Det har vært stor aktivitet siden mitt forrige innlegg, og av den grunn også noen vanskelige dager.
Hvert år, de siste 10 årene, har jeg pleid å holde nyttårsselskap her hjemme. Da har vi fylt huset med gode venner, både små og store og kost oss med deilig kalkun med tilbehør, desserter og snop. Antallet har variert, men i den lille stua vår har vi vært opp til 20 personer. Der det er hjerterom er det husrom er det noe som heter, og jeg kan vel med hånden på hjertet si at hjerterommet var større enn husrommet den gangen vi var flest mennesker samlet her. Men utrolig gøy da.
Vel, i år ble det ikke noe nyttårsselskap her, jeg hadde dessverre ingen mulighet til å gjennomføre det. Det svimler så fort jeg griper tak i moppen for å moppe gulvet, og tanken på å dekke på til mange gjester, lage en stor middag og ikke minst rydde og pynte i forkant, samt all "støy" som blir av så mange mennesker, nei, det var bare å glemme. Sønnen min skulle jobbe på dagen på nyttårsaften og skulle til en kamerat på kvelden, og så av sted til jobb igjen på første nyttårsdag. Så, jeg bestemte meg for en stille og rolig kveld hjemme alene, bare jeg og pus. Det passet nok situasjonen min best.
Men, noen gode venner av meg mente bestemt at slik skulle det ikke bli, så nyttårsaften ble feiret hos Pia og Asbjørn og Ida, sammen med Fred Ove og Nora. Utrolig hyggelig selskap, jeg storkoste meg. Fred Ove tok med seg Nora og Ida og satt i stua og spilte gitar, mens Pia, Asbjørn og jeg ble sittende på kjøkkenet og prate. Stille og rolig, god mat, godt selskap.
Asbjørn stekte kalkun for første gang i sitt liv
Det smakte fortreffelig
Men, det blir jo uansett en del lyder, og når klokken ble halv tolv på kvelden sjanglet jeg rundt, helt ør i hodet, til tross for at jeg kun hadde drukket kaffe og taffelvann. Pia kjørte meg hjem. Men jeg holdt ut lenge, takket være øreplugg i det syke øret og en god porsjon trass, for hvem vil vel gi seg?
Jeg kom hjem rett før rakettene gikk til himmels, så jeg beholdt ørepluggen til det hele var over. Pus stakkar, skalv som et aspeløv, han var skrekkslagen av alle lydene og blinkene, så det ble til at vi satt der, både jeg og pus, og håpet at det skulle være over snart.
Det ble et par-tre timers søvn denne natten også (slik det har vært hele tiden). Sover dårlig, da det piper så fryktelig i øret, det blir gjerne til at jeg sover et par-tre timer i senga, og når jeg våkner (noe jeg gjør nesten hver natt), så tusler jeg ut til sofaen i stua, setter TV på (lav lyd) og klarer da å sove noen timer til (i alle fall noen netter).
Men, første nyttårsdag kjørte jeg sofa mange ganger. Hodet var proppet med lyder og med tanke på neste dag var det best å få så mye hvile som mulig.
Andre nyttårsdag, ble lite søvn (som vanlig) denne natten også, men når jeg ikke fikk sove klokken halv fem på morgenen så gjorde jeg noe som jeg har gruet meg for, noe jeg har utsatt lenge. Jeg farget håret. Lydene av vannet som treffer gulvet i dusjen er voldsomt ubehagelige, men jeg følte at håret så ut som en "slitt sopelime", og jeg kunne bare ikke stille opp i kirken å se slik ut.
Haug kirke, Hønefoss (bilde fra Wikipedia)
Under andre omstendigheter hadde jeg nok valgt å bli hjemme, men det var begravelsesdagen for Hans (min sønns onkel), og jeg ville gjøre alt jeg kunne for å møte opp der. R.I.P. Hans
Det var en vakker seremoni, men lydene inne i kirken var som en hær som gikk til angrep på hjernen min.
Orgelmusikken, den vakre sangen til Kjersti Bjerkerud,det ble støy av det også dessverre. Jeg satt innerst på kirkebenken, med det syke øret mot veggen og en ørepropp godt inn i øret. Talene, både fra prest og andre var det håpløst å få med seg, jeg oppfattet enkelte ord, men fikk lite sammenheng. Vel, det viktigste var at vi var der, sønnen min og jeg.
Minnestunden etterpå, på Klækken Hotell, skulle så gjerne ha vært med, men jeg maktet rett og slett ikke. Jeg var kvalm av alle lydene og det føltes som om hodet skulle sprenges.
Det var godt å komme hjem. Alle lyder skurret i øret, og tinnitusen pep så man skulle tro den hørtes på utsiden av huset.
Hadde enda denne fløytespilleren spilt en melodi, men nei da, kun EN tone, hele tiden, det er bare volumet som endres. Og denne dagen sto volumet på maks. Han trekker ikke pusten en gang, bare spiller denne ene tonen sin hele tiden.
Jeg var svimmel, måtte bare legge meg ned, og sovnet vel til slutt av utmattelse. Heldigvis var jeg bedre når jeg våknet igjen. Men, etter en lengere telefonsamtale med ei god venninne på kvelden, og en telefonsamtale med en svoger, så var jeg ute på de syv hav igjen. (Snakker kun i telefonen når jeg har mulighet til å bruke høyttaler).
Det har blitt fredag den 3. januar og jeg skal til tannlegen. Jeg avbestilte en time jeg hadde før jul, da jeg skulle ha skiftet en plombe, orket ikke tanken på å sitte i tannlegestolen slik jeg var da. Men, etter å ha mistet en plombe i romjula så måtte jeg bare.
Jeg har aldri vært noe glad i å gå til tannlegen, og nå var jeg mer en skeptisk. Men, jeg måtte bare, kunne ikke bare gå å vente på at det skulle bli tannverk. Nei, det var nok best å få satt inn en ny plombe snarest mulig.
Jeg har alltid gruet meg for å bore. Vel det gjorde jeg nå også, men denne gangen gruet jeg meg ikke for å bore på grunn av at det kunne gjøre vondt i munnen. Jeg gruet meg for lyden. Jeg brukte propp i øret, for ved mye lyd så har jeg kommet til at det hjelper meg. Men nå skulle lyden blant annet komme fra innsiden av munnen min, altså inne i hodet.
Bruker tannlegen din trykkluftbor? Det tror jeg tannlegen min gjorde denne gangen. Det føltes i alle fall slik i hodet. Heldigvis så behøvde han ikke bore mye. Smertene fra lyden var ubeskrivelige. Det var bare å legge seg med en gang jeg kom hjem. Men, jeg var i alle fall den stolte eier av en ny hvit plombe (og en del kroner fattigere).
Det ble ikke middag denne dagen heller, orket ikke stå på kjøkkenet å lage noe, så sønnen min går for "lut og kaldt vann" denne juleferien. Godt han er "voksen" og kan ordne seg noe selv, men det har blitt mye ferdig-pizza og wienerpølser
I dag er det vaskedag. Må vaske alle klærne han skal ha med seg tilbake til skolen når han reiser i morgen. Så vaskemaskinen og tørketrommelen har en stri tørn i dag.
Vaskemaskinen piper når den er ferdig, da "spiller" det to-stemt i øret når pipingen fra vaskemaskinen blander seg med tinnitus-pipingen. Og når jeg setter i gang tørketrommelen så må jeg påse i forkant at jeg har "fri ferdsel" ut fra vaskerommet. Lyden fra tørketrommelen, når den starter, gir meg den merkelige følelsen av at all "innmaten" i øret suges ut gjennom det vonde øret, så det er om å gjøre å komme seg ut før tørketrommel-monsteret får kloa i meg.
Vel, en trøst midt oppe i det hele, jeg har utsatt meg selv for lyd, etter legens ordre. Men, resultatet har vært at all lyd disse dagene på nyåret har skurret som en dårlig innstilt radiokanal.
Det blir en del lyd i ettermiddag/kveld også, da min sønn og jeg skal på besøk til hans tante, og hvor også en annen tante og onkel fra Irland befinner seg nå. Vi møtes så sjelden og da MÅ vi bare benytte muligheten. Heldigvis har min sønn vist seg å være en habil sjåfør, så jeg kan lukke øynene å "bare sitte på" Utfordringen i dag blir å konsentrere seg å snakke engelsk med flere personer på en gang. Jeg må bare huske å få med meg ørepluggen min.
Ha en god dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar