Ny epoke

En ny epoke har startet, jeg er over på arbeidsavklaringspenger.

Mange tanker melder seg i den forbindelse, tanker som jeg kjenner jeg hadde hatt best av å slippe unna. Tanker som påvirker dagsformen i en slik grad at sykdommen blir mer fremtredende.

Tolv måneder har jeg gått sykemeldt, med plager som har gjort det håpløst å tenke på å jobbe. Men jeg har allikevel forsøkt å være med på "livet". Hverdagens krydder er de sosiale aktivitetene som gjør at jeg føler at dagene har en god verdi til tross for plagene.

I den senere tiden har selvfølgelig tankene spunnet rundt fremtiden og hvordan den vil bli. Både med hensyn til eventuell jobbing og ikke minst den økonomiske biten.

Sist onsdag var jeg i møte på NAV sammen med arbeidsgiver, som også selvfølgelig ønsker å vite hva fremtiden vil bringe. Et lite kontor med fem ansatte og en ansatt sykemeldt på full tid vil si det samme som at 20% av arbeidsstokken er "ute av drift". Dette er selvfølgelig merkbart og påfører arbeidsgiver og kollegaenen byrde. Denne byrden romler også rundt i hodet, jeg ønsker jo ikke å være til byrde for noen.

Det suser for ørene, jeg kjenner svimmelheten øker, kroppen føles nummen, tåken siger inn for øynene, hjertet hamrer i brystet, kvalmen sitter som en klump i halsen, dottene i ørene sprenger, det smeller i ørene og tinnituspipingen er høylydt.

Gjennom de tolv månedene som har gått har jeg forsøkt meg på "jobbrelatert" arbeid her hjemme. Det vil si, jeg har forsøkt å jobbe med min hobby nummer en, slektsforskning. En ting har vært å gå inn på meldinger jeg har fått og huket av eller krysset ut for personer som er tilsvarende eller forskjellige fra de jeg selv har i mitt slektstre. Det er en enkel oppgave. Man får listet opp personer i to kolonner, men all nødvendig informasjon. Så lenge navn, dato, sted og nære slektninger av denne personen er likt så er det bare å huke av og oppgaven er utført. Når det derimot gjelder å søke opp personer i ulike arkiver, lete i kirkebøker og bygdebøker så skal fanden ha takk. En side går greit, to sider kan også gå greit, men når side tre hentes opp på pc skjermen forsvinner fokus fullstendig. Jeg leser og leser og klarer ikke å forstå hva som står der. Gudene vet hvor mange ganger jeg har forsøkt, men det går bare ikke. Alt som skjer i hodet av lyder, svimmelhet, tåkesyn og kvalme gjør at jeg ikke klarer å holde fokus.

Husarbeid er et kapittel for seg. Alt går, det går bare veldig sakte og lyder og bevegelser som følger disse oppgavene er utfordrende. Men tar man tiden til hjelp så blir det meste gjort. Jeg har blitt god på å finne lettvinte løsninger på det meste, og jeg forsøker i minst mulig grad å la meg stresse av ting jeg ikke får gjort.

Jeg nevnte sosiale aktiviteter. De gir påfyll selv om de er utmattende. Små krydderbomber i hverdagen, noe jeg med glede kan tenke tilbake på i etterkant. Så selv om jeg må legge meg for å sove i etterkant av en slik utskeielse, så gir det meg så mye.

Du som er fullt oppegående, som er i full jobb, som har familie og hus, som kjører unger til ulike aktiviteter, som fyller huset med gode venner, som reiser på opplevelsesrike ferier ser kanskje ikke den samme verdien i det å kunne sette seg ned å ta en kopp kaffe med en god venn. Vel, sånn har det nå en gang blitt. Jeg er heldig som ikke har småunger som skal kjøres hit og dit, men isteden har en halvvoksen sønn som har lappen og som kan kjøre sin mor hit og dit. Jeg er heldig som har gode venner som kjører bil og som er villig til å ta meg med når noe skjer. Jeg er heldig som har tak over hodet og mat å sette på bordet, selv om det blir mange lettvinte løsninger når det gjelder middager. Alt som kan lages til på 5-10 minutter er supert, og alt som kan hives i en form og puttes i stekovnen er glimrende. Men noen gode matvaner er det synd og skam og si at det blir.

Mandag og tirsdag til uka skal jeg på "Behold jobben kurs" i regi av HLF Briskeby gjennom det såkalte "Ringerikesprosjektet", det vil si at kurset blir holdt i nærmiljøet. Jeg håper at kurset kan gi meg noe og ser frem til å gjennomføre det.

Jeg har blitt invitert på flere julebord og rakfisklag i tiden som kommer. Hyggelige sosiale aktiviteter som jeg ser frem til. Men tanken på fremtiden spøker i bakhodet og gjør ting litt vanskeligere nå enn den fra før av utfordrende hverdagen.