Legebesøk

Mitt månedlige møte med fastlegen er gjennomført i dag.

Intet nytt

Men, det var vel ikke det som var målet med dagens besøk heller. Litt småprat, klaget på dårlig nattesøvn så jeg fikk sovetabletter (kanskje det hjelper å ha dem liggende i nattbordskuffen), det hjelper sikkert ikke på situasjonen at jeg ikke sover skikkelig, samt en ny sykemelding på nok en måned.

Frustrert???

JA VELDIG

Innom butikken en tur etterpå (hvor det også er apotek)

Kjøpt mat, kranglet meg gjennom butikkens mange støykilder fra pipende, summende kjøledisker til smelling av dører i kjølerommet ("meieriprodukt-rommet") støttet til ei handlevogn som skranglet og skrapte.

Flere av varene jeg skulle ha var utsolgt. Enda en grunn til frustrasjon

Apoteket - hente sovetablettene

Kjøpe tippelapper (må prøve å få inn noen ekstra kroner på kontoen, 

det koster å være syk)

Innom jobben med sykemelding

Ja, hva skjer'a? Noe nytt? Når er du tilbake? Er det noe du kan gjøre for å bedre situasjonen? Tar du imot råd og tips?

Og som svar på dette:

Ingenting, Nei, Vet ikke. Gjør mitt beste, JA

Jeg forstår hvorfor spørsmålene kommer. Men, jeg kan ikke svare noe mer nå enn hva jeg kunne for en måned siden. Jeg gjør det jeg kan, men det her tar tid. Mange ganger lurer jeg på om jeg vil bli i stand til å jobbe igjen. Bare jeg kunne plassert hodet mitt på andre mennesker sånn innimellom, så de kunne kjenne selv hvordan det er.

Det er vanskelig å forklare. Alt foregår jo inne i hodet mitt. Lydforvrengningen, pipelyden, svimmelheten (ja den synes jo da, når den er som verst), men ellers så synes det ikke utenpå at jeg er syk

Det er så mye enklere når man har gipset en arm eller lignende.

Jeg tviler ikke på at mine kollegaer og andre som står meg nær forstår at det her er et problem, og at jeg sliter med en sykdom. Ikke misforstå meg. Men, det hadde vært så mye enklere å si at : "Jeg skal ha denne gipsen i 8 uker og da er jeg tilbake for fullt"

Nå vet jeg ingenting. Jeg aner ikke når svimmelheten avtar. I informasjonsbrosjyrer jeg leser om sykdommen så står det at den brenner ut etter hvert, men at det kan ta 10-15 år!!!!!

Men, det finnes folk som har samme sykdommen som er i jobb.

Akkurat nå er jeg ikke istand til å jobbe, sånn er det bare.

Hyggelig venninne besøk i går, tre timer med koseskravling og jeg lå rett ut i tre-fire timer etterpå. Det sier seg selv at jobb da blir uoverkommelig.

Og hva gjør jeg så i mellomtiden? Jeg prøver meg. Jeg prøver å være ute blant folk, jeg prøver å konsentrere meg om oppgaver, jeg tester ut grensene mine, og jeg ender opp med å måtte legge meg, hver gang hittil.

Jeg skal på mestringskurs i februar og jeg håper og tror og krysser fingrene for at jeg skal lære noe nytting, noe jeg kan ta med meg videre der, noe som gjør at jeg kan "fungere" igjen.

Inntil da, jeg vet ikke

Det jeg vet er at jeg pr nå har presset meg nok, jeg må innta horisontalen.

Pipelyden i øret er i ferd med å ekskalere, jeg kjenner at dersom jeg ikke legger meg nå så vil jeg om kort stund snurre rundt i min egen lille karusell igjen. Jeg har presset lenge nok i dag.