Det begynte så bra

Ahh, endelig en hel natts søvn (nesten), bare avbrutt av et bitte lite toalettbesøk sånn i halv tre tiden. Men, jeg sovnet igjen med en gang og sov til kl. 09:00 i dag tidlig.

Det har vært stille og rolig hele formiddagen, og jeg har bare tuslet rundt her i eget tempo (altså saktegående).

Et par telefoner kom det dog rundt lunsjtider. Hvorfor kan ikke folk ringe på mobilen?

Nei da, selvfølgelig skal de ringe på hustelefonen. Og når jeg fikk svart og klarte å "tyde" hva vedkommende i den andre enden sa, så var det en spørreundersøkelse fra ett eller annet sted samt en telefonselger fra Viasat. Takk, men nei takk. Vurderer sterkt å si opp hele telefonabonnementet. Men, jeg håper jo at det skal bli mulig å snakke "normalt" i telefonen igjen, så kanskje jeg skulle beholde det litt til?

Jeg hadde avtalt med min kjære far at han skulle kjøre meg til butikken i dag, slik at jeg kunne få handlet inn det jeg trengte.

Så etter å ha sjekket handlelisten og diverse andre ting som måtte ordnes før jeg dro i butikken, var jeg endelig klar til å reise.

Akkurat i det jeg sto utenfor døra hjemme, med nøkkelen i låsen, klar til å vri om................

Sivilforsvaret testet alarmen. Klokken var eksakt 12:00. Og vet du hva? Alarmen virket i hjemmeområdet hos meg i alle fall.

Jeg følte jeg skulle bli slått i bakken av lyden. Det føltes som om hodet revnet både på tvers og på langs. Jeg reiv opp døra igjen og hoppet inn i gangen. Akkurat der og da var det ingen "gå sakte aksjon" som gjaldt. Det var om å gjøre å komme seg inn og få smelt igjen døra snarest. Phuu, lyden ble heldigvis dempet når døra var stengt. Det var bare å finne frem øreproppene før jeg turde snike meg ut igjen. Min kjære far satt jo allerede i bilen og ventet på meg.

Jeg var rask til å fylle handlevognen (nei det er ikke min handlevogn det er bilde av, dette fant jeg på nettet), for lydene av kjøleaggregater og vifter, friskluftsanlegg og subbende føtter, handlevogner som støtte inn i varehyller, flasker som klirret, brødskjæremaskin som tygget brødet, plastikkposer som ble revet av rullen ved frukt og grønt. Jeg skulle tatt med meg hørselsvern og ikke bare ørepropp.

Jeg skal hilse og si det var godt å komme hjem til stillheten og pus igjen.

Helt stille. Kan du tenke deg noe så godt som fullstendig stillhet? Tyst, rolig, fredelig.......

Jeg kunne tenke meg å oppleve det igjen. Bare en eneste gang, en times tid eller noe slikt. Vær så snill.

Men, neida, den forbanna fløytespilleren er der hele tiden, og han klarer ikke å spille noe mer enn en eneste ensidig tone. Ja rent bortsett fra de gangene jeg får en slik "skrelle-lyd" i øret da. En eneste tone, høyt og tydelig, skjærende falskt.

Jeg var kvalm og svimmel. En slik tur tar på. 

Det var tid for en aldri så liten hvil. Tror pina dø jeg sov litt også. Men det hjalp i alle fall. Lydene i øret/hodet var ikke så ille når jeg våknet igjen.

Det ble et par telefoner på ettermiddagen, og jeg kjente jeg hang med hodet etterpå. Selv om jeg snakker i mobilen og setter den på høyttalende så er det ikke alltid jeg takler den lyden. I alle fall ikke når jeg har vært "påvirket" av lyd rett i forkant. Men jeg hadde en hyggelig telefonsamtale med en slektning og noen korte beskjeder fra en god venn.

Det ble kveld......

............................................og jeg fikk besøk av min kjære svigerinne.

Koselig å skravle litt over en kopp kaffe eller to. Og så bytter vi bøker. Smart, for på den måten får vi lest mange flere bøker enn hva vi kjøper selv.

Etter en begivenhetsrik dag måtte jeg kveile meg på sofaen når jeg ble igjen her alene. Stuegulvet gynget under meg, og det var ikke en gang antydning til jordskjelv. Han derre Tinnitus spilte den forbanna tonen sin høyt og falskt. Middagen toppet med kaffe truet med retur, og pus mjauet og ville ut for n'te gang.

En time i horisontal stilling hjalp noe, men ikke nok. Så nå tror jeg faktisk at jeg tar med kroppen min og finner veien til senga mi.

Natta