Det er fredag og jeg har en avtale i løpet av dagen.
Det beste å gjøre når man har en avtale er å starte dagen pent og forsiktig. En dusj med propp i øret og svake vannstråler, slik at det ikke bråker for mye.
Kaffen traktes mens jeg er i dusjen, for trakteren bråker så innmari sånn rett før den er ferdig, trekker liksom siste sukket hver eneste gang. Den puster og peser og stønner og bråker. Hoster som en gammel piperøyker og et kjempesukk til slutt, noe som fører til at jeg blir like overrasket hver gang jeg finner trakteren stående hel og pen på benken, og ikke smeltet sammen i en haug med plast og glass, som sakte drypper fra benkeplata og ned på gulvet.
Frokost, kaffe, en røyk (ute vel og merke), og hva i all verden er det bråket nede fra Follum? Det høres ut som de stamper ett eller annet i betong der nede...... Å nei, det var søplebilen som jobbet seg gjennom feltet, og akkurat nå sto den på den andre siden av huset mitt og dunket søppeldunkene for å tømme de. Ja ja, så feil kan man ta. Ikke bare var det noe helt annet jeg hørte enn det jeg trodde, lyden kom også fra en helt annen retning.
Hun har invitert meg med ut blant folk i dag. Vi skal ut å drikke kaffe, og "teste" påvirkningen fra omgivelsene.
Det ble med forsøket. Vi reiste opp til Ringerike Gjestegård, men med så mye mennesker som det var der inne da, så var det ingen grei plass å oppholde seg for noen av oss. Så det endte med at Grete kjøpte med baguetter og vi reiste hjem til henne. Ja ja, jeg var jo ute blant folk allikevel jeg. Jeg var ikke hjemme, og jeg var sammen med folk. Tusen takk for nydelig lunsj Grete.
Det ble en hyggelig lunsj, med mye snakk om Ringerike og Omegn Hørselsforening, og kassereren i foreningen tok også turen innom mens jeg var der.
Men sååååå sliten etterpå. Jeg kjente jeg hadde fått nok når jeg ble kjørt hjem. Mer enn nok.
Så, det ble noen timer på sofaen etterpå. Fortsatt noe svimmel, men oppreist nå. Det er så innmari frustrerende at det skal bli slik hver gang man er ute på noe, selv om det "noe" er i stille og rolige former.
Ja ja, jeg har hele helga å hente meg inn igjen på. Det var uansett en hyggelig lunsj og jeg setter umåtelig stor pris på den oppfølgingen og støtten som jeg har fått fra Grete.
Det er utrolig godt å snakke med noen som har hatt samme sykdom i mange mange år, og som ser dumt på meg når jeg sier at lyden av biltrafikk får det til å høres ut som om innholde i hodet blir sugd ut gjennom ørekanalen, men isteden svarer at "ja, jeg vet akkurat hva du mener".
Bare det er verdt den svimmelheten jeg vet kommer etter den "store" utskeilsen.
Men, jeg kjører sofa etterpå, og da går det helt fint å snakke litt i telefonen i løpet av kvelden også, når det kommer en oppringing fra ei venninne.
Jeg er heldig som har så mange herlige, gode, snille, omsorgsfulle mennesker rundt meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar