onsdag 22. januar 2014

Det var verdt det.....

Det var årsmøte i Ringerike og Omegn Hørselsforbund på mandag. 



Jeg hadde forberedt meg godt, med å hvile masse i forkant, men jeg glemte å ta med øreproppene mine.


Så når møtet var ferdig, og jeg hadde kommet meg hjem (blitt kjørt hjem), var det bare å innta horisontalen på sofaen.



Nattesøvnen ble det så som så med, da Mr eller Mrs Tinnitus holdt fløytekonsert i øret hele natta. Sov et par timer / våken tre-fire timer  / sov et par timer / våken tre-fire timer / sov et par timer / våken tre-fire timer....... og sånn gikk det helt til tirsdag kveld.

Men etter en GOD natts søvn, natt til i dag, så våknet jeg uthvilt og klar for denne dagens utfordringer.


Første utfordring var frokost og kaffe, og det gikk strålende. Brødskive med kyllingleverpostei og skiver av slangeagurk smaker godt, et glass appelsinjuice er supert. Og så en kopp kaffe da - BLÆHHHH

Joda, kaffen smaker godt den, men når man bruker mørkbrent kaffe og den har ettersmak som av varmt vann så blir det liksom så halvveis.

Sjekket facebook; så ut som om "alle mine" var på plass foran sine respektive skjermer. 

Men se der ja, en melding fra ei barndomsvenninne. 

"Hei vennen- Hvordan går det med deg? Uff tenker på deg, og vil ikke forstyrre deg, for jeg vet hvor "sliten" man blir når man ikke er seg selv, men nå kan jeg ikke la være :-) Trenger du hjelp til kjøring, handling i dag? Er ledig om så er"

Åhhhh, gullklump altså


Jeg hadde allerede avtalt med min far at han skulle kjøre meg til legen og butikken i morgen, men SKIKKELIG KAFFE!!!!! og noen å drikke den kaffen sammen med.

Så Bibbi kom opp med kaffe og vi hadde oss en skikkelig skravledag.

Ja jeg sa barndomsvenninne. Vi har vokst opp med mødre som var skolevenninner, så selv om det er noen få år mellom oss, så har jeg kjent Bibbi hele hennes liv (det samme kan ikke hun si :-) for jeg er eldst)

Her er vi på tur med foreldrene våre (min pappa som tar bilde)

og her er vi sammen med mammaene og brødrene våre

og her er vi på midten av 70-tallet, og se så fine i klea' da

Dessverre så ble det ikke slik at vi hadde så mye kontakt etter av vi ble voksne, men i de siste par årene så har vi hatt litt kontakt igjen, og vi har ingen problemer med å finne noe å snakke om. Hver gang så er det som om vi snakket sammen "i går". Kontakten er umiddelbart på plass igjen.


Gode venner for man aldri for mange av


Fikk denne tilsendt fra Bibbi etter besøket hennes i dag
Det er så sant, så sant

Etter besøket måtte jeg finne sofaen igjen, for hoi hvor det gikk rundt

Men det var verdt det, hvert eneste minutt med skravling med en god barndomsvenninne var verdt hvert eneste minutt på sofaen etterpå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar