Nå, jeg skal ikke bare klage, for helgen har vært rimelig grei. Jeg kom greit igjennom Lutefisk-laget på lørdag sammen med gode venner.
Verten og jeg hadde en grei arbeidsfordeling. Han tok konjakken og jeg sjanglet. Og med proppen i øret og sånn litt på siden av de andre så fikk jeg med meg noe av samtalene rundt bordet. Sliten men fornøyd ble jeg kjørt hjem etter noen timer.
Det var godt å legge seg etter laget og merkelig nok så fikk jeg ikke noe svimmelhetsanfall - HURRA
Søndag morgen var en god morgen. Jeg sov forholdsvis greit natten gjennom, bare våken et par ganger, men når jeg sto opp fra senga og tuslet ut på sofaen, satte på tv på lav styrke og dro pleddet opp til nesa, så sovnet jeg igjen. Sofaen min er ikke noe god å sitte i, for man sitter så dypt, men den er helt grei å "kjøre sofa" på.
Jeg har fått låne en "Twister" fra ei venninne, og slik ein stol til å bevege kroppen med, så den fikk omtrent 5 minutter av min nøye tilmålte tid på søndag. Må ikke overdrive treningen. Men det gjorde så godt i kroppen at den fikk litt mer tid ut over dagen. Ettermiddagen og kvelden kom og det gjorde svimmelheten også.
Men, det sto heldigvis ikke på så lenge, så jeg må si meg rimelig fornøyd med søndagen.
Dagen i dag var også en rimelig grei dag å stå opp på, rent bortsett fra at jeg våknet før fugger'n feis.
05:00 sto det på radioklokka på nattbordet, og når klokken var 06:30 og jeg hadde vridd meg rundt x antall ganger i senga og syntes jeg begynte å få antydning til liggesår, da var det bare å stå opp.
Men, jeg var ikke svimmel og fru Tinnitus holdt en lav profil, så dagen tegnet til å bli bra.
Det skjer jo gjerne litt på mandager da. Ja, eneste måten å holde styr på dagen når man går sykemeldt over så lang tid er jo å se på dosetten med medisiner, med den holder jeg styr på både ukedag og tid på døgnet.
En lokal forfatter har skrevet en krimbok, og jeg hadde avtalt med han at han skulle komme innom meg med boka en dag han skulle til byen. På formiddagen i dag ringte telefonen, og han var i nærheten, og spurte om det passet at han kom innom med den. Selvfølgelig, jeg gleder meg til å lese den.
Så ringte sjefen min. Når man er langtidssykemeldt så er det en haug med skjemaer fra NAV som skal fylles ut og returneres, og de skal oppleses og vedtas og signeres og gudene vet hva, så han lurte på om han kunne komme innom en tur, slik at han kunne få signaturen min. Ja, jeg går jo ingen steder, sitter nå her jeg, så selvfølgelig var det mulig. Hyggelig å få en liten prat også.
Og klokka gikk og det ble tid for lunsj, men det var tomt for brød. En telefon senere (til mine foreldre) og brød var bestilt og ville bli levert om kort tid. Da var kun en tennbrikett igjen til ovnen også, og nesten tom for medisiner, så det ble litt av hvert som skulle leveres med min private budtjeneste.
Ny telefonoppringning, denne gangen fra legekontoret, på bakgrunn av en mail jeg hadde sent dit før helgen. Hadde en tidligere avtale med legen om at jeg bare skulle ringe og gi beskjed dersom sykemeldingen skulle forlenges, men syntes det var greit med en samtale, og ville derfor ha en time. Han var også enig med meg i at det var lurt å melde seg på et mestringskurs for mênière-pasienter som jeg hadde fått tilbud om via HLF Briskeby. Så etter at tidspunkt for legetime var notert, så var det å ta en telefon til Briskeby.
Damen jeg skulle snakke med satt opptatt, så hun skulle ringe meg tilbake. Hun ringte meg mens sjefen min satt her, og det var jo greit, for da fikk han også høre hva som ble sagt. Jeg må jo som kjent ha telefonen på høyttalende for å kunne snakke i den, og nå var det jo en fordel at han også fikk høre om dette kurset.
Så, nå er jeg påmeldt og gleder meg, det skal bli spennende å se hvordan dette kurset er. Når sjefen reiste igjen, så må han ha møtt min far rett borte i veien her, for det gikk ikke mer enn et par minutter fra den ene reiste til den andre kom.
Og for å si det som det er, etter at ting roet seg har jeg hatt tre timer på sofaen hvor sofaen kjentes ut som den ene vogna på Thunder Coaster på Tusenfryd.
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Thundercoaster.jpg
Denne filen er fra Wikimedia Commons
Pus syntes nok jeg hadde ligget lenge nok på sofaen, for han hoppet opp på armelenet og slikket meg i panna og mjauet. Maste egentlig noe voldsomt. Så jeg fikk kreket meg opp til slutt og han løp foran meg inn på kjøkkenet. Tullingen skulle bare ha følge frem til matskåla. Så var det strake veien til verandadøra, slik at han fikk stukket nesetippen på utsiden. Men det var fortsatt kaldt, så han trakk seg raskt tilbake.
Men, da var sofaen ledig vet du
Så nå ligger han å maler så det durer i sofaen, jeg sitter i lenestolen og er ikke helt sikker på hva jeg mener om formen min. Fru Tinnitus holder et svare leven, øret er varmt og dotten føles som den er i ferd med å utvide seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar