De fleste av oss tar mye for gitt, ja meg selv inkludert. Det er ikke før man selv sitter i en vanskelig situasjon at man ser at enkelte ting er ikke så enkelt allikevel.
Hverdagen min rusler i vei. Den ene dagen kommer og den neste går. Jeg står opp, dusjer, spiser frokost, akkurat som du vil gjøre, men istedenfor å gå på jobb som du kanskje gjør, så må jeg hvile hodet.
Om vekkerklokken har ringt så påvirker det dagen min. Aller helst vil jeg våkne av meg selv, for lyden av vekkerklokken gir hodepine. Vifta på badet er også med på å legge sten til byrden, men dampen fra det varme vannet må ut og siden det ikke er vindu der så er vifta den eneste løsningen (så lenge man ikke ønsker å dusje for åpen dør da, og det ønsker ikke jeg i alle fall).
Hvis vi graderer hodepine på en skala fra 1 til 10, hvor en er ikke hodepine og 10 er i nærheten av hva man kan kalle migrene med lysskyhet og oppkast så har vi et utgangspunkt.
Hver dag, 7 dager i uken, 4 uker i måneden, 12 måneder i året så ligger jeg aldri lavere enn en 2-er, og det er på gode dager. Den lille murringen i hodet er så vanlig at jeg vil ikke ta den med i "regnskapet" en gang, men den er der.
Vekkerklokken gir meg en hodepine som ligger på mellom 3 og 4 på skalaen, og dersom jeg må snakke med noen på morgenen i tillegg til vekkerklokken og tar en dusj (og bruker vifta på badet) så er jeg raskt oppe i en 5'er. Men, ved å hvile hodet så er jeg forholdsvis raskt tilbake til 2-3 på skalaen. Noe som er "greit nok".
I løpet av dagen varierer hodepinen fra 2 til 5, opp og ned hele dagen igjennom, noe som er det helt vanlige.
Tinnitusen piper i ørene, dottene i ørene sprenger, man strammer muskler i nakke og skuldre, noe som igjen fører større ustøhet som igjen fører til at tinnitus øker i volum, som igjen fører til enda strammere muskler som igjen fører til hodepine, som igjen gir kraftigere tinnitus som igjen........ Ja du skjønner tegninga.
Innimellom er det enkelte telefoner som må gjennomføres. Ringe å gratulere en venn eller familiemedlem med dagen, det har vært en del kondolanse-telefoner i det siste (slikt skjer jo innomellom dessverre). Jeg måtte ringe Fjellinjen fordi jeg hadde fått en regning fra dem hvor kid-nr. ikke stemte. Jeg fikk telefon fra ei venninne som bare ville vite hvordan det sto til og om jeg tok imot kaffebesøk. Altså bare en del hverdagsting. Men alle disse tingene er med på å "uro" hodet. Jeg er nok spesielt ømfintlig for slike ting all den tid jeg har Menières, og hodepinen påvirker jo også denne sykdommen. Med økende hodepine kommer dottene i ørene raskt, pipingen øker i styrke og balansen er dårlig. Og det kjennes som om rommet skal til å snurre rundt. Jeg har heldigvis unngått de store anfallene. Om det er fordi jeg har lagt meg ned, eller om de hadde gått over uansett vet jeg ikke. Men, det kjennes som om jeg har klart å stoppe de.
Mandag når jeg våknet hadde jeg et hode som truet med å eksplodere, at det var opp imot en 9-er på skalaen er jeg ikke i tvil om. Jeg sjanglet meg opp og fikk tatt en hodepinetablett og krøp under dyna igjen. Den dagen var jeg ikke oppe før klokken hadde passert halv tolv. Hele hodet kjentes sårt. Telefonen ringte og det var saksbehandleren min på nav som ringte, fordi jeg hadde ikke lagt inn cv'en min.
Hun gjorde bare jobben sin, men det var ikke noe greit å skulle prate i telefonen da. Akkurat der og da var den cv'n meg revnende likegyldig. Hadde noen blåst meg i øret da så tror jeg hodet hadde sprukket som en overfylt ballong. "Jeg har så innmari vondt i hodet" sa jeg. "Ja du skal snart få slippe å prate mer" svarte hun. Egentlig burde jeg sagt at jeg orket ikke prate og at jeg måtte få ringe tilbake, men så langt klarte jeg altså ikke å tenke. Jeg "besvimte" på sofaen etterpå.
Etter slik hodepine er hodet mer sårt en vanlig, jeg får følelsen av sårhet på den ene siden, spesielt rundt det syke øret, den er der hele tiden. Nå var hele hodet sårt, akkurat som et stort verkende skrubbsår, man kjenner at det er der og man orker ikke kom nær det, om du vet hva jeg mener.
Vel, i går fikk jeg nå lagt inn CV'n min på Nav sin side. Den ble i alle fall sånn noenlunde. Er ikke 100% sikker på datoer, men sånn omtrent ble det i alle fall. Den 23. oktober har jeg gått sykemeldt i 1 år og sist gang jeg var hos legen skrev han ut sykemelding ut oktober måned. Jeg ringte derfor til Nav for å spørre om når jeg skulle begynne å sende inn meldekort.
Saksbehandleren jeg traff da kunne ikke svar meg. Hva gir du? "Meldekort kan du begynne å sende nå det" sa hun. "Javel" svarte jeg "men nå er det jo 23. oktober som er 12-måneders dagen for sykemelding, og legen skrev sykemeldingen ut oktober". "Ja men det spiller ingen rolle" svarte hun, "maks dagen din er 20. oktober". "Maks dagen?" spurte jeg "hva er det?". "20. oktober" svarte hun, akkurat som om det skulle forklare meg noe. "Men uansett da, så er jo ikke jeg i en arbeidssøker-situasjon akkurat nå" sa jeg. "Nei, men du må sende meldekort allikevel" svarte hun. "Ja det er jeg klar over" svarte jeg "men det er vel ingen poeng i å sende meldekort for den perioden jeg har gyldig sykemelding?". "Joda, bare å sende" sa hun. "OK, men hvor gjør jeg det da?" spurte jeg "jeg er nå logget inn på nav.no og jeg finner ikke hvor jeg kan gå inn å sende meldekort". "Joda, bare å gå inn der det" svarte hun. "Ja, jeg ser at det står meldekort der, men jeg kommer ikke inn noe sted hvor jeg kan sende". "Nei, da vet jeg ikke, det kan jeg ikke svare deg på, jeg skal lete litt her". Masse mumling i telefonen som jeg ikke fikk med meg, om hun snakket med seg selv eller meg vet jeg ikke, men hodet begynte å sprenge og pipingen økte og jeg kjente at rommet begynte å vippe på seg. "Nei, jeg vet sannelig ikke jeg" sa hun etter hvert. Jeg tenkte med meg selv at kanskje det hadde vært greit å ha noen som kunne svare på så enkle spørsmål hadde besvart telefonen. "Kan du be min saksbehandler om å ringe meg da?" spurte jeg. "Ja, hvem er det?" sa hun. Et helt greit spørsmål, men det burde vel stå inne på min informasjon? Eller er jeg på viddene?.
Vel, jeg har ikke hørt noe fra min saksbehandler enda, og etter den telefonen måtte jeg legge meg igjen :-( Det er i slike tilfeller det virker så utrolig viktig med CV og meldekort.
Nei, jeg syter ikke til deg, jeg bare får ut litt av min hverdagsfrustrasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar