fredag 14. februar 2014

Testing, testing.....1-2-3, 1-2-3..

Det har alt blitt fredag og to dager siden jeg kom hjem fra et flott mestringskurs. Nå skal teori settes ut i praksis.

Tenkte jeg skulle gjort et forsøk i går, men omstendighetene gjorde at jeg skjøv det til siden. Det er så mye enklere å la være enn det å skulle presse seg selv til å gjøre noe man egentlig ikke har lyst til. Jeg vet ikke hvor mange gode dårlige unnskyldninger jeg har på lager, men de er mange og de er loslitte.

Fant bildet i ei Facebook-gruppe

Jeg bestemte meg for å tro litt på meg selv, og fant derfor ut at i dag var dagen for å prøve å kjøre bil igjen.

Som tenkt så gjort, eller det var egentlig ikke fullt så enkelt, for når jeg kom ut i garasjen så ville ikke bilen starte. Den har jo bare stått der siden sønnen min var hjemme på juleferie.

Men, med en snill pappa, så ble problemet løst, det vil si, han klarte å starte bilen min (med nøkkelen), noe jeg ikke klarte. Kan det ha vært det mine dårlige tro på meg selv som førte til at jeg ikke fikk start på bilen?

Vel, når den sto der med motoren igang så hadde jeg ikke den unnskyldningen lenger, så det var bare å sette seg bak rattet.



Jeg hadde en lang liste med ting som skulle ordnes. Vel, i alle fall tre ting.

Jeg skulle sende en pakke, jeg skulle handle mat og jeg skulle på apoteket.

Jeg kjørte ned til byen og ut til Eikli, tenkte det var greit å dra på Meny, for der er det post i butikk. Som tenkt så gjort. Litt skjelven når jeg kjørte gjennom Kongens gate. Følte meg slett ikke trygg på meg selv der, for det var mye trafikk og jeg måtte følge med på alle kanter. 

En smule uvel parkerte jeg utenfor butikken og gikk inn.

Jeg fikk sendt pakken, fant meg en handlevogn, og bet tennene sammen. Øredøvende støy i butikken fra alle kjøledisker, handlevogner og andre kunder. Lyden vrengte seg i øret og det pep og suste i ørene. Gulvet gynget og det var vanskelig å fokusere på varene i hyllene..Men, jeg fikk med meg det jeg skulle (pluss litt til), så tilfreds med meg selv pakket jeg varene og kom meg ut til bilen.

Den startet IKKE. Batteriet var fullstendig flatt. Det hadde jo ikke blitt opparbeidet noe strøm på det på den lille kjøreturen hjemmefra og til butikken.

En telefon senere så var min kjære pappa der med startkabler, slik at vi fikk ristet liv i den gamle sliter'n min.

Den eneste tanken jeg nå hadde i hodet var å komme meg hjem snarest mulig. Så apotek fikk være apotek. 

Jeg tok strake veien hjem, denne gangen uten å kjøre gjennom byen. E16 var et glimrende valg, her kunne jeg bare kjøre på uten å tenke på biler og gående som kunne komme fra alle kanter.

Jeg nærmet meg hjemme, og holdt meg fast i rattet. Knokene var hvite og jeg var svett i panna. Men, jeg kom meg helskinnet hjem og bilen ble parkert i garasjen.

En liten stund senere kom min kjære pappa etter. Da hadde han vært på apoteket for meg, og nå ville han sette bilbatteriet på lading.

Så nå i ettermiddag har vi da ligget på lading, både bilen og jeg. Sofaen var utrolig god når jeg kom hjem. Kjente jeg strammet kjevemusklene der jeg lå, så da var det bare å trå til med noen avslapningsteknikker, til jeg kjente at jeg slappet av i kjeve og nakke.

Kjenner nå at jeg er litt stolt av meg selv for å ha gjennomført kjøreturen. Og har lovet meg selv at jeg skal prøve igjen om ikke så mange dagene (hvis jeg får startet da).



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar