Utfordringer og overvinnelser

Det har vært en lang uke med mange inntrykk, og akkurat nå kjenner jeg at jeg kanskje har gapt over litt mer enn hva jeg kan klare å svelge.

Uken startet mandag med at jeg var med på HLF Ringerike og omegns sommertur til Prøysenhuset og Prøysenstua på Ringsaker. 

Prøysenstua

Kanskje jeg velger å skrive litt om denne turen senere, da jeg har noen flere bilder jeg ønsker å vise frem også.

Tirsdag fylte min kjære sønn 19 år og min svigerinne 50 år. Ingen feiring av noen av dem denne dagen, det skal tas igjen senere.

Onsdag, torsdag og fredag ble del 2 av Mestringskurset for Mènieres gjennomført. I forrige innlegg fortalte jeg litt om hva første dag av del to bød på av overraskelser.

Ble en liten rusletur elvelangs i Drammen på onsdag kveld.

Regn-grå dag og skitten linse på mobilkamera, ja ja, det ble da et par bilder i alle fall.

Etter andre dag på kurset var jeg helt "gåen" rett og slett, så etter middagen takket jeg for meg og tuslet i seng. Sovnet som en stein før klokken var halv åtte på kvelden. Ble vekket av telefonen litt utpå kvelden, og det var jo bra, så fikk jeg gjort meg i stand for kvelden og pusset tenner også, før jeg stupte til køys igjen og sov til neste morgen.

Siste dag på kurset ble avsluttet med lunsj kl. 13:00, og avspenningsteknikkene vi øvde på før lunsj føltes totalt bortkastet da jeg klorte meg fast i setet da sønnen min hadde hentet meg og vi var på vei opp Lierbakkene på vei hjem.

Nei, han kjørte ikke fort, det er bare det at det er smalt og svingete der, og jeg hadde ikke kontrollen der jeg satt i passasjersetet. Gutten kjørte pent han, det skal han ha.

Det ble et par timer på øyet når jeg kom hjem, før det var på tide og komme seg ned til byen for å møte gode kollegaer fra jobben. Sommerfest på gang. Jeg hadde avtalt at jeg skulle være med dem å spise, og etter alt som hadde skjedd i løpet av uken følte jeg meg tygget på og spyttet ut igjen. Jeg angret på at jeg hadde sagt at jeg skulle være med. Men, det var bare å gjøre det beste ut av det, og min sønn stilte nok en gang som sjåfør denne dagen. Ustø, skjelven og delvis inne i min egen boble sto jeg på utsiden og ventet når de andre kom ruslende.

Det ble et veldig hyggelig måltid på Brasserie Fengselet.
(som er det gamle hjelpefengselet i Hønefoss, omgjort til spisested med god atmosfære)

Bildet er hentet fra Brasseriet Fengselet sin hjemmeside, klikk på bildet for å komme til siden deres.

Planen var at jeg skulle hentes av min sønn etter maten, og sms var sendt til han om tidspunkt og sted hvor han skulle plukke meg opp. Men mine gode kollegaer klarte å overtale meg til å bli med videre til revyteltet og sommerrevyen i Hønefoss "15 år og like blid".

Bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort, fikk jeg beskjed om. Så ny sms ble sendt til min sønn og jeg vandret med freidig mot til revyteltet.

Stemmesurret utenfor var øredøvende og jeg kjente at jeg angret på avgjørelsen, men jeg var der, jeg ville prøve. Det var jo ikke verre enn at jeg kunne gå ut dersom det ble for ille for meg.

Utstyrt med øreplugger og en god posjon pågangsmot ble opplevelsen veldig positiv. Ørepluggene gjorde at lyden ble dempet og jeg hørte allikevel godt hva som ble sagt på scenen. Vi hadde et bord rett ved utgangen, så jeg hadde "fluktmulighet", og jeg fikk sitte med det friske øret i retning mot scenen.

Jeg "bøyer meg i hatten" for artistene. En amatør-revy som har blitt landskjent og som hvert år for høye terningkast. Jeg er kjempeglad for at mine kollegaer fikk overtalt meg til å prøve.

Link til noen klipp fra reyen (YouTube)

Og siden det var 15-års jubileum for Hønefoss revyen i år så kunne publikum i forkant stemme på "årets revynummer", som ville bli tatt med igjen i årets revy.

Revynummeret som fikk flest stemmer var "Brura". Marie Risan er bare glimrende :-)
Her er klippet i originalutgaven fra 2007

Klikk på bildet,og se revynummeret, ligger flere klipp også på YouTube.

Selv om lyden i mitt hodet ble oppfattet som forvrengt og at alle fikk "Donald-stemmer" etter en stund, så var det hele en god opplevelse.

Men, når man er litt overmodig så er det ikke alltid det går så greit. Må innrømme at jeg har hatt en slitsom natt. Mye ulyder i øret (og hodet) uvel (egentlig dritkvalm) og en pipetone i øret som truet med å knuse glass.

Må innrømme at jeg ikke var så altfor glad for at jeg skulle bort på ettermiddagen/kvelden i dag. Men, min kjære svigerinne var som nevnt tidligere 50 år denne uken, og det måtte jo behørig feires. Hun ønsket ikke noe stort lag, men den nærmeste familien skulle komme og få spekemat.

Men hva i all verden skal man kjøpe til et menneske som har alt mulig da?

Valget falt på et pengetre.

Vi ønsket henne vind i seilene, og lovet at dersom planten ble plassert godt så ville den gi god avkastning. Hun måtte bare passe på å fjerne skjulte steiner først.

Da ville de grønne fruktene kunne bli både røde, blå eller gulaktige (lite trolig at de blir lilla i det klimaet vi har her). 

Så nå tenkte jeg at hun kan la den vokse og kose seg litt, så skal jeg gå på "slang" litt senere ;-)

Det ble en veldig hyggelig feiring, og selv om hodet nå kjennes ut som det er på randen av en eksplosjon, trykket i øret er på plass, Fru Tinnitus spiller sin høye tone, og den er økende i styrke. Og alle de andre plagene som jeg ikke orker å nevne, men som jeg kjenner står i kø. Nå er det total avslapning resten av pinsen, skal ikke løfte en finger, jeg skal bare fordøye alle inntrykkene fra uka som har gått.

Jeg kan kose meg med opplevelsene, og da er det igrunnen greit å være utslitt, jeg har vært heldig og fått oppleve mye.

God pinse til dere alle :-)