og kaldt vann, hos mennene fantes det i tillegg til det varme og kalde vannet, også lunkent vann.

Gulvene sto på terkaotta-pilarer "Suspendiores"

I hagen, lå det et utendørs svømmebasseng, og igjen så nevner jeg at dette var på samme tid som vi løp rundt med steinøkser.

 




De hadde bakerier, hvor de malte korn og bakte brød. Asken etter vulkanutbruddet har blant annet beskyttet et bakeri som fortsatt er fullt utstyrt: møllene, som består av to deler i vulkansk lavastein, utformet slik at den ene roterer inni den andre, benker hvor deigen ble knadd, samt stekeovnen.

Alt virker organisert på en effektiv måte, slik at de som arbeider der kunne utføre sine forskjellige arbeidsoppgaver på samme tide etter overraskende moderne kriterier.
Møllehjulene ble drevet av slaver eller kanskje oftere av esler. I ovnen ble det funnet 81 forkullede brød. De var runde av form og lignet på de man ser i forskjellige dagligdagse situasjoner på relieffer eller fresker, der de tilbys publikum i spesielle kurver eller bokser.
Av noen av inskripsjonene forstår vi at i Pompeii var det omvandrende selgere som tilbød brød og focaccia, naturligvis i tillegg til de normale butikkene.

Det fantes flere bordeller i Pompeii, hele 35 stykker. Her sto damene utenfor eller på balkongen og ropte til seg kunder "Hola, Hola"

Kø utenfor et av Pompeiis bordeller



Inne i huset kunne man se freskoer med ulike erotiske bilder,
det var bilder som indikerte hvilke tjenester man kunne få utført.



 Og inne, over døren kunne man se en fresko med motiv over
hva man kunne få "servert" i det rommet.


Sengene var murt opp og på murklossen lå det en halmmadrass.



Guidene våre. Svenske Elisabeth, som fulgte oss gjennom hele uke fra tidlig morgen til sene kveld og italienske Janneck (eller noe i den duren).




Gatene og trappene på det store torget var dekket med marmor



Noen av funnene i Pompeii

Hund

Mann

Gutt

Innbyggerne ble begravet i aske, som dannet en sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etter hvert bort og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningen fylte arkeologene disse hulrom med gips og en fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet under askelaget.




Vår italienske guide i Pompeii var godt kledd, vi andre gikk i T-skjorte og kortbukse








Plinius den yngre (fra Wikipedia)

Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre,
(født 63, død omkring 113), romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.

Plinius den yngre ble født i Como, Italia, og var nevø og adoptivsønn av Plinius den eldre, og blir ansett av mange som den største naturalist i antikken. Som syttenåring oppholdt han seg i sin onkels villa i Misenum, en flåtebase lengst nord i Napoli-bukten, da vulkanutbruddet i Vesuv begrov Pompeii i aske. Et kvart århundre etter hendelsen beskrev Plinius hendelsen i to brev. Han forteller i det første brevet hvordan hans onkel, Plinius den eldre, som var sjef for flåten, la merke til skyen som steg opp fra Vesuv og seilte ut for å redde folk som hadde sendt bud om at de forsøkte å flykte fra den andre siden av bukten. Onkelen mislyktes i dette og omkom av kvelning. I det andre brevet forteller Plinius hvordan han og moren ble vekket av et voldsomt jordskjelv samme natt. Han besluttet at de måtte forlate byen ettersom fortsatte jordskjelv fikk husene til å rase sammen rundt dem. En svart sky med enorme lyn bredde seg over havet og slukte Capri mens den rullet nærmere. Plinius og moren flyktet innover i landet mens aske regnet ned over dem. De tok seg senere tilbake til Misenum, og fikk der vite hva som var hendt med onkelen.

Takket være brevene til Plinius den yngre har man fått førstehåndsinformasjon i forbindelse med vulkanutbruddet på Vesuv den 24. august år 79 e.Kr



En rask lunsj på et av serveringsstedene i Pompeii (ved inngangen).
Skinke, salat og mozarella.

Etter besøket i Pompeii var det togtur tilbake til Sorrento, denne gangen gikk toget til riktig tid, men det var nok en smule flere mennesker om bord.

Vel tilbake i Sorrento spaserte vi ned til en Limoncello fabrikk






Her fikk vi smake sitron i mange ulike varianter. Både naturell (det vil si dynket i sukkerlake), Limoncello, Baba (en type sukkerbrød kake dynket i Limoncello), samt Mandarinlikør, Basilikumlikør og Lakrislikør (og selv om jeg i utgangspunktet ikke er noe glad i Lakris, så var også den likøren veldig god). Vi fikk også sitronsorbet.



Etter prøvesmakingen fikk vi gå inn i hagen til fabrikken. De "høster"
sitroner 3 ganger i året, og hver blomst gir en sitron i året.







Oppskrift på Limoncello, om du føler for å lage den selv:

16 kg sitroner
1 l 60% sprit
1 l vann
0,5 kg sukker


Slik gjør du det:



Vask 16 friske økologiske sitroner for å fjerne smuss og voks. Fjern skallet med en skarp potetskreller fjern. NB! Det er viktig at man kun bruker det gule ytterste laget - ikke noe av det hvite skal være med. Ha alt skallet opp i et norgesglass eller en ren tomflaske. Hell over en liter 60 prosent sprit. I Italia bruker man råsprit eller teknisk sprit som består av 96 prosent sprit.



I noen oppskrifter brukes det også vodka, og selv om den ligger på 40 prosent sprit, fungerer den bra. La skallet og spritmiksen stå på et mørkt sted så lenge du kan. Mellom 40 - 60 dager. Kok opp en liter vann og et halvt kilo hvitt sukker slik at du får en klar lake. La det kjøle ned. Sil spriten fra sitronskallet. Miks spriten og sukkerlaken forsiktig sammen.



Prøv underveis. Ikke la det bli altfor søt, men dette er jo en smakssak. Hvis du synes likøren blir for sterk, kan du bare helle på litt mer vann, som er kokt opp og kjølt ned på forhånd. La likøren stå noenlunde urørt i flaskene i en uke eller to, slik at de nye ingrediensene blir kjent med hverandre. Til slutt putter du flaska ned i fryseren. Nå kan du ta deg en liten likør fra tid til annen, fortrinnsvis etter en god italiensk middag. Oppskriften er hentet fra "Tøffe drinker" av Jan Vardøen (Cappelen)


Selv om smaksprøvene av de alkoholholdige drikkene var små, så kjentes det når vi ruslet fra Limoncello-fabrikken for å gå ned til Sorrento by.








Fra byparken i Sorrento


Utsiktspunkt fra byparken i Sorrento, rett ovenfor Marina Grande







Byparken



Middagen på hotellet denne kvelden besto av:
- Antipasti
- Asparges-suppe
- Panert flyndre med spinat og kokt potet
- Ananas og jordbær til dessert

Jeg hadde dessverre ikke med verken kamera eller mobiltelefon ned til middag denne kvelden, for den desserten var et "syn". Jeg er sikker på at min sønn kunne ha dandert dette minst like godt den gangen han var 4 år. Det var rett og slett en ananasskive med et jordbær plassert i midten - that's it. Men desserten var god den, det hadde bare gjort seg så mye mer om frukten hadde blitt skåret opp i biter, og kanskje en liten klatt med sitronis eller krem ved siden av.



Onsdag 10. mai Capri

Tidlig på'n denne dagen, frokosten ble inntatt og det var avgang fra hotellet klokken 0800.

Vi ruslet ned til byparken og tok gangveien ned klippeskrenten til havna.



Ja, det er gangveien du kan se på dette bildet, som er tatt nede fra havna og opp. Denne gangveien var bare en av de mange utfordringene for min høydeskrekk denne uken.

Vel nede ble vi møtt av vår guide for dagen, Christina,
som er kona til guiden vi hadde i Pompeii. "Sorry for that" som hun sa.




Vel fremme på Capri


Marina Grande på Capri


Dessverre var "den blå grotte" stengt denne dagen, da været sto på fra feil kant.
Til tross for at grotten var stengt, så var øya full av inntrykk


Kart over Capri, funnet på nettet (motomobil.at)



"Nå skal vi ut å kjøre Mama-Mia veien" sa guiden,
"dere vil snart forstå hvorfor den kalles Mama-Mia".


Hun tok ikke feil, kan man si.


Etter en "hasardiøs" busstur (føltes slik for en med høydeskrekk),
kom vi til en liten landsby som heter Anacapri, hjemstedet til dagens guide.





Umbrella pine tree / Paraply-furu
Denne typen tre fantes over alt.
Akkurat dette treet står på torvet i Anacapri og er over 200 år gammelt





Vi besøkte hjemmet til Axel Munthe "Villa San Michele"


Fra Wikipedia: Capri er blitt kjent gjennom den svenske legen Axel Munthe (1857–1949), som bosatte seg på Capri der han på 1890-tallet hadde bygget en villa «San Michele» på restene av en av keiser Tiberius gamle villaer på øya. Munthe ble en populær person på Capri blant den lokale befolkning, bl.a. da han som lege tok hånd om øyas fattige befolkning uten å ta seg betalt. Munthes villa ble snart kjent og omtalt blant annet på grunn av de omfattende samlinger av antikviteter, og ble et tidlig besøksmål for Munthes venner av såvel kongelige personer som forfattere. Den er i dag øyes mest besøkte turistmål og er nå et museum. Det er det svenske vitenskapsakademi som disponerer eiendommen, og kunststipendiater på antikkens Italia har anledning til å bo der mens de arbeider på sine avhandlinger.

Hans memoarer som ble utgitt som Boken om San Michele er utgitt på mange språk. Den norske oversettelsen ved Alf Harbitz kom i 1931.





Denne mosaikken ligger i gulvet når man kommer inn i spisesalen.
Den betyr "spis og drikk alt du orker så lenge du lever".
Det er en kopi av et mosaikkbilde fra Pompeii




Brønnen som står i atriumet tilknyttet villaen. Her ble det samlet opp regnvann,
som ble oppbevart i tanker under gulvet, akkurat på samme måte som det v
ar gjort i Pompeii mange hundre år tidligere.




Axel Munhtes reiseseng

Medusas hode




















Etter en rusletur i vakre Anacapri, spiste vi lunsj på Ristorante Pizzeria Barbarossa,
jeg var sulten og fikk bare tatt bilde av forretten


Men jeg spiste raviolli (glemte å ta bilde) ,
og til dessert og vi fikk den berømte italienske iskremen til dessert.


Taxi på Capri



Stolheis som fører opp til toppen av fjellet "Monte Solaro"
Hvis det skulle herske noen som helst tvil
så vil jeg med en gang påpeke at jeg tok IKKE den stolheisen.



Så var det samme veien ned igjen, til byen Capri,
som ligger litt høyere opp på øya enn Marina Grande



Midt oppe i fjellsiden vi ser midt i bildet ligger "Mama Mia veien"


Bildeutsnitt, veien er rammet inn i rødt "Mama Mia"



Fra Wikipedia:

Capri ligger i den sørlige delen av Napoligulfen og består av to platåer, adskilt av en fruktbar slette. Øya har vært befolket siden 700-tallet f.Kr. da grekere og fønikere bosatte seg der. Den første person som virkelig verdsatte øya var keiser Tiberius, som tok kontroll over Roma etter Augustus, omkring år 30 e.Kr. Tiberius fikk bygget 30 luksuriøse villaer på øya, inklusive Villa Jovis. Han ga hver villa navn etter en gud.

Fra Romerriket fall i 476 e.Kr. til tidlig på middelalderen i tiden rundt 1000, var Capri underlagt Napoli, dog uten å bli påvirket av de politiske forandringer som skjedde under forskjellige dynastier som regjerte byen. Capri hadde nok med sine egne problemer, særlig lå den utsatt til fra angrep fra pirater.

Befolkningen måtte flytte vekk fra kysten og søke tilflukt i fjellplatåene midt på øya. Dette førte til vanskelige økonomiske forhold fordi øyas økonomi som hovedsakelig var basert på fiske. Det førte også til dannelsen av to små byer Capri and Anacapri år 1200. Mellom 1200 og 1500 kom øya under nytt herredømme under normannere. I 1496 etablerte Fredrik IV av Napoli en juridisk og administrativ likeverd mellom bosetningene på Capri og Anacapri. Piratangrepene som i århundrer hadde plaget øya, nådde sin topp under styret til Karl V av Det tysk-romerske rike. Den muslimske sjøkapteinen Barbarossa Hayreddin fra Det osmanske riket erobret øya i 1535 og spredte stor elendighet før han ble fordrevet, kun for å bli angrepet på nytt av Turgut Reis i 1553. Den første dokumenterte turisten som besøkte øya var den franske antikvitetshandleren Jean-Jacques Bouchard på 1600-tallet. Hans dagbok, som ble gjenfunnet i 1850, er en viktig kilde for informasjon om Capri under renessansen.

Capris hovedstad er Capri by

Vår svenske guide, Elisabeth, kunne fortelle at historien i område forteller at Keiser Tiberius tok seg en mengde elskerinner, og når han så ble lei av dem, dyttet han dem bare ut for et stup på øya.


















Villa Krupp, eller villa kanon som den hadde som tilnavn


Rett nedenfor Villa Krupp kan vi skimte en utsiktsplass
(det hvite vi ser bak folkene på bildet her) ,
her pleide Lenin å sitte å se utover når han gjestet Villa Krupp



De kjente klippeformasjonene utenfor sør-øst kysten av Capri
Faraglione di Terra, Faraglione di Mezzo og Faraglione di Fuori









Og selvfølgelig, når en bil skal stilles ut for salg på Capri, hva velger man?.....
Det er jo de rike og berømtes "lekegrind".




Et lite bilde på prisnivået på Capri. En øl kostet på hotellet vi bodde på
inne i Sorrento 3,50 Euro, på Capri kostet den 8,50 Euro.











Vannet var utrolig klart


Marina Grande


Inngangen til "Funicolare"

Hvem kjenner ikke til melodien "Funiculi Funicola"
Vår guide Christina fortalte at melodien hadde blitt komponert en natt for å være med i en sangkonkurranse, og var laget spesielt for taubanen på Capri, men at det også var noen som sa at den hadde blitt laget for en annen taubane. "Jeg lar det være opp til dere hva dere ønsker å tro på" sa hun.  På Wikipedia står det den er laget for taubanen som gikk opp fjellsiden på Vesuv, den taubanen ble ødelaget i et vulkanutbrudd i 1944.




Fra piren utenfor Marina Grande, der vi ventet på båten
som tar oss tilbake til Sorrento



 Og der kommer båten



Middagen på hotellet denne kvelden besto av:
- Antipasti
- Pasta med parmesan og squash
- Kylling med aubergine og tomater og poteter
- Kake dynket i Limoncello med krem



God natt, best å komme seg i seng så man er klar for neste dag




Torsdag 11. mai - Gragnano og Napoli

Tidlig på'n i dag også, avreise fra hotellet klokken 0815

Vi ruslet opp til parkeringen for bussene, en ti minutters spasertur fra hotellet. Det var stor trafikk og vi ble sittende fast i kø, noe som ifølge guiden ikke var normalt på den tiden. Det viste seg at kommunen hadde bestemt seg for å beskjære trær, og veien var delvis stengt, noe som førte til at vi fikk mye kortere tid på vårt første stopp denne dagen, en pastafabrikk i Gragnano. Pastaen her er laget av durumhvete og et spesielt kildevann fra stedet, som inneholder bitte litt kullsyre, det er kun pastafabrikker i dette området som får lov til å lage paste med dette kildevannet. Noe av durumhveten er dyrket i området, men mesteparten er importert fra Canada.














Og selvfølgelig måtte jeg jo kjøpe med meg pasta hjem


Etter besøket i pastafabrikken, gikk turen videre til Napoli

Napoli er et kaos uten like, og kvelden i forveien fikk vi beskjed fra guiden om å ta av oss alt som heter smykker og klokker som vi ikke ville miste. Det gikk bra, ingen fra gruppen ble ranet. Disse ranerne kjører rundt på scootere og den personen som sitter bakpå rapper vesker eller smykker i det de kjører forbi. Gatene er smale og trange, med små butikker, folkemengden er stor og scooterne kjører gjennom disse gatene.

På vei til Napoli


Appelsintrær og sitrontrær fantes det mengder av over alt.


Artisjokk












Trafikkmaskin



Bildet av trafikkmaskinen hentet fra Google Earth












Det er ca. 1 million innbyggere i Napoli by, bildene her er fra det spanske kvarteret, med trange smale gater, fulle av boder, folk og et yrende liv.
Arbeidsledigheten blant ung














Lunsj på "Louise"


Frittert pizza, en Napoli-spesialitet


Og selvfølgelig en Espresso - Ekte Napoli Espresso, mørk og silkemyk,
skulle gjerne ha slikket koppen innvendig når den var drukket opp.













Herkules



Julius Cæsar




Funn fra Pompeii









Alexandermosaikk, funnet som gulvmosaikk i et hus i Pompeii

Samme bildet, her gjenskapt slik man mener det så ut


Faun, statue fra et hus i Pompeii - i det såkalte "Faun-huset"



Ovn fra Pompeii


De erotiske statuene ble funnet både i Pompeii og i Herculanium




























Den blå vase - dekorert med scener fra vindruehøsting. Det blir sagt at den blå vasen ble funnet i en grav i Herculanneum gate i Pompeii, gitt som en presang fra Kong Ferdinand II


Tilbake i bussen, på vei tilbake til Sorrento





Sorrento







Middag på egenhånd denne kvelden, så vi ruslet opp til en av gatene
bak hotellet og bestilte oss en "Turist-meny"

Først en drink


Brød serveres alltid til maten


Første rett var lasagne - den beste jeg noen sinne har smakt


Coteletta - det vil si en slags snitzel av svinekjøtt, panert sådan, med pommes frites - har smakt bedre, tørr og smakløs, kunne heller tatt en litt større bit med lasagne


Kake med sjokoladekrem, vaniljekrem honning og sitron til dessert, god men veldig søt







Fredag 12. mai - Fjellene bak Sorrento og pizzakveld

Avreise fra hotellet klokken 08:15 denne morgenen. Opp til bussen som sto parkert utenfor den gamle bymuren (et annet sted enn de andre dagene vi har vært ute med buss), og i vei bar det oppover bratte smale fjellveier. Vi kjørte opp til Massa Lubrense, Termini og Sant'Agata. Første stopp var i Termini, hvor det var en fantastisk utsikt (som det er så mange andre steder på Sorrentohalvøya.

Litt disig på starten av dagen, men det kom seg raskt.




















Gårdsturisme på Sorrento-halvøya. vi besøkte en gård som het La Sorgente. Gården ligger i fjellsiden og har beplantningen i terrasser nedover. De dyrker sitroner, appelsiner, fiken og mange andre typer frukter. "Tutti-frutti-farm" kalte hun det, den ene damen som bodde på gården og fortalte oss om produksjon av olivenolje fra gammelt av. Gården har også flere dyr, gjess og kuer med flere.

Vi ble "ønsket velkommen" av gjessene på gården
De holdt et leven uten like















Damen med olabukse og svart T-skjorte er av familien på gården, og bor der, hun fortalte oss om fremstilling av olivenolje fra gammelt av (husker dessverre ikke navnet hennes).


Oliven blir plukket og lagt i denne møllen, hjulet trilles rundt og knuser oliven og steiner.


Etter at oliven er knust ble den fylt i kurvene vi ser på dette bildet, og kurvene ble stablet inn i pressen. 


Olje og vann ble da presset ut fra oliven og ned i denne runde tanken. Olje er som kjent lettere enn vann og i denne tanken ble oljen liggende på toppen og vannet i bunnet. Vannet ble ledet ut i den firkantede beholderen og lagret i tanker under gulvet. Her lå det i 7-8 måneder før det ble tappet ut og brukt til vanning.


Noen av steinene fra oliven ble brukt til å produsere såpe av, mens resten av steinene og skallet ble tørket og brukt til oppfyring. Ikke for å varme opp rom, men til bakerovner. Absolutt alt fra oliven ble benyttet.

I dag har de nett som fanger opp oliven som faller ned fra trærne, men tidligere var det kvinner og barn som hadde jobben med plukkingen.

På denne gården laget de Virgin olivenolje, dette er en litt "dårligere" kvalitet enn extra Virgin, men den eneste forskjellen er at for å kunne kalles extra Virgin olje må plukking, pressing og alt i forbindelse med produksjonen av oljen skje innen 24 timer, går det over 24 timer er det "kun" Virgin olje, noe som kategoriseres som en "litt" dårligere kvalitet. Men "vi har de beste sitronene da" sa damen.



 Også på denne gården produseres det Limoncello og Limoncello a Crema
De produserer også olivenolje med sitron og olivenolje med spansk pepper

På denne gården produserer de også håndlaget Mozarella. Mozarella fra Sorrentohalvøya er ikke laget på bøffelmelk, slik den opprinnelig skal være, men av kumelk.
Det finnes ikke beiteplasser for bøffel på halvøya og sorrentinerne måtte derfor finne annet råmateriale for denne osten.
Den kalles fortsatt Mozarella, men den har også et annet navn "Mozarella fior di Latte"

Maria, som er lager osten vi ser på bildene her, er 3 generasjon
på La Sorgente som håndlager denne osten.



Kumelken kokes opp med løype for å få myse, dette gjøres på kvelden, og dagen etter har det dannet seg ostemasse som er klar til bearbeiding.


 Mysen tilsettes ostemassen


Et av "biproduktene" blir Ricotta - Ricotta kalles ost, men er egentlig ingen ost, da den ikke blir laget av ostemassen men av biprouktet myse.
Ricotta kommer av det latinske navnet Recota som betyr "kokt en gang til"




Når løypen er tilsatt ostemassen blir massen knadd for hånd,
og ble raskt til en smidig deig.





Etter en kort tids knaing ble osten flettet






Den ferdige flettede ostekransen ble lagt i en saltlake,
og var klar for spising etter 30 minutter



Av Ricottaen ble det laget en ostekake


Smaksprøver av gårdens olivenoljer
Olivenolje med sitron og olivenolje med spansk pepper


Og selvfølgelig fikk vi smake på gårdens mozarella,
tomater, syltet aubergin, oliven og speket kjøtt,
og gårdens egen vin


Og ostekaken laget av Ricotta, dynket i Limoncello








Handling av gårdens produkter. "Alle" ville jo ha med seg noen smaksprøver hjem igjen. Dessverre, får man si, er mozarella en ferskost, som skal spises med en gang etter den er laget, og egnet seg nok ikke for å bli fraktet hjem i en koffert, men nydelig var den, det kan jeg skrive under på. Men en flaske Limon de la Crème, og en flaske med Olivenolje med sitron fikk jeg sikret meg.











Takk for oss, det var morsomt å se et italiensk gårdsbruk.
Turen gikk tilbake igjen, nedover fjellsiden, til Sorrento by.

Når vi kom av bussen (på samme sted som vi gikk på), ved den gamle bymuren, fikk vi se et flott parkanlegg. Parken var dessverre stengt på det tidspunktet (åpnet senere på ettermiddagen), men denne parken har blitt tilegnet Henrik Ibsen, som oppholdt seg mye i Sorrento og langs Amalfikysten.

På disse stedene skrev han ferdig Peer Gynt i 1867 og Gengangere i 1881

2. mai 2007 ble Ibsenparken innviet, en egen rottejomfrustatue står plassert i parken over et basseng, og der ligger det også et lite amfiteater. Dessverre var dette noe vi ikke fikk sett. Men, inngangen til parken, bysten og plakaten fikk vi med oss.






Vi kjøpte selvfølgelig med oss en flaske rødvin fra La Sorgente,
som vi koste oss med på balkongen på hotellet.


På kvelden var det på nytt busstur oppover fjellsiden over Sorrento,
og pizzabuffet på Il Borgo





Nydelig Antipasti


og hele 4 like typer pizza


og selvfølgelig var "smørsangeren" på plass


Buonanotte



Lørdag 13. mai - Amalfikysten og Ravello

Avreise fra hotellet klokken 08:45. Det er 25 kilometer fra Sorrento til Amalfi, men veien er kronglete og vi var ikke fremme før klokken 11:00 i Amalfi by.

Jeg må bare innrømme at jeg angret som en hund på at jeg hadde blitt med på denne utflukten der jeg satt på en skranglete buss, i baksetet, på et sete som ikke satt 100% fast og følelsen av at bakparten på bussen var utenfor veien i svingene. Jeg hadde ikke mye glede av utsikten kan man si. Men, jeg må jo innrømme at det var et fantastisk sted.

Her var det ikke lov å kjøre store turistbusser, det var rett og slett ikke plass til dem. Vi kjørte en litt mindre type buss (største som var lov å kjøre der), de hadde kun lov til å kjøre kystveien fra Sorrento til Amalfi, ikke tilbake samme vei. Minibusser og privatbiler derimot kunne kjøre i begge retninger. Det bød på noen utfordringer iblant, når vi møtte minibusser, og på ekte italiensk vis så er trafikkreglene kun veiledende. Trollstigen blir rene motorvegen i forhold.

På grunn av høydeskrekken min så ble det ikke så veldig mange bilder fra denne kyststrekningen, men noen fikk jeg nå tatt. Men for å gi dere en indikasjon så har jeg hentet ned et kartutsnitt fra Google Earth over en liten strekning.





Øyene som sirenene hold til. De lokket til seg sjømenn med vakker sang, for å få skipene til å kjøre på grunn. Her i norden kjenner vi sirenene som halvt kvinner og halvt fisker (som havfruer), men opprinnelig hadde de vinger og kunne fly.


Et utsiktspunkt langs Amalfikysten, hvor vi stoppet for å fotografere


Her ser vi veien som snirkler seg rundt oppe i fjellsiden


og bussene som kommer kjørende på rad og rekke




En liten hund satt på et hustak vi passerte, gjenskinn i bussvinduet dessverre



Det var rimelig trang mellom noen av husene, som også gjerne lå i svingene, så på det ene stedet, hvor vi møtte en minibuss, fikk sjåføren slått høyre speilen inn i et lite takutspring på et hus som lå der, det betød at vi måtte kjøre resten av veien uten høyrespeile.
Et sted, hvor sjåføren måtte rygge for å komme rundt og videre, så forsøkte han å si at han ikke hadde den ene speilen og at det derfor ble vanskelig å rygge, men en som sto på utsiden sa "det gjør ingenting, jeg kan se for deg jeg".


Steinutspringet på bildet over er "den ventende brud". Sagnet forteller om en brud som sto å speidet etter sin brudgom, utover havet, han kom aldri og hun ble forsteinet, man kan fremdeles se brudebuketten hennes.


Cruiseskip så vi langs med kysten.






Amalfi by









Vi spiste lunsj på LAbside på det lille torvet. "Amalfi salat" Litt skuffende at det var så utrolig lite smak i rekene, men det kommer vel av at de har gått i det varme Middelhavet og ikke isvannet vi har her oppe i nord.















Canoli og espresso på en kafe ved Marina Grande i Amalfi



Skål av et skjell for sukker og lignende på bordet



Helt utrolig klart vann







Henrik Ibsen var også i Amalfi, og trappen vi ser på bildet her
blir kalt for Henrik Ibsens trapp




På tur ut av Amalfi, og på vei opp i fjellene til Ravello






















Et utrolig vakkert sted, nydelig lys der.
Ravello kan absolutt anbefales. Den lille byen har en stille og rolig stemning, du vil automatisk senke skuldrene her.

























En liten pause i skyggen















Tilbake til bussen og turen over fjellene til Sorrento.
Bussen har fått "ny" midlertidig høyrespeil.



Vesuv i det fjerne











Middag på hotellet på kvelden


Antipasti

- så var det Minestrone suppe (som jeg ikke tok bildet av)


Grillet sverdfisk med potetmos og salat


Appelsin i sjokolade



Søndag 14. mai - Vesuv

Det har blitt dårlig med søvn den siste natten, da hodet er i høyspenn, det blir noen utfordringer med Menieres på en slik tur, men alt er overkommelig, man må bare bremse litt innimellom. Så derfor, den forhåndsbetalte utflukten opp til Vesuv ble satt til siden for min del, dessverre. Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke fikk med meg denne turen, selv om jeg innerst inne vet at jeg valgte riktig når jeg ble igjen på hotellet denne morgenen.

Men, Anne-Marie tok turen og har tatt flotte bilder, og hun plukket også med en liten stein fra Vesuv til meg.

Selv ruslet jeg en liten tur opp i byen og gjorde noen få innkjøp, men hode protesterte (noe lommeboka kanskje ble veldig glad for), så jeg gikk raskt tilbake til hotellet, hvor jeg fikk en god hvil.

Når Anne-Marie og de andre var tilbake fra Vesuv, ruslet vi en liten tur rundt ved Marina Grande, for å se om vi fant et spisested der.




 Vi endte opp på Fauno ved torvet i sentrum for å spise lunsj. Et fantastisk spisested, men prisene var jo da godt på høyde med norske priser. Lunsj for oss to kom på over 500 kroner. Men, det smakte deilig da.



Carbonara på ekte italiensk vis smakte forteffelig

En deilig kremet espresso

Terte med sjokoladetrekk, vaniljesaus, nydelige søte smakfulle jordbær glassert i sitrongelè

Spagetti Carbonara:
4 porsjoner

200 g bacon i små terninger
500 g fersk spagetti
4 stk egg
ca. 2 ss finrevet parmesan
2 ss hakket frisk timian , eller andre urter
1 ts grovkvernet pepper    
4 stk eggeplomme

Skal du bruke fersk spagetti tar dette kun 2 minutter å koke i lettsaltet vann. Vent derfor med koking av pasta til resten er klart. Bruker du tørket pasta fra butikken bør du derimot koke pastaen allerede nå. Du får best resultat om du følger anvisningen på pakken.

Stek baconterninger i en varm panne.

Visp sammen hele egg, finrevet parmesan, timian og pepper. 

Hell kokt pasta i et dørslag og ha den tilbake igjen i kasserollen. Vend inn egg- og parmesanblandingen. Eggeblandingen blir delikat kokt av varmen fra spagettien. Varmt nok til at eggeblandingen tykner, uten at det blir eggerøre. 

Hvis pastaen blir litt klissete kan du enkelt løse dette «problemet» ved å tilsette et par spiseskjeer av pastavannet.

Tilsett stekt bacon og smak til med kvernet sort pepper Server gjerne på varme tallerkener og høvle over litt parmesan og nykvernet pepper ved servering. Gjerne også en rå eggeplomme på toppen.

Oppskrift hentet fra Matprat. Her finner du også oppskriften på hjemmelaget pasta.



Litt senere på ettermiddagen tok vi en rusletur i Sorrentos gater

Fiskehandler

Grønnsakshandler


Middag på hotellets terrasse på kvelden



Antipasti og lasagne først



Svinefilet med erter og poteter (tørr og ikke særlig smakfull)


Nydelig Tiramisu til dessert (den hadde jeg ventet på hele uka)


Tidlig kvelden denne siste kvelden i Sorrento


Mandag 15. mai - Hjemreisen

Nattesøvnen denne siste natten har vært av dårlig kvalitet. Hodet er i helspenn, tinnitusen truer med "å vekke hele hotellet" og selv om jeg har sovet innimellom så har jeg vært mye våken. Har kikket på klokka hver time, og vært oppe flere ganger.

Men, morgenen kom og vi var oppe før "fugger'n fiser" denne mandags morgenen. Også denne dagen rakk vi en liten kopp kaffe på balkongen før "morgen-rushet" satte inn. Frokost klokken 06:00 og avgang fra hotellet klokken 06:40. Koffertene ble fraktet opp til bussparkeringen av hotellets lille varebil, og bussen gikk fra Sorrento klokken 07:00





Landskapet på veien mellom Sorrento og Roma


En liten rast på veien


Vel fremme på flyplassen i Roma



En liten matbit før flyturen


Noen nonner var også på reisefot



Og så var vi om bord i Norwegians rute D81040 på vei fra Roma til Oslo
På grunn av vind måtte flyet ta en annen rute enn normalt.









Arrivederci Italy






For en uke dette har vært. Opplevelsene har stått i kø. Dette er absolutt en tur jeg vil anbefale.

På turen hjem så var liksom "reisen over", og jeg sov meg gjennom mesteparten av flyturen. Var heller ikke særlig pratsom i bilen på vei fra Gardermoen og hjem, og første uken hjemme igjen ble tilbragt horisontalt, totalt utslitt, hodet er et kapittel for seg og alle musklene i kroppen roper om at de har vært i høyspenn hele uken i Italia. Jeg føler meg som om jeg skulle ha vært igjennom et mange timer langt vaskeprogram i vaskemaskinen, med påfølgende sentrifugering på høy hastighet.

Men, til tross for alle plagene og de siste døgnenes utfordringer så ville jeg ikke vært denne turen foruten. Jeg har fått utrolig mye positiv påfyll i form av kultur, historie og mye mer. Nå skal inntrykkene få lov til å synke og jeg skal ikke begynne å planlegge noen ny tur før det har gått lang tid.

`









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar