Til tross for massevis av plager for tiden, så har jeg familie, venner, naboer som stiller opp hele tiden. De er enestående og slik min situasjon er om dagen, så hadde det blitt fryktelig vanskelig uten denne gode hjelpen.
Forrige dagen kjørte min kjære far meg til butikken, slik at jeg fikk handlet til helga (men jeg glemte kaffe da).
I går skulle jeg sende en pakke. Men å komme seg til posten når man ikke kjører bil er ikke så enkelt. En rask telefon til en snill nabo, og så var det i orden. Pakken ble sendt og i dag ble kvitteringen for forsendelsen levert på døra her av den samme naboen.
I går ettermiddag/kveld fikk jeg besøk av en venninne, hun hadde med deilig middag til oss begge fra Canton (innbakt svinefilet med sursøt saus, grønnsaker og ris). Og veldig koselig å kunne sitte i ro og fred og prate. Tiden løp egentlig litt fra oss, for plutselig var det sent på kveld.
Min kjære svigerinne kom også innom en rask tur, med en bok til meg. Det er godt å ha tilgang til lett lesestoff.
Jeg var svimmel og uvel etter besøket, men den gode følelsen som litt selskap gir veier opp for ubehaget man får når man blir sliten. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å skulle bli sittende her helt alene.
Når huset ble tomt for gjester kom pus og ville kose litt. Jeg kan ikke tenke meg noe mer beroligende enn en katt som stryker seg inntil en og maler så det durer.
I dag lovet en annen nabo å kjøpe med kaffe for meg. Siden jeg glemte å kjøpe det selv forrige dagen, var det nå tomt, og panikken kom snikende. En helg uten kaffe hadde ikke blitt noen god helg, uansett hvordan formen ellers hadde blitt.
Så inntil jeg får kaffeposen, skal jeg nå lage meg en kopp med pulverkaffe. Ikke helt det samme, men Nescafe Espresso er ikke så verst.
Og i morgen skal jeg på Lutefisk-lag med gode venner. Vi blir ikke så mange, så jeg håper jeg klarer å takle lydene der, i alle fall for en stund utover kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar