mandag 16. juni 2014

Jeg er så glad for mine venner

Ny uke - nye muligheter


Det er veldig hyggelig med kaffebesøk og venninne-prat, og i dag fikk jeg igjen besøk av ei venninne. Vi koste oss med kaffe og is på terrassen og skravling, ikke minst.

Jeg kjente jeg ble "en smule" revet med" når vi snakket sammen i dag, og iver er ikke noe Monsiur Mènières trives noe særlig godt med. Men det er utrolig godt å skravle om det man er interessert i og brenner for da, så det hender jeg glemmer meg bort litt.

Vel, jeg glemte meg bort litt i dag, og ble som sagt litt for ivrig, men det var verdt det. Jeg slang meg ned på sofaen etterpå og slappet av.

Et par telefoner senere, og jeg sliter nå med litt småkvalme og at det er en eller annen (mest sannsynlig Monsiur Mènières) som hopper trampoline på trommehinna mi.

Tenker vi sier at det er kvelden nå jeg, for i morgen kommer en ny dag, og jeg skal på tur med en venninne.

Takk mine herlige venner, for at dere er der for meg, og holder meg aktiv, skravler, tar meg med på tur og gir meg gode oppelvelser, da er det godt å kunne legge seg ned etterpå og tenke på det som har blitt sagt og gjort, selv om Monsiur Mènières står over meg som et trehodet troll. Da kan jeg le han opp i anskitet og si at "ha ha, du tar ikke rotta på meg", for jeg må jo ikke innrømme ovenfor han at det er hans skyld at jeg må legge meg ned, jeg sier selvfølgelig til han at jeg bare er litt sliten og trenger en liten lur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar