torsdag 14. januar 2016

Ventemodus

Vi skriver slutten av uke 2/2016 og jeg er inne i en ventemodus som jeg kjenner er litt krevende. 

Løse tråder, uavklarte ting, det er ting som gjør at jeg blir stresset og bekymringene ligger hele tiden i bakhodet. Bekymringer for hva som skjer fremover. Stress og bekymring er følelser jeg forsøker å unngå i størst mulig grad, da de er med på å gjøre hverdagen mer utfordrende, de påvirker sykdommen i en negativ retning (noe som sikkert er tilfellet for de fleste sykdommer).

Trykket i hodet er mer eller mindre konstant, dottfølelsen i øret kommer og går gjennom hele dagen, følelsen av et svimmelhetsanfall som er i startgropa spøker i bakhodet.

Tinnitus lyden er konstant høy, og den sitter i begge ørene, og i tillegg til den monotone pipetonen (litt lavere på det friske øret i forhold til det syke), så er det klikkelyder. Vel i beste fall kan man si at man har egen musikk i hverdagen, både fløyte og trommer.

For halvannen uke siden så ble det sendt en rapport fra Nordic Academy til NAV, en rapport som var skrevet ut fra deres vurdering av min arbeidsevne. Jeg vet at min saksbehandler på NAV var syk i lang tid før jul og krysset fingrene for at hun var tilbake når jeg i dag ringte til NAV for å forhøre meg litt.

Nedslående nyheter, hun er fremdeles ikke på jobb, ikke denne uken og ikke neste uke. Og min sak, "jo den blir nok etter hvert overført til en annen saksbehandler, ja hvis det tar lang tid da", sa vedkommende jeg snakket med på telefonen. "Ja, hvis det ikke er slik at de forventer at hun er tilbake snart da, for da blir den liggende til hun kommer". "Ja og jeg ser at det ligger flere ting som hun skulle ha tatt tak i, så det er klart det vil nok ta litt tid". "Hvor lenge har du vedtak da?" - "Ja, det er nok til slutten av året" svarte jeg. "Ja, jeg ser at det er til 30.11.16, da er det jo ikke noe problem for da har du jo penger i alle fall", sa vedkommende i den andre enden.

Frustrasjonen er rimelig høy er her nå. Ja, jeg forstår at også NAV sine saksbehandlere kan bli syke. Ja, jeg forstår at jeg må vente. Ja, jeg forstår at jeg får mine utbetalinger" Men, jeg forstår også at denne uvissheten, denne bekymringen om hva som skjer fremover, stresset over det å ikke få en avklaring er med på å gjøre hverdagen min verre.

Jeg har mer enn nok med de plagene som allerede er der, om jeg ikke skal få disse ekstra bekymringene på toppen. Jeg trenger ro, jeg trenger å vite hva som til enhver tid skal skje, jeg trenger minst mulig bekymringer for å ha en best mulig hverdag.


Arghhh - det var dagens frustrasjonsutblåsning.


Da er det i alle fall godt å kunne oppleve litt andre ting innimellom. Så en venninne og jeg var sist helg på Superjazz-konsert.

Utstyrt med ørepropper, for å dempe lyd, billettene trygt i veska og med en god porsjon godt mot, gikk turen til Kooperativen, en hyggelig pub i Hønefoss

Bildet er lånt fra Kooperativens egen facebook-side

Og for en konsert. Haakon Graf, Per Mathiesen og ikke minst Norsia's egen Erik Smith

Foto: privat

En flott opplevelse, og en veldig hyggelig kveld. Greit nok, jeg hadde konserten med meg i hodet i flere dager etterpå, men da fikk jeg i alle fall valuta for pengene. Man trenger slike påfyll i hverdagen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar