Ikke er jeg i jobb - ikke er jeg arbeidssøker - ikke følger jeg meg i stand til å jobbe - ikke er jeg frisk - men jeg har verken operert eller ligger på sykehus av noen grunn.
"Kampen" mot det store systemet er "ongoing". Jeg skal hele tiden bevise at jeg ikke er frisk nok.
Hva er frisk nok? Jeg er frisk nok til å leve, jeg er frisk nok til å ha meninger, jeg er frisk nok til å ha venner, jeg er frisk nok til å ha gode opplevelser, men jeg er ikke frisk nok til å hele tiden skulle bevise at jeg ikke er frisk nok.
Man skal hele tiden bevise noe - bevise - bevise - bevise - HALLOOOOOO jeg har ikke energi eller kapasitet til noe annet enn å ha det best mulig i den situasjonen jeg er i.
Jeg hadde en meget dårlig dag på onsdag, etter telefonsamtalen med NAV, og for å gjenta meg selv til det kjedsommelige - du behøver ikke lese alt dette dersom du synes det blir for mye syting, men dette blir på en måte min dagbok - hendelsesoversikt - en logg over hva som blir sagt og gjort / ikke gjort.
Dessverre sletter telefonloggen seg etter en viss tid, så jeg har ikke lenger et bevis på at jeg ringte til NAV tidligere i januar og spurte etter min saksbehandler, en telefon som NAV ikke har logget. Jeg får ikke bevist at jeg ringte inn, men jeg får ikke gjort noe med det nå.
Hva NAV selv har logget forteller ikke at jeg har ringt tidligere i januar.
Jeg ringte mandag for en uke siden og ba om å få snakke med min saksbehandler (tidligere saksbehandler). Vedkommende som svarte telefonen skulle sette meg over, for min saksbehandler sto oppført som "ledig". Det svarte ikke på telefonen og det ble bare logget at jeg hadde ringt inn, i den forbindelse ble min profil hos NAV slått opp og vedkommende jeg snakket med fortalte meg at jeg hadde fått ny saksebehandler (se tidligere innlegg).
Sammen med hva som ble sagt under denne telefonsamtalen og hva saksbehandler har skrevet på loggen, føler jeg at jeg befinner meg i et slags limbus, jeg flyter rundt i ei boble med bekymringer, stress, mange tanker. Jeg føler som ei brikke som ikke passer inn noen sted. Jeg føler rett og slett at noen driver å legger en kabal og jeg er ett av kortene. En følelse som forverrer den daglige situasjonen, en situasjon jeg absolutt ønsker en bedring av, men som bare blir verre og verre jo flere tanker, bekymringer og stress som kverner rundt.
Onsdag ettermiddag, etter denne siste telefonsamtalen gikk jeg ned for full telling og resten av dagen var egentlig mer eller mindre ødelagt.
Her skal jeg altså bare sitte på gjerdet å vente på at noe skal skje - en eller annen gang, jeg vet ikke når - noe som er avgjort av en person som skal skrive en "arbeidsevnevurdering" av meg - en person som ikke ønsket at jeg skulle komme ned til kontoret der til et møte. Altså, en person som ikke vil se meg i øynene, som har "lest seg opp" på sykdommen min skal vurdere meg og bestemme om jeg har en "dårlig nok sak" til at det skal sendes videre til NAV forvaltning, som igjen skal vurdere om jeg skal få lov til å søke om uføretrygd? Og hva står det i medisinske rapporter om denne sykdommen? Jo, hovedsymptomene - det står ingenting der om hvordan hverdagen min er. Sykdommen har noen felles hovedtrekk, men arter seg forskjellig fra person til person, og så skal jeg føle det betryggende at saksbehandler har "lest seg opp" om sykdommen?
Takk NAV, for at dere er med å holder karusellen min i gang, jeg krysser fingrene og håper at jeg ikke har grunn til den bekymringen jeg kjenner på nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar