Det har vært en ny uke og med den også nye muligheter (og utfordringer)

Nesten en uke har gått siden forrige blogginnlegg. Det kommer ikke av at jeg ikke har hatt noe å skrive om, men det har rett og slett ikke vært så greit å sette seg ned å skulle skrive noe. Jeg har hatt mer enn nok med å kommentere innlegg på facebook mellom alle "landingene" på sofaen pga svimmelhet.

Når det er sagt så må jeg også si at jeg har IKKE vært SÅ svimmel som tidligere, men om man er mye svimmel eller litt svimmel så ER MAN svimmel og ting fungerer ikke så godt.

Tirsdag fikk jeg lunsjbesøk av en god venninne, og det var veldig koselig.

Jeg fikk nydelige tulipaner

og om jeg sier at jeg fikk et hjerte av stein så missforstå meg rett

Vi spiste kylling og hadde en trivelig dag med litt skravling.

Sliten etter besøket? Et uforbeholdent ja, men som jeg har sag tidligere, 

slike stunder er verdt litt slit i etterkant.

På onsdag hadde jeg ingenting på timeplanen, 

men hadde en trivelig prat med ei venninne på telefonen på kvelden

Jeg er priviligert som har så mange gode venner.

Venner er i grunnen noe man aldri får for mye av.

Jeg har venner som ringer,

Jeg har venner som kommer på besøk
Jeg har venner som drar meg med ut blant folk

Jeg har venner som handler for meg

Jeg har venner som måker snø for meg

Jeg har venner som sender meg hyggelige sms

Jeg har venner som skriver koselige kommentarer på facebook

ALLE er like viktige for meg

Glad i dere alle

***********************************************************

Jeg har hele uken gått å gruet meg til fredag og MR undersøkelse,

og jeg fikk en stygg forutanelse når jeg kastet et blikk på kalenderen,

som henger på kjøkkenet, onsdag kveld.

Og hva ser jeg?

Det er ingen fredag 30. januar dette året

det finnes derimot en TORSDAG 30. januar.

En rask titt på brevet fra sykehuset bekrefter mistanken, 

himmel og hav, det er morgenen etter jeg skal til MR,

ikke fredag.

Hvor i all verden har jeg fått fredag fra?

En rask telefon til mine kjære foreldre for å omdisponere sjåførjobben jeg hadde

"tildelt" min kjære far (de hadde heldigvis ikke lagt seg enda når jeg ringte).

Og så grue seg, grue seg, grue seg.

Jeg spant rundt i senga i hele natt,

uten tanke for de sovetablettene jeg hadde fått fra legen.

Helt inntil klokka var 3 i natt, da husket jeg på dem, 

men da var det for sent å ta noe.

Og jeg som har skrytt av at det hjelper å ha dem liggende.

Ja ja, jeg kom meg til sykehuset i god tid før klokken 09:00 i dag tidlig.

Har dere noen gang tenkt over hvor mye støy det er i et ventilasjonsanlegg?

Jeg gikk bortover gangen, på vei til undersøkelsen

og støyen i gangen var formidabel

og det at jeg gruet meg til undersøkelsen gjorde

ikke saken noe bedre

Tikk takk tikk takk tikk takk

tiden nærmet seg

og jeg følte meg uvel

En hyggelig sykepleier stakk hodet ut fra en dør, 

kikket på meg og sa navnet mitt

Jeg svelget tung og reiste meg

Jeg skulle ha tatt den beroligende tabletten allikevel

Men det var så mange bivirkninger jeg ikke likte

og i samråd med sykepleier hos lege

hadde jeg kommet frem til at jeg skulle prøve uten

Vel, det var av med klokke, smykker, briller og klær

og jeg fikk en kledelig lyseblå bomull-skjorte

som rakk meg til akkurat under rumpa

Vakkert kan jeg tenke meg

Jeg hadde notert på rekvisisjonen (når jeg fylte ut personlige opplysninger)

at jeg hadde kjent tilløp til panikk ved forrige MR undersøkelse

Og sykepleierne var tålmodigheten selv,

ja det var to av dem, og like tålmodige begge to

Det var ikke måte på gode og trøstende ord

og jo mer forståelse de viste meg

jo verre ble det

jeg lå på benken der og skalv

og jeg kaldsvettet

og de snakket rolig, med blid stemme

dette går bra

og jeg ville skrike ut "NEI DET GJØR IKKE DET"

men jeg skrek ikke

Men redselen sto nok skrevet i hele ansiktet mitt.

Hva i himmelens navn er det å være redd for?

Maskinen ville ikke sluke meg

Den ville ikke bryte sammen rundt meg

Den ville ikke krympe og kvele meg

(bildet hentet fra synsvinkler.blogg.com)

Vel, jeg er nå egentlig ikke helt sikker på det siste der.

Det ble ingen MR-undersøkelse for min del i dag

Jeg venter på telefon fra sykehuset med informasjon om ny time

og da må jeg nok ty til beroligende midler i forkant

Føler meg en smule pinglete her jeg sitter nå,

men ut fra tilbakemeldinger jeg har fått på fb-statusen min

så er jeg ikke alene om å misslike den maskinen.

Håper på bedre lykke neste gang.

En hyggelig begivenhet i dag da, 

fikk telefon fra jobben i ettermiddag.

Ble invitert ned på kake i morgen

Ha en så god dag som dere kan kjære venner