Jeg kjenner jeg blir så innmari frustrert (sinna) noen ganger
På dagen i dag ringte jeg til min øre-nese-hals lege. Jeg hadde nemlig et spørsmål til henne om en undersøkelse jeg skal ha.
Vel, jeg fikk svar på det jeg lurte på, men når jeg først hadde henne på tråden, og hun spurte hvordan det gikk, så nevnte jeg at jeg hadde meldt meg på et mestringskurs for Mènière.
"Jeg synes du er veldig prematur" sa hun.
Jeg kjente haka datt ned på minst 3dje knapphull
Vel, jeg fikk svar på det jeg lurte på, men når jeg først hadde henne på tråden, og hun spurte hvordan det gikk, så nevnte jeg at jeg hadde meldt meg på et mestringskurs for Mènière.
"Jeg synes du er veldig prematur" sa hun.
Jeg kjente haka datt ned på minst 3dje knapphull
"Jeg har ikke sagt at du har Mènière" sa hun.
Nei-vel??
Første gangen jeg var hos henne så sa hun:
"Jeg er rimelig sikker på at du har fått Mènieres"
Andre gangen jeg var hos henne så sa hun:
"Det er nok Mènières du har fått"
Tredje gangen jeg var hos henne sa hun:
"Alt tyder på at det er Mènières du har fått"
I rapporten hun hadde sendt til fastlegen min, som han leste fra så sto det:
"Alt tyder på at pasienten har fått Mènières"
Jeg har fått informasjon om Mènières fra Hørselsforbundet, og alt som står der er så gjenkjennende. Av 10 punkter så kan jeg krysse av for 10 punkter.
I samtale med en bekjent som har hatt Mènières i 30 år, så kan hun fortelle meg at det jeg beskriver er så "rett på spikeren" når det gjelder hvordan Mènières oppleves.
Og så sier den legen at jeg er "PREMATUR"!!!!!!!!!!!!!!
For det første:
Hvem bruker ordet "prematur" i en slik samtale?
Mitt svar:
En person som ønsker å heve seg over andre
For det andre:
Hvorfor var det ikke bra at jeg hadde meldt meg på kurset?
Mitt svar:
Det var ikke øre-nese-hals-spesialisten som hadde foreslått det.
"Vel, jeg var i kontakt med fastlegen min først" sa jeg "jeg fortalte om kurset og han ba meg melde meg på"
"Ja ja, det kan jo være godt for så mangt et slikt mestringskurs" var svaret jeg fikk.
Si meg en ting; er det ikke lov å prøve å finne ut av problemene selv her i landet? Burde det ikke være bra at jeg prøver å gjøre noe for å mestre situasjonen og bli bra/bedre?
Eller skal jeg bare sitte i en stol hjemme å vente på at spesialisten kommer med forslag, og så skal jeg nikke med hodet å si, "ja det var bra, det skal jeg gjøre, siden du foreslår det"
Og hva med tidligere kommentarer jeg har fått: "du må utsette deg for lyd og situasjoner, du må sprenge grensene dine for å komme tilbake til jobb så raskt som mulig"
Ja, jeg sprenger grensene mine, jeg prøver etter beste evne. Jeg tar de grep jeg må ta for å få en bedre hverdag, slik at jeg kan fungere. Og så får jeg beskjed om at jeg er "prematur". BLÆH!!
%/%"#==="¤### grmph
Hjertelig takk for god motivasjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar