En helt alminnelig torsdag, eller.....

Dagen i går var en super dag. Jeg ble bare "litt" svimmel og det varte ikke så lenge. Og det til tross for et besøk i butikken med masse lyder, mennesker og påvirkning av ymse slag.

Og etter en god natts søvn ble jeg vekket av min vandrende vekkeklokke

Blir litt skvetten når man stirrer inn i dette ansiktet, det første man gjør når man slår opp øynene.

Klokka var 06:30 og pus ga ikke opp før jeg satte beina på gulvet.

Her var det ikke snakk om å slumre bort halve formiddagen.

Morgenstund har gull i munn

(det er no' tull i grunn)

Men, når man først er opp så er det bare å starte dagen.

Klokken er ikke mer enn 10:00 og jeg har luftet dyner og puter, og vasket sengetøyet.

Gleder meg til å legge meg i kveld i rent sengetøy, frisk luft i dyner og puter

Men, kjenner jeg pus rett så er han førstemann til å legge seg i den rene senga

Alltid

Som her, for noen år siden, hvor både den to-beinte og den fire-beinte tok senga til mor

Vel, dagen har såvidt begynt, og mye kan skje.

Jeg har satt igang ALT som bråker i dag

Vaskemaskinen
Tørketrommelen

Oppvaskmaskinen

Så krysser vi fingrene og håper på det beste

Jeg håper du har tenkt å ha en fin dag i dag

Det har i alle fall jeg tenkt å ha

Frustrasjonen når nye høyder

Jeg vil jeg vil, men jeg får det ikke til

Nå, jeg skal ikke bare klage, for helgen har vært rimelig grei. Jeg kom greit igjennom Lutefisk-laget på lørdag sammen med gode venner.

Verten og jeg hadde en grei arbeidsfordeling. Han tok konjakken og jeg sjanglet. Og med proppen i øret og sånn litt på siden av de andre så fikk jeg med meg noe av samtalene rundt bordet. Sliten men fornøyd ble jeg kjørt hjem etter noen timer.

Det var godt å legge seg etter laget og merkelig nok så fikk jeg ikke noe svimmelhetsanfall - HURRA

Søndag morgen var en god morgen. Jeg sov forholdsvis greit natten gjennom, bare våken et par ganger, men når jeg sto opp fra senga og tuslet ut på sofaen, satte på tv på lav styrke og dro pleddet opp til nesa, så sovnet jeg igjen. Sofaen min er ikke noe god å sitte i, for man sitter så dypt, men den er helt grei å "kjøre sofa" på.

Jeg har fått låne en "Twister" fra ei venninne, og slik ein stol til å bevege kroppen med, så den fikk omtrent 5 minutter av min nøye tilmålte tid på søndag. Må ikke overdrive treningen. Men det gjorde så godt i kroppen at den fikk litt mer tid ut over dagen. Ettermiddagen og kvelden kom og det gjorde svimmelheten også.

Men, det sto heldigvis ikke på så lenge, så jeg må si meg rimelig fornøyd med søndagen.

Dagen i dag var også en rimelig grei dag å stå opp på, rent bortsett fra at jeg våknet før fugger'n feis.

05:00 sto det på radioklokka på nattbordet, og når klokken var 06:30 og jeg hadde vridd meg rundt x antall ganger i senga og syntes jeg begynte å få antydning til liggesår, da var det bare å stå opp.

Men, jeg var ikke svimmel og fru Tinnitus holdt en lav profil, så dagen tegnet til å bli bra.

Det skjer jo gjerne litt på mandager da. Ja, eneste måten å holde styr på dagen når man går sykemeldt over så lang tid er jo å se på dosetten med medisiner, med den holder jeg styr på både ukedag og tid på døgnet.

En lokal forfatter har skrevet en krimbok, og jeg hadde avtalt med han at han skulle komme innom meg med boka en dag han skulle til byen. På formiddagen i dag ringte telefonen, og han var i nærheten, og spurte om det passet at han kom innom med den. Selvfølgelig, jeg gleder meg til å lese den.

Så ringte sjefen min. Når man er langtidssykemeldt så er det en haug med skjemaer fra NAV som skal fylles ut og returneres, og de skal oppleses og vedtas og signeres og gudene vet hva, så han lurte på om han kunne komme innom en tur, slik at han kunne få signaturen min. Ja, jeg går jo ingen steder, sitter nå her jeg, så selvfølgelig var det mulig. Hyggelig å få en liten prat også.

Og klokka gikk og det ble tid for lunsj, men det var tomt for brød. En telefon senere (til mine foreldre) og brød var bestilt og ville bli levert om kort tid. Da var kun en tennbrikett igjen til ovnen også, og nesten tom for medisiner, så det ble litt av hvert som skulle leveres med min private budtjeneste.

Ny telefonoppringning, denne gangen fra legekontoret, på bakgrunn av en mail jeg hadde sent dit før helgen. Hadde en tidligere avtale med legen om at jeg bare skulle ringe og gi beskjed dersom sykemeldingen skulle forlenges, men syntes det var greit med en samtale, og ville derfor ha en time. Han var også enig med meg i at det var lurt å melde seg på et mestringskurs for mênière-pasienter som jeg hadde fått tilbud om via HLF Briskeby. Så etter at tidspunkt for legetime var notert, så var det å ta en telefon til Briskeby.

Damen jeg skulle snakke med satt opptatt, så hun skulle ringe meg tilbake. Hun ringte meg mens sjefen min satt her, og det var jo greit, for da fikk han også høre hva som ble sagt. Jeg må jo som kjent ha telefonen på høyttalende for å kunne snakke i den, og nå var det jo en fordel at han også fikk høre om dette kurset.

Så, nå er jeg påmeldt og gleder meg, det skal bli spennende å se hvordan dette kurset er. Når sjefen reiste igjen, så må han ha møtt min far rett borte i veien her, for det gikk ikke mer enn et par minutter fra den ene reiste til den andre kom.

Og for å si det som det er, etter at ting roet seg har jeg hatt tre timer på sofaen hvor sofaen kjentes ut som den ene vogna på Thunder Coaster på Tusenfryd.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Thundercoaster.jpg

Denne filen er fra Wikimedia Commons

Pus syntes nok jeg hadde ligget lenge nok på sofaen, for han hoppet opp på armelenet og slikket meg i panna og mjauet. Maste egentlig noe voldsomt. Så jeg fikk kreket meg opp til slutt og han løp foran meg inn på kjøkkenet. Tullingen skulle bare ha følge frem til matskåla. Så var det strake veien til verandadøra, slik at han fikk stukket nesetippen på utsiden. Men det var fortsatt kaldt, så han trakk seg raskt tilbake.

Men, da var sofaen ledig vet du

Så nå ligger han å maler så det durer i sofaen, jeg sitter i lenestolen og er ikke helt sikker på hva jeg mener om formen min. Fru Tinnitus holder et svare leven, øret er varmt og dotten føles som den er i ferd med å utvide seg.

Priviligert

Jeg føler meg priviligert.

Til tross for massevis av plager for tiden, så har jeg familie, venner, naboer som stiller opp hele tiden. De er enestående og slik min situasjon er om dagen, så hadde det blitt fryktelig vanskelig uten denne gode hjelpen.

Forrige dagen kjørte min kjære far meg til butikken, slik at jeg fikk handlet til helga (men jeg glemte kaffe da).

I går skulle jeg sende en pakke. Men å komme seg til posten når man ikke kjører bil er ikke så enkelt. En rask telefon til en snill nabo, og så var det i orden. Pakken ble sendt og i dag ble kvitteringen for forsendelsen levert på døra her av den samme naboen.

I går ettermiddag/kveld fikk jeg besøk av en venninne, hun hadde med deilig middag til oss begge fra Canton (innbakt svinefilet med sursøt saus, grønnsaker og ris). Og veldig koselig å kunne sitte i ro og fred og prate. Tiden løp egentlig litt fra oss, for plutselig var det sent på kveld.

Min kjære svigerinne kom også innom en rask tur, med en bok til meg. Det er godt å ha tilgang til lett lesestoff.

Jeg var svimmel og uvel etter besøket, men den gode følelsen som litt selskap gir veier opp for ubehaget man får når man blir sliten. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å skulle bli sittende her helt alene.

Når huset ble tomt for gjester kom pus og ville kose litt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer beroligende enn en katt som stryker seg inntil en og maler så det durer.

I dag lovet en annen nabo å kjøpe med kaffe for meg. Siden jeg glemte å kjøpe det selv forrige dagen, var det nå tomt, og panikken kom snikende. En helg uten kaffe hadde ikke blitt noen god helg, uansett hvordan formen ellers hadde blitt.

Så inntil jeg får kaffeposen, skal jeg nå lage meg en kopp med pulverkaffe. Ikke helt det samme, men Nescafe Espresso er ikke så verst.

Og i morgen skal jeg på Lutefisk-lag med gode venner. Vi blir ikke så mange, så jeg håper jeg klarer å takle lydene der, i alle fall for en stund utover kvelden.

Fandens oldemor

Fandens oldemor heter Tinnitus og når fanden selv heter Mènièr og de har invitert hele slekta og holder party i indre øre på natterstid, da er det ikke lett å sove.,

Normalt sett, dersom naboene støyer voldsomt på natta, så er det en eller annen nabo som til slutt reagerer og tilkaller hjelp fra politiet.

Det er dessverre ikke så lett når all støyen sitter inne i ditt eget hode/øre.

Kveilet til slutt ved 7-tiden i dag tidlig, og fikk noen timers søvn på formiddagen. Jeg håper de festet fra seg i natt, for to slike netter på rad er i tøffeste laget.

Det begynte så bra

Ahh, endelig en hel natts søvn (nesten), bare avbrutt av et bitte lite toalettbesøk sånn i halv tre tiden. Men, jeg sovnet igjen med en gang og sov til kl. 09:00 i dag tidlig.

Det har vært stille og rolig hele formiddagen, og jeg har bare tuslet rundt her i eget tempo (altså saktegående).

Et par telefoner kom det dog rundt lunsjtider. Hvorfor kan ikke folk ringe på mobilen?

Nei da, selvfølgelig skal de ringe på hustelefonen. Og når jeg fikk svart og klarte å "tyde" hva vedkommende i den andre enden sa, så var det en spørreundersøkelse fra ett eller annet sted samt en telefonselger fra Viasat. Takk, men nei takk. Vurderer sterkt å si opp hele telefonabonnementet. Men, jeg håper jo at det skal bli mulig å snakke "normalt" i telefonen igjen, så kanskje jeg skulle beholde det litt til?

Jeg hadde avtalt med min kjære far at han skulle kjøre meg til butikken i dag, slik at jeg kunne få handlet inn det jeg trengte.

Så etter å ha sjekket handlelisten og diverse andre ting som måtte ordnes før jeg dro i butikken, var jeg endelig klar til å reise.

Akkurat i det jeg sto utenfor døra hjemme, med nøkkelen i låsen, klar til å vri om................

Sivilforsvaret testet alarmen. Klokken var eksakt 12:00. Og vet du hva? Alarmen virket i hjemmeområdet hos meg i alle fall.

Jeg følte jeg skulle bli slått i bakken av lyden. Det føltes som om hodet revnet både på tvers og på langs. Jeg reiv opp døra igjen og hoppet inn i gangen. Akkurat der og da var det ingen "gå sakte aksjon" som gjaldt. Det var om å gjøre å komme seg inn og få smelt igjen døra snarest. Phuu, lyden ble heldigvis dempet når døra var stengt. Det var bare å finne frem øreproppene før jeg turde snike meg ut igjen. Min kjære far satt jo allerede i bilen og ventet på meg.

Jeg var rask til å fylle handlevognen (nei det er ikke min handlevogn det er bilde av, dette fant jeg på nettet), for lydene av kjøleaggregater og vifter, friskluftsanlegg og subbende føtter, handlevogner som støtte inn i varehyller, flasker som klirret, brødskjæremaskin som tygget brødet, plastikkposer som ble revet av rullen ved frukt og grønt. Jeg skulle tatt med meg hørselsvern og ikke bare ørepropp.

Jeg skal hilse og si det var godt å komme hjem til stillheten og pus igjen.

Helt stille. Kan du tenke deg noe så godt som fullstendig stillhet? Tyst, rolig, fredelig.......

Jeg kunne tenke meg å oppleve det igjen. Bare en eneste gang, en times tid eller noe slikt. Vær så snill.

Men, neida, den forbanna fløytespilleren er der hele tiden, og han klarer ikke å spille noe mer enn en eneste ensidig tone. Ja rent bortsett fra de gangene jeg får en slik "skrelle-lyd" i øret da. En eneste tone, høyt og tydelig, skjærende falskt.

Jeg var kvalm og svimmel. En slik tur tar på. 

Det var tid for en aldri så liten hvil. Tror pina dø jeg sov litt også. Men det hjalp i alle fall. Lydene i øret/hodet var ikke så ille når jeg våknet igjen.

Det ble et par telefoner på ettermiddagen, og jeg kjente jeg hang med hodet etterpå. Selv om jeg snakker i mobilen og setter den på høyttalende så er det ikke alltid jeg takler den lyden. I alle fall ikke når jeg har vært "påvirket" av lyd rett i forkant. Men jeg hadde en hyggelig telefonsamtale med en slektning og noen korte beskjeder fra en god venn.

Det ble kveld......

............................................og jeg fikk besøk av min kjære svigerinne.

Koselig å skravle litt over en kopp kaffe eller to. Og så bytter vi bøker. Smart, for på den måten får vi lest mange flere bøker enn hva vi kjøper selv.

Etter en begivenhetsrik dag måtte jeg kveile meg på sofaen når jeg ble igjen her alene. Stuegulvet gynget under meg, og det var ikke en gang antydning til jordskjelv. Han derre Tinnitus spilte den forbanna tonen sin høyt og falskt. Middagen toppet med kaffe truet med retur, og pus mjauet og ville ut for n'te gang.

En time i horisontal stilling hjalp noe, men ikke nok. Så nå tror jeg faktisk at jeg tar med kroppen min og finner veien til senga mi.

Natta

Følelsen av å ikke strekke til

Det har blitt 7. januar 2014. Årets første uke er tilbakelagt.

Årets første dager inneholdt en del aktiviteter som både krevde energi og hadde en del lyd i seg.

Nyttårsfest, forholdsvis stille og rolig, men den inkluderte flere personer, hyggelig prat og ikke minst en haug med raketter (selv om jeg holdt meg innendørs var det jo ikke til å unngå å høre dem).

Først nyttårsdag, stille og rolig. Måtte "hente meg inn" etter selskapet dagen før.

Andre nyttårsdag, kirkemusikk, taler og sang i begravelsen.

Tredje nyttårsdag, tannlegebor

Fjerde nyttårsdag, vaskemaskin og tørketrommel som begge gir fra seg en del lyder. Og hyggelig selskap i Moss, hos Breege, samt John og Violet var der fra Irland, synd at Pat måtte reise derfra dagen før (men vi fikk da hilst på han og vekslet noen få ord i begravlsen på torsdag).

Junior kjørte både til og fra Moss, så jeg kunne bare sitte ved siden av å slappe av, så langt det lar seg gjøre med en helt fersk sjåfør gjennom tuneller og trafikken nedover på E6, hvor det er en farstgrense på 100 km/t

Bilde funnet på lekmer.no

Ja vi kom trygt både til og fra Moss, og det var kjempekoselig å kunne sitte ned å snakke med disse som vi ikke hadde snakket med på veldig lenge, og kvelden gikk veldig fort.

Og som alltid, jeg får ALDRI lagt meg med en gang jeg kommer inn døra hjemme. Må liksom roe ned litt før jeg kryper til køys, så det ble sent den kvelden.

Søndag formiddag reiste junior tilbake til skolen, og så fort han var ute av døra så inntok jeg horisontal stilling på sofaen og ble der stort sett hele dagen. Har ikke blitt mange hjemmelagde middager på han i denne juleferien stakkar.

Jeg følte meg rett og slett utslitt etter de siste tre dagenes aktiviteter. 

Ikke nok med at tinnitus pep sine høyeste toner i øret mitt, men nå pep den falskt og skjærende i tillegg. Lyden slo sprekker

Selv om balansen nå i det store og hele er mye bedre enn den har vært på lenge, så brukte jeg denne dagen hele bredden av gangen når jeg skulle gå fra stua og til badet. Godt at gangen ikke er så bred, det går nesten an å støtte seg til veggen på begge sider samtidig.

Søndagen gikk uten at jeg fikk noe særlig annen nytte av den enn hvile. Jeg tror jeg tilsammen må ha sovet langt bort i mot 20 timer det døgnet. Skulle tro jeg hadde vært på vandring i full storm i flere døgn, uten søvn og med stormen fremdeles hengende igjen i øret.

Mandag var ikke mye bedre, men det ble ikke fullt så mye søvn i løpet av det døgnet. Orket til og med å ta imot besøk tidlig på kvelden.

Jeg fikk mer nyttig informasjon fra lokallaget til hørselsforeningen. Viktig informasjon som virkelig gir meg mye. Det burde vært påbudt med medlemskap i slike foreninger. Jeg kan ikke få fullrost den hjelpen og støtten som jeg har fått fra Grete i HLF Ringerike og Omegn.

Jeg kan spørre henne om alt som har med denne sykdommen å gjøre, alt fra de dummeste spørsmål til spørsmål om muligheter og hjelp fremover, for å kunne leve et aktivt liv.

Det ble også et par telefonsamtaler i løpet av kvelden.

Men lyden i øret skjærer falskt og selv om det var hyggelig å snakke med de som ringte, kjenne på følelsen av at det er godt det er noen som bryr seg, så gjorde det vondt i øret. Og i noen "glimt" innimellom så høres det ut som en veps som summer i øret, og da mener jeg inne i øret. Jeg føler meg nummen i hele venstre side av hode og øret kjennes glovarmt innvendig.

I to døgn nå har lyden vært skjærende. Min egen stemme (og alle andre lyder) har skurret i øret på meg. Jeg trøster meg med det Grete sa før hun reiste herfra etter besøket: "Det er bedre å angre på at du prøvde å være aktiv, enn å angre på at du ikke prøvde". Hun har helt rett i det, og jeg har hele uken til rådighet for å komme meg igjen.

Hadde jeg enda klart å sove en hel natt igjennom. Det har jeg enda tilgode etter at sykdommen slo til. Uansett om jeg sover mye eller lite i løpet av dagen. Jeg klarer sjelden å sove mer enn et par-tre timer i strekk. Jeg kan være stup trøtt, men allikevel klarer jeg ikke å sovne igjen etter å ha våknet. Jeg har ikke tall på alle de nettene jeg til slutt har stått opp fordi senga ikke er noe god lenger. De fleste gangene har jeg, når jeg har sittet å hengt med hode etter mangel på søvn, til slutt klart å sovne på sofaen, men da med TV på lavt, slik at jeg har bakgrunnsstøy. En støy som distraherer meg fra å lytte på lyden jeg har i øret hele tiden.

Godt Nyttår! (håper jeg)

Det har allerede blitt 4. januar og hverdagen er tilbake. Men det er allikevel ikke for sent å ønske dere alle et Riktig Godt Nyttår!

Jeg håper det blir et godt nytt år for min del også, og at i alle fall en del av plagene forsvinner.

Det har vært stor aktivitet siden mitt forrige innlegg, og av den grunn også noen vanskelige dager.

Hvert år, de siste 10 årene, har jeg pleid å holde nyttårsselskap her hjemme. Da har vi fylt huset med gode venner, både små og store og kost oss med deilig kalkun med tilbehør, desserter og snop. Antallet har variert, men i den lille stua vår har vi vært opp til 20 personer. Der det er hjerterom er det husrom er det noe som heter, og jeg kan vel med hånden på hjertet si at hjerterommet var større enn husrommet den gangen vi var flest mennesker samlet her. Men utrolig gøy da.

Vel, i år ble det ikke noe nyttårsselskap her, jeg hadde dessverre ingen mulighet til å gjennomføre det. Det svimler så fort jeg griper tak i moppen for å moppe gulvet, og tanken på å dekke på til mange gjester, lage en stor middag og ikke minst rydde og pynte i forkant, samt all "støy" som blir av så mange mennesker, nei, det var bare å glemme. Sønnen min skulle jobbe på dagen på nyttårsaften og skulle til en kamerat på kvelden, og så av sted til jobb igjen på første nyttårsdag. Så, jeg bestemte meg for en stille og rolig kveld hjemme alene, bare jeg og pus. Det passet nok situasjonen min best.

Men, noen gode venner av meg mente bestemt at slik skulle det ikke bli, så nyttårsaften ble feiret hos Pia og Asbjørn og Ida, sammen med Fred Ove og Nora. Utrolig hyggelig selskap, jeg storkoste meg. Fred Ove tok med seg Nora og Ida og satt i stua og spilte gitar, mens Pia, Asbjørn og jeg ble sittende på kjøkkenet og prate. Stille og rolig, god mat, godt selskap.

Asbjørn stekte kalkun for første gang i sitt liv

Det smakte fortreffelig

Men, det blir jo uansett en del lyder, og når klokken ble halv tolv på kvelden sjanglet jeg rundt, helt ør i hodet, til tross for at jeg kun hadde drukket kaffe og taffelvann. Pia kjørte meg hjem. Men jeg holdt ut lenge, takket være øreplugg i det syke øret og en god porsjon trass, for hvem vil vel gi seg?

Jeg kom hjem rett før rakettene gikk til himmels, så jeg beholdt ørepluggen til det hele var over. Pus stakkar, skalv som et aspeløv, han var skrekkslagen av alle lydene og blinkene, så det ble til at vi satt der, både jeg og pus, og håpet at det skulle være over snart.

Det ble et par-tre timers søvn denne natten også (slik det har vært hele tiden). Sover dårlig, da det piper så fryktelig i øret, det blir gjerne til at jeg sover et par-tre timer i senga, og når jeg våkner (noe jeg gjør nesten hver natt), så tusler jeg ut til sofaen i stua, setter TV på (lav lyd) og klarer da å sove noen timer til (i alle fall noen netter).

Men, første nyttårsdag kjørte jeg sofa mange ganger. Hodet var proppet med lyder og med tanke på neste dag var det best å få så mye hvile som mulig.

Andre nyttårsdag, ble lite søvn (som vanlig) denne natten også, men når jeg ikke fikk sove klokken halv fem på morgenen så gjorde jeg noe som jeg har gruet meg for, noe jeg har utsatt lenge. Jeg farget håret. Lydene av vannet som treffer gulvet i dusjen er voldsomt ubehagelige, men jeg følte at håret så ut som en "slitt sopelime", og jeg kunne bare ikke stille opp i kirken å se slik ut.

Haug kirke, Hønefoss (bilde fra Wikipedia)

 

Under andre omstendigheter hadde jeg nok valgt å bli hjemme, men det var begravelsesdagen for Hans (min sønns onkel), og jeg ville gjøre alt jeg kunne for å møte opp der. R.I.P. Hans

 

Det var en vakker seremoni, men lydene inne i kirken var som en hær som gikk til angrep på hjernen min.

 

 

 

Orgelmusikken, den vakre sangen til Kjersti Bjerkerud,det ble støy av det også dessverre. Jeg satt innerst på kirkebenken, med det syke øret mot veggen og en ørepropp godt inn i øret. Talene, både fra prest og andre var det håpløst å få med seg, jeg oppfattet enkelte ord, men fikk lite sammenheng. Vel, det viktigste var at vi var der, sønnen min og jeg.

 

Minnestunden etterpå, på Klækken Hotell, skulle så gjerne ha vært med, men jeg maktet rett og slett ikke. Jeg var kvalm av alle lydene og det føltes som om hodet skulle sprenges.

 



 

Det var godt å komme hjem. Alle lyder skurret i øret, og tinnitusen pep så man skulle tro den hørtes på utsiden av huset.

 

Hadde enda denne fløytespilleren spilt en melodi, men nei da, kun EN tone, hele tiden, det er bare volumet som endres. Og denne dagen sto volumet på maks. Han trekker ikke pusten en gang, bare spiller denne ene tonen sin hele tiden.

 

 

Jeg var svimmel, måtte bare legge meg ned, og sovnet vel til slutt av utmattelse. Heldigvis var jeg bedre når jeg våknet igjen. Men, etter en lengere telefonsamtale med ei god venninne på kvelden, og en telefonsamtale med en svoger, så var jeg ute på de syv hav igjen. (Snakker kun i telefonen når jeg har mulighet til å bruke høyttaler).

 

Det har blitt fredag den 3. januar og jeg skal til tannlegen. Jeg avbestilte en time jeg hadde før jul, da jeg skulle ha skiftet en plombe, orket ikke tanken på å sitte i tannlegestolen slik jeg var da. Men, etter å ha mistet en plombe i romjula så måtte jeg bare.

 

 

Jeg har aldri vært noe glad i å gå til tannlegen, og nå var jeg mer en skeptisk. Men, jeg måtte bare, kunne ikke bare gå å vente på at det skulle bli tannverk. Nei, det var nok best å få satt inn en ny plombe snarest mulig.

 

Jeg har alltid gruet meg for å bore. Vel det gjorde jeg nå også, men denne gangen gruet jeg meg ikke for å bore på grunn av at det kunne gjøre vondt i munnen. Jeg gruet meg for lyden. Jeg brukte propp i øret, for ved mye lyd så har jeg kommet til at det hjelper meg. Men nå skulle lyden blant annet komme fra innsiden av munnen min, altså inne i hodet.

 

Bruker tannlegen din trykkluftbor? Det tror jeg tannlegen min gjorde denne gangen. Det føltes i alle fall slik i hodet. Heldigvis så behøvde han ikke bore mye. Smertene fra lyden var ubeskrivelige. Det var bare å legge seg med en gang jeg kom hjem. Men, jeg var i alle fall den stolte eier av en ny hvit plombe (og en del kroner fattigere).

 

Det ble ikke middag denne dagen heller, orket ikke stå på kjøkkenet å lage noe, så sønnen min går for "lut og kaldt vann" denne juleferien. Godt han er "voksen" og kan ordne seg noe selv, men det har blitt mye ferdig-pizza og wienerpølser

 

 

I dag er det vaskedag. Må vaske alle klærne han skal ha med seg tilbake til skolen når han reiser i morgen. Så vaskemaskinen og tørketrommelen har en stri tørn i dag.

 

Vaskemaskinen piper når den er ferdig, da "spiller" det to-stemt i øret når pipingen fra vaskemaskinen blander seg med tinnitus-pipingen. Og når jeg setter i gang tørketrommelen så må jeg påse i forkant at jeg har "fri ferdsel" ut fra vaskerommet. Lyden fra tørketrommelen, når den starter, gir meg den merkelige følelsen av at all "innmaten" i øret suges ut gjennom det vonde øret, så det er om å gjøre å komme seg ut før tørketrommel-monsteret får kloa i meg.

 

 

 

 

Vel, en trøst midt oppe i det hele, jeg har utsatt meg selv for lyd, etter legens ordre. Men, resultatet har vært at all lyd disse dagene på nyåret har skurret som en dårlig innstilt radiokanal.

 

Det blir en del lyd i ettermiddag/kveld også, da min sønn og jeg skal på besøk til hans tante, og hvor også en annen tante og onkel fra Irland befinner seg nå. Vi møtes så sjelden og da MÅ vi bare benytte muligheten. Heldigvis har min sønn vist seg å være en habil sjåfør, så jeg kan lukke øynene å "bare sitte på" Utfordringen i dag blir å konsentrere seg å snakke engelsk med flere personer på en gang. Jeg må bare huske å få med meg ørepluggen min.

 

Ha en god dag!