Jeg ba ikke om sympati, men jeg må innrømme at det varmer utrolig godt med alle de gode ordene.
Dere har et hjerte av gull, alle sammen, og jeg er så utrolig glad for at jeg kjenner dere.
Dagene her hjemme er like, i alle fall i stor grad. Jeg skal forsøke å si litt om hvordan jeg opplever lyd og håper jeg får det frem på en litt humoristisk måte, for uansett hvor ille ting kan virke, jeg kan ikke la det sluke meg, jeg må finne de positive tingene i alt som skjer, og jeg må glede meg over de tingene jeg kan glede meg over.
Jeg må understreke at jeg først og fremst skriver for å få ut en del frustrasjon, som naturlig nok oppstår på grunn av denne situasjonen jeg nå er i.
Jeg står opp, setter meg på kanten av senga og strekker hånden ut etter morgenkåpen, da svimler det rundt. Hodet blir på en måte for tungt og truer med å tippe meg forover.
Tusler ut på badet, en tur på toalettet må til etter en natts søvn. Skyller ned og det høres ut som om det er en trommel med steiner som snurrer rundt. Nei, det er ikke toalettet som er ødelagt, men lyden som, hvirvler rundt i hodet.
Jeg setter på dusjen og det høres ut som småstein som faller fra stor høyde på dusjgulvet.
Nydusjet og "morgenfrisk", det er kaldt i stua så jeg må tenne i ovnen. Bøyer meg for å ta opp ved, og på ny truer hodet med å tippe meg fremover. Jeg tar attersteg og griper tak i en stol som står i nærheten og finner igjen balansen. Jeg må sette meg på huk foran ovnen for å legge inn ved, og får snart fyr, men jeg må reise meg forsiktig, jeg er livredd for å falle fremover og slå hodet i vedovnen.
Men, nå blir det i alle fall snart godt og varmt her. Jeg må ha meg en kopp kaffe, så jeg sjangler ut på kjøkkenet for å lage en kopp. Kaffemaskinen høres ut som den har fått lungebetennelse og bronkitt og kikhoste på en gang, men det blir da kaffe i det minste. Men lydene dras gjennom hodet. De kommer liksom inn det friske øret samtidig som jeg kjenner at "dotten" i det døve øret beveger seg. Kan du tenke deg at det sitter en bevegelig gummipropp i øret, la oss si en bitte liten ballong fylt med vann. I ballongen sitter det en tråd, og så er det noen som napper i den tråden, men ballongen sitter fast, den blir på en måte holdt igjen.
Kaffen smaker godt da i det minste. Jeg må sette meg litt før jeg lager frokost, det har allerede blitt i meste laget med lyder, så jeg føler meg veldig ustø. Jeg tar med koppen og setter meg i godstolen, TV på og pc på, jeg er klar for en ny dag. Lyden på TV er lav, jeg har litt problemer med å oppfatte hva de sier, men i tilfelle det kommer noen smell, eller andre høye eller skarpe lyder så er det greit at den ikke står så høyt, det bråker nok når koppen settes på bordet mellom hver slurk kaffe.
Etter å ha fått de siste oppdateringen fra mine venner på facebook så er det tid for frokost. En skive brød med ?? hm, var ikke mye å velge i her, det blir en skål med frokostblanding isteden, og jeg tipper fremover idet jeg skal bøye meg for å ta ut melken fra kjøleskapet.
Pus kommer tuslende, vil ha frokost han også. Matskålen hans ser ikke ut etter forrige måltid, så jeg bøyer meg for å ta den opp, og holder samtidig på å skalle i vinduskarmen ta jeg tar overbalanse igjen.
Jeg finner en ny skål og fyller den med kattemat, og mens pus går "åttetall" rundt bena mine, og jeg bøyer meg ned for å sette fra meg skålen, så er hodet på vei mot vinduskarmen igjen.
Jeg reiser meg forsiktig opp og står helt stille en stund, til jeg føler jeg har fått igjen balansen som nogen lunde. Jeg tar med meg min skål med frokostblanding og tusler tilbake til godstolen.
Må bare hvile bitte litt før jeg spiser, for jeg er sliten etter alt jeg har måttet gjøre hittil i dag. Godstolen blir tippet bakover og jeg lukker øynene, må bare lukke øynene en liten stund.
Jeg våkner etter en time. Kaffen er kald og melka i frokostblandingen er lunken, og det har brent ut i ovnen, så det er bare å begynne på'n igjen. Men etter en stund så er frokosten fortært, kaffen drukket og det er full fyr i ovnen.
Telefonen ringer, og det tar litt tid før jeg får tatt den, først må jeg trykke SVAR, og så må jeg få satt den på høyttalende, for at jeg skal orke å snakke i telefonen. Lyd rett i øret er ikke behagelig, men personen i den andre enden har god tålmodighet, så det går.
Det var en telefonselger, jeg avbryter vedkommende og sier "beklager, men jeg har problemer med å høre deg, og så må jeg ha telefonen på høyttalende for å klare å snakke i telefonen, for jeg hører dårlig". "Ja men det gjør da ingen ting", "jeg kan bare snakke litt høyere jeg" sier vedkommende, og stemmen hans skjærer som kniver gjennom hodet. "Takk, men nei takk, jeg skal ikke ha noe" sier jeg og avbryter samtalen.
Formiddagen går og jeg tipper forover, sjangler og er helt ute av fokus opp til flere ganger.
Min kjære far kommer innom en tur, og han skal kjøre meg til butikken så jeg får handlet litt, er tom for det meste her. Må sjekke kontoen før jeg drar i butikken, så jeg logger meg inn på nettbanken, og som jeg tenkte, ingen sykepenger har kommet enda.
Ikke nok med at man er i dårlig form, men når pengene ikke kommer når de skal og regningene ligger i kø til betaling og det nærmer seg jul så gjør det noe med humøret.
Men, foreløpig så går det greit, må bare krysse fingrene for at de kommer inn snart.
Vel, da var det tur til butikken neste. Har dere tenkt over hvor mye lyd det er i en dagligvareforretning? Jeg er glad jeg har handlevognen å støtte meg til.
Det plinger i kasseapparatet, det piper når varer slås inn, det smeller når folk tar eller setter på plass en handlevogn, flaskeautomaten piper, en tom eske blir kastet på gulvet av en butikkmedarbeider som akkurat har lagt innholdet fra den i en hylle. Og prøv å gå mellom kjøleveggene og kjølediskene!!!! Det høres ut som motorene i disse er i ferd med å lette. Brødskjæremaskinen tygger seg gjennom et steinovnsbakt brød med dødsforakt og det revner nedover nakken når jeg river av en plastpose for å fylle den med litt frukt. Når jeg endelig er ferdig og skal betale får jeg pipelyden fra skanningen av varene helt innpå meg, en dame dytter til handlevognen min med sin vogn og det høres ut som det er en bestikkskuff som tømmes på et betonggulv.
Jeg sjangler ut av butikken sjeleglad for å være ferdig med den prøvelsen for i dag, og setter meg i bilen. Pappa hoster og det er som å få en knyttneve i øret.
Vel hjemme igjen er det bare å synke ned i stolen. Jeg sovner igjen, utmattet etter alle disse prøvelsene. Pipelyden fra tinnitus har nå nådd uante høyder, det er bare å prøve å få hentet seg inn igjen.
Middagen dropper jeg, orker ikke lage noe i dag, det ble en skive brød isteden, nå har jeg jo fått fylt opp igjen kjøleskapet med litt pålegg, så det er noe å velge i mellom i alle fall. Man får nyte det så lenge det varer.
Pus setter seg ned ved siden av stolen, mjauer og ser opp på meg, etter en liten stund snur han seg å setter seg med ryggen til. Han bare sitter der å venter på at jeg skal reise meg opp. Joda, helt klart noe han vil. Så jeg reiser meg, og han småtripper raskt foran meg ut på kjøkkenet. Hva, skal du ha mat nå igjen? Nei, det var visst ikke det, det er fortsatt mat igjen i skålen. Men, han legger seg ned på fillerya foran kjøkkenbenken, og vrir seg over på ryggen. Han vil kose, og han vil bli klødd på magen. Hvorfor i himmelens navn er ikke den katten min som andre katter, og kan legge seg i fanget? Neida, han skal ikke i fanget, han skal ligge på gulvet og ha "matmor" ned på alle fire ved siden av seg, slik at "matmor" må bøye seg og tryne i fillerya ved siden av han. Han maler så det durer. Ja, jeg hører han maler, men det er fordi jeg fortsatt har et øre som er friskt, og det er ikke så mye andre lyder rundt meg her jeg ligger rett ut på kjøkkengulvet.
Resten av kvelden skal nytes i godstolen, (for nå har pus tatt hele sofaen,) foran pc og TV, ikke prate med noen, bare se. For hvis jeg sitter rolig, ikke prater, ikke har for mye lyd, bare leser litt, bare skriver litt, så er ikke hverdagen så ille allikevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar