torsdag 7. januar 2016

Nyttårsønsker

Nyttår er gjerne en tid for tilbakeblikk, og for å legge planer for tiden som kommer. Det florerer av nyttårsforsetter og nyttårsønsker fra alle kanter.

Jeg har ingen nyttårsforsetter, jeg har hatt mange tidligere, men det blir liksom ikke noe greie på det. Viljen er stor men det skorter gjerne på gjennomføringen.

Men, jeg har et nyttårsønske. Jeg ønsker meg et bedre liv. 

Jeg ønsker meg en bryter i bakhodet hvor jeg kan slå av tinnitus-lyden som jeg har 24 timer i døgnet. En bryter som slår av trykket i hodet som fører til at jeg går med konstant hodepine. En bryter som retter opp balansen, og en bryter som gjør at jeg husker bedre. En bryter som gjør at jeg klarer å fokusere bedre på ting jeg driver med og som lar meg fullføre det jeg begynner på. En bryter som fjerner kvalmen og en bryter som fjerner svimmelheten.



Rett og slett en bryter som slår meg over til mitt gamle jeg. Jeg ønsker meg liv og rør, jeg ønsker meg et hektisk liv med full jobb og mange aktiviteter og herlige opplevelser uten å bli liggende i flere dager.

Og jeg ønsker det samme for alle mine felles berørte av sykdommen Morbus Menieres.

Jeg er heldigvis ikke mye plaget med de store svimmelhetsanfallene, men jeg føler meg "småsvimmel" hele tiden. Noe av det har nok med måten jeg bruker øynene på, men jeg gjør øyeøvelser og prøver etter beste evne å trene opp øyebevegelsene. Jeg føler imidlertid at mye av ustøheten/svimmelheten kommer av den intense lyden jeg har i ørene. Pipingen er konstant og til tider så høy at jeg blir helt slått ut. Det er aldri ro og fred, ikke et øyeblikks stillhet.

Du må gjøre ditt og du må gjøre datt sier folk. Ja jøss sier jeg, selvfølgelig. Jeg prøver så godt jeg kan, men sett en liten propp i øret med pipelyd på, å se hvor lenge du holder ut. Prøv å sett en propp i begge ørene. Man opplever et trykk i ørene, en dottfølelse som sprenger, dotten prøver å utvide øregangen, er det for å få inn mer lyd mon tro? Stemmer surrer rundt og man forsøker å holde en samtale i gang, men noen ganger er det greiest bare å holde seg i bakgrunnen og la andre stå for snakkingen. Lyden blir så intens, og praten fører til at jeg hører min egen stemme forvrengt i øret. Andre lyder forvrenges også og alt høres ut som det står på full styrke. Eller ingen styrke i det hele tatt andre ganger. Det går opp og ned.

Bruk høreapparat mot tinnitus-lyden sier folk.Javel, men hvordan blir det iforhold til forvrengningen av lyden og en hørsel som stort sett er normal, men som dropper innimellom, en hørsel som altså er i stadig endring.

Jeg tror ikke jeg får oppfylt ønske mitt om en bryter i nakken. Men jeg håper jeg kan få et så godt liv som mulig uansett, men ikke stress meg, ikke mas, ikke sett for store krav, for da har jeg nemlig ikke noe liv, da er jeg bare en eksistens.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar