Følelsen av å ikke strekke til

Det har blitt 7. januar 2014. Årets første uke er tilbakelagt.

Årets første dager inneholdt en del aktiviteter som både krevde energi og hadde en del lyd i seg.

Nyttårsfest, forholdsvis stille og rolig, men den inkluderte flere personer, hyggelig prat og ikke minst en haug med raketter (selv om jeg holdt meg innendørs var det jo ikke til å unngå å høre dem).

Først nyttårsdag, stille og rolig. Måtte "hente meg inn" etter selskapet dagen før.

Andre nyttårsdag, kirkemusikk, taler og sang i begravelsen.

Tredje nyttårsdag, tannlegebor

Fjerde nyttårsdag, vaskemaskin og tørketrommel som begge gir fra seg en del lyder. Og hyggelig selskap i Moss, hos Breege, samt John og Violet var der fra Irland, synd at Pat måtte reise derfra dagen før (men vi fikk da hilst på han og vekslet noen få ord i begravlsen på torsdag).

Junior kjørte både til og fra Moss, så jeg kunne bare sitte ved siden av å slappe av, så langt det lar seg gjøre med en helt fersk sjåfør gjennom tuneller og trafikken nedover på E6, hvor det er en farstgrense på 100 km/t

Bilde funnet på lekmer.no

Ja vi kom trygt både til og fra Moss, og det var kjempekoselig å kunne sitte ned å snakke med disse som vi ikke hadde snakket med på veldig lenge, og kvelden gikk veldig fort.

Og som alltid, jeg får ALDRI lagt meg med en gang jeg kommer inn døra hjemme. Må liksom roe ned litt før jeg kryper til køys, så det ble sent den kvelden.

Søndag formiddag reiste junior tilbake til skolen, og så fort han var ute av døra så inntok jeg horisontal stilling på sofaen og ble der stort sett hele dagen. Har ikke blitt mange hjemmelagde middager på han i denne juleferien stakkar.

Jeg følte meg rett og slett utslitt etter de siste tre dagenes aktiviteter. 

Ikke nok med at tinnitus pep sine høyeste toner i øret mitt, men nå pep den falskt og skjærende i tillegg. Lyden slo sprekker

Selv om balansen nå i det store og hele er mye bedre enn den har vært på lenge, så brukte jeg denne dagen hele bredden av gangen når jeg skulle gå fra stua og til badet. Godt at gangen ikke er så bred, det går nesten an å støtte seg til veggen på begge sider samtidig.

Søndagen gikk uten at jeg fikk noe særlig annen nytte av den enn hvile. Jeg tror jeg tilsammen må ha sovet langt bort i mot 20 timer det døgnet. Skulle tro jeg hadde vært på vandring i full storm i flere døgn, uten søvn og med stormen fremdeles hengende igjen i øret.

Mandag var ikke mye bedre, men det ble ikke fullt så mye søvn i løpet av det døgnet. Orket til og med å ta imot besøk tidlig på kvelden.

Jeg fikk mer nyttig informasjon fra lokallaget til hørselsforeningen. Viktig informasjon som virkelig gir meg mye. Det burde vært påbudt med medlemskap i slike foreninger. Jeg kan ikke få fullrost den hjelpen og støtten som jeg har fått fra Grete i HLF Ringerike og Omegn.

Jeg kan spørre henne om alt som har med denne sykdommen å gjøre, alt fra de dummeste spørsmål til spørsmål om muligheter og hjelp fremover, for å kunne leve et aktivt liv.

Det ble også et par telefonsamtaler i løpet av kvelden.

Men lyden i øret skjærer falskt og selv om det var hyggelig å snakke med de som ringte, kjenne på følelsen av at det er godt det er noen som bryr seg, så gjorde det vondt i øret. Og i noen "glimt" innimellom så høres det ut som en veps som summer i øret, og da mener jeg inne i øret. Jeg føler meg nummen i hele venstre side av hode og øret kjennes glovarmt innvendig.

I to døgn nå har lyden vært skjærende. Min egen stemme (og alle andre lyder) har skurret i øret på meg. Jeg trøster meg med det Grete sa før hun reiste herfra etter besøket: "Det er bedre å angre på at du prøvde å være aktiv, enn å angre på at du ikke prøvde". Hun har helt rett i det, og jeg har hele uken til rådighet for å komme meg igjen.

Hadde jeg enda klart å sove en hel natt igjennom. Det har jeg enda tilgode etter at sykdommen slo til. Uansett om jeg sover mye eller lite i løpet av dagen. Jeg klarer sjelden å sove mer enn et par-tre timer i strekk. Jeg kan være stup trøtt, men allikevel klarer jeg ikke å sovne igjen etter å ha våknet. Jeg har ikke tall på alle de nettene jeg til slutt har stått opp fordi senga ikke er noe god lenger. De fleste gangene har jeg, når jeg har sittet å hengt med hode etter mangel på søvn, til slutt klart å sovne på sofaen, men da med TV på lavt, slik at jeg har bakgrunnsstøy. En støy som distraherer meg fra å lytte på lyden jeg har i øret hele tiden.